Økonomisk politikk

Finanskrisen: Markedssvikt eller styringssvikt?

Finanskrisen er ikke primært et resultat av at ”det uregulerte marked har sviktet”, slik Stoltenberg hevder. Boligfinansmarkedet i USA, som står sentralt i forståelsen av finanskrisen, er blant de mest regulerte markedene i verden. Civitas analyse viser at politikk og reguleringer har spilt en sentral rolle i forhold til alle de fire hovedfaktorene bak krisen. Den langsiktige løsningen på finanskrisen er derfor først og fremst bedre fungerende markeder uten forstyrrende inngrep fra myndighetenes side. Et stabilt marked krever sunne rammevilkår, slik som et stabilt pengevesen, fornuftige krav til kapitaldekning og bankreserver, og godt innsyn for myndigheter og markedsaktører.

Marius Gustavson

Publisert: 6. mars 2009

Denne Civita-rapporten tar for seg noen viktige faktorer som har bidratt til finanskrisen.

Vi finner at myndighetene, primært i USA, har gjort alvorlige feil (styringssvikt), særlig når det gjelder pengepolitikken, statsinngrep i boligfinansieringsmarkedet og gjennom andre uheldige reguleringer av finanssektoren. I tillegg har ubalanser i den globale økonomien spilt inn, blant annet som følge av makroøkonomisk politikk i USA og de fremvoksende økonomiene i Asia.

I finansnæringen har det blitt utøvd dårlig risikovurdering og håndverk, incentivstrukturer har virket kortsiktig og uheldig, og utviklingen av en betydelig ”skyggebankvirksomhet” har bidratt til å svekke den finansielle stabiliteten.

Til sammen har alle disse faktorene virket inn og lagt grunnen for den mest alvorlige finanskrisen i de industrialiserte landene siden den store depresjonen på 1930-tallet.

Relatert

Hege MoenMathilde Fasting

NYTENKNING OM NAV – Forslag til løsning for økonomisk trygghet og flere i arbeid

Denne rapporten presenterer en ny modell for hvordan velferdssystemet kan bidra til at flere kommer i arbeid.

Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Maria Bakken

Stoltenberg-utvalget om global helse

De siste 25 årene har Norge bidratt til å etablere flere initiativer og organisasjoner som har medført betydelige framgang i global helse. Dette blir i dag utfordret. Hvordan kan Norge igjen bidra til bedre global helse frem mot 2050?

Bistand og utvikling

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Sløsing i Oslo kommune

Omfanget av sløsing, dårlig styring og svikt i både små og store saker gir grunnlag for å antyde at det er styringsproblemer på systemnivå i Oslo.

Økonomisk politikkNorsk politikk

Caroline HoffEdvard KunzendorfLinn SkyumMartin V. JonsterhaugMathilde Fasting

Bedrifter i front

Med prosjektet «Bedrifter i front» ønsker vi å vise at næringslivet ofte er de som går foran når det gjelder å løse viktige utfordringer. Eksemplene i denne rapporten viser alle det samme: Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.

NæringslivØkonomi og velferd

Raskere klimaomstilling, redusert risiko: Ny politikk for Norge i en verden som når Parismålene

Hvordan skal Norge håndtere klimarisikoen som følger med strammere klimapolitikk og akselererende global energiomstilling, og hvordan skal Norge best stimulere bærekraftig vekst innen nullutslippsnæringer? Les rapporten fra Klimaomstillingsutvalget, satt ned av WWF, Norsk klimastiftelse og Civita.

Klima og miljø

Mathilde Fasting

Skatt og samfunnsbidrag

Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter