Økonomisk politikk

Finanskrisen: Markedssvikt eller styringssvikt?

Finanskrisen er ikke primært et resultat av at ”det uregulerte marked har sviktet”, slik Stoltenberg hevder. Boligfinansmarkedet i USA, som står sentralt i forståelsen av finanskrisen, er blant de mest regulerte markedene i verden. Civitas analyse viser at politikk og reguleringer har spilt en sentral rolle i forhold til alle de fire hovedfaktorene bak krisen. Den langsiktige løsningen på finanskrisen er derfor først og fremst bedre fungerende markeder uten forstyrrende inngrep fra myndighetenes side. Et stabilt marked krever sunne rammevilkår, slik som et stabilt pengevesen, fornuftige krav til kapitaldekning og bankreserver, og godt innsyn for myndigheter og markedsaktører.

Marius Gustavson

Publisert: 6. mars 2009

Denne Civita-rapporten tar for seg noen viktige faktorer som har bidratt til finanskrisen.

Vi finner at myndighetene, primært i USA, har gjort alvorlige feil (styringssvikt), særlig når det gjelder pengepolitikken, statsinngrep i boligfinansieringsmarkedet og gjennom andre uheldige reguleringer av finanssektoren. I tillegg har ubalanser i den globale økonomien spilt inn, blant annet som følge av makroøkonomisk politikk i USA og de fremvoksende økonomiene i Asia.

I finansnæringen har det blitt utøvd dårlig risikovurdering og håndverk, incentivstrukturer har virket kortsiktig og uheldig, og utviklingen av en betydelig ”skyggebankvirksomhet” har bidratt til å svekke den finansielle stabiliteten.

Til sammen har alle disse faktorene virket inn og lagt grunnen for den mest alvorlige finanskrisen i de industrialiserte landene siden den store depresjonen på 1930-tallet.

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Sløsing i Oslo kommune

Omfanget av sløsing, dårlig styring og svikt i både små og store saker gir grunnlag for å antyde at det er styringsproblemer på systemnivå i Oslo.

Økonomisk politikkNorsk politikk

Caroline HoffEdvard KunzendorfLinn SkyumMartin V. JonsterhaugMathilde Fasting

Bedrifter i front

Med prosjektet «Bedrifter i front» ønsker vi å vise at næringslivet ofte er de som går foran når det gjelder å løse viktige utfordringer. Eksemplene i denne rapporten viser alle det samme: Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.

NæringslivØkonomi og velferd

Rapport om bedriftseierskap, næringsaktivitet og skattebidrag

Målet med denne rapporten har vært å analysere omfanget av sysselsetting, skattebetaling og næringsaktivitet blant ulike eiergrupper i Norge, inkludert private norske eiere i formuesskatteposisjon.

FormuesskattNæringslivSelskapsskattNæringspolitikk

Raskere klimaomstilling, redusert risiko: Ny politikk for Norge i en verden som når Parismålene

Hvordan skal Norge håndtere klimarisikoen som følger med strammere klimapolitikk og akselererende global energiomstilling, og hvordan skal Norge best stimulere bærekraftig vekst innen nullutslippsnæringer? Les rapporten fra Klimaomstillingsutvalget, satt ned av WWF, Norsk klimastiftelse og Civita.

KlimaomstillingsutvalgetKlima og miljø

Mathilde Fasting

Skatt og samfunnsbidrag

Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Det teknologiske arbeidslivet

Denne rapporten gir et innblikk i de mange debattene rundt hvordan teknologien kan tenkes å virke inn på samfunnet, og da først og fremst på arbeids- og næringslivet. Hva er det egentlig som skjer når maskiner tar over arbeidsoppgaver og arbeidsplasser? Og er de endringene vi står oppe i nå vesensforskjellige fra tidligere tiders teknologiske sprang?

ArbeidslivØkonomi og velferd