Økonomisk politikk

"Den største politiske utfordringen er sannsynligvis prioritering. Knapt noen nordmenn husker en politisk situasjon der man virkelig har måttet prioritere på offentlige budsjetter. Men det kan bli realiteten om noen år," skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

"Redusert skattenivå gir avkastning i en mer robust og nyskapende norsk økonomi og høyere velstandsnivå. Det igjen bygger opp under skatteinntektene over tid," skriver Villeman Vinje hos E24.no.

Innretningen av skattesystemet er til diskusjon. Dagens skattesystem for både formue og eiendom har store svakheter. I denne rapporten, lansert i 2011, foreslås en reform av måten dagens skattesystem beskatter (men også i betydelig grad subsidierer) eiendom og formue på. Beskatning på arbeid og kapital bør reduseres, og økes på eiendom.

"NordMod er opptatt av at fagforeningsgraden og velferdsstaten er viktige for å få med arbeidslivet på de omstillingene som vil komme. Det kan det være mye i. Men det er også viktig å anerkjenne betydningen av en åpen økonomi med konkurranse og mangfold, hvis vi skal få til omstilling," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Som jeg har skrevet om i Har vi råd til fremtiden, er det produktiviteten som vil avgjøre hvor velstående vi blir, hva vi kan klare å finansiere, og hvordan vi best mulig kan omstille økonomien til å bli mer klimavennlig. Statsbudsjettet bør følges opp med en produktivitsforbedringsplan. Neste års budsjett bør vise oss hva som er gjort," skriver Mathilde Fasting.

"En synliggjøring av produktivitetsveksten i offentlig sektor er fornuftig av flere grunner. Det vil kunne hjelpe til med å prioritere og tydeliggjøre overfor velgerne hvilke valg fellesskapet egentlig har. I tillegg vil det synliggjøre det gode arbeidet som gjøres i offentlig sektor, som ofte helt urettmessig blir beskyldt for å være ineffektiv og unødig byråkratisk," skriver Kristin Clemet i DN.

"Kostnadene ved et eventuelt OL kan bli langt større enn selve OL: Et OL kan også bidra til å undergrave det politiske grunnlaget for de viktigste reformene framover. Det kan bli dyrt," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos NRK Ytring.

"Gode samfunnsinstitusjoner, gode reguleringer og rettferdige konkurransebetingelser er viktige fellesgoder og et resultat av politikk", skriver Kristin Clemet.

"Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden. Det beste vi kan gjøre, er å forsøke å beregne virkningen av ulike fremtidsscenarier og valg vi kan gjøre. Men alle som deltar i debatten, har én ting til felles: De kan i liten grad foreta beregninger selv. De er nødt til å stole på de beregningene Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå legger frem," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

" Tjenester som krever høy grad av spesialisering, og prosesser for å sikre rettssikkerhet, blir ikke alltid godt nok ivaretatt i de minste kommunene. Det er et stort behov for en omfattende kommunereform. Frivillighetslinjen som har vært ført til nå, må forlates. Det er Stortingets ansvar å sørge for at vi har en hensiktsmessig kommunestruktur," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der," skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.

"Å strupe kapitalismen vil kanskje redusere utslippene, men det vil også gi en rekke uheldige bivirkninger. Derfor må det legges til rette for å kombinere vekst og miljøvennlig adferd. Det er dessuten vanskelig å se hvordan de ekstreme omleggingene MDG tar til orde for kan la seg forene med at innbyggerne får ta frie valg," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i et svar til Rasmus Hansson.

"De nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Brennpunkt hadde bestilt, legger til grunn at det er dagens velferdsordninger som skal finansieres i fremtiden. Det er en helt urealistisk forutsetning," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv: "En kvalitativt god velferdsstat i fremtiden er mulig. Men det vil kreve større reformer på mange områder."

"En av de klare trendene i Europa etter finanskrisen, er at også røde regjeringer fører en blå politikk. Det blir ofte forklart med at krisen og budsjettrammene tvinger dem til det. I følge Fölster og Sanandaji kan en supplerende forklaring være at de ser at det fungerer og at det lønner seg i neste valg," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Det er en besnærende tanke at stor grad av likhet og omfordeling også bidrar til økonomisk vekst. Det er som å få i pose og sekk. Dessverre er det ikke enkelt å finne sammenhenger mellom graden av ulikhet og økonomisk vekst," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg om IMFs ulikhetsanalyse.

Chiles formidable økonomiske vekst er tuftet på markedsvennlige reformer, skriver Eirik Løkke i Finansavisen.

"Forslaget om en moderat endring av reglene om midlertidige ansettelser er langt fra noe eksempel på brutal høyrepolitikk. Det er tvert imot en reform som er bra for omtrent alle parter. Men regjeringen kan likevel komme til å tape debatten hvis den fortsetter å la hensynet til en ”ryddig prosess” gå foran en troverdig og helhjertet argumentasjon for reform," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Det eksepsjonelt velfungerende norske liberaldemokratiet kom til under forutsetning av at Arbeiderpartiet forlot planøkonomi og antiparlamentarisme, til fordel for blandingsøkonomi og parlamentarisme, og at Høyre ble et folkeparti. Velferdsstaten kom til i skjæringspunktet mellom to fløyer som påvirket hverandre gjensidig til et moderat sosialdemokrati og en sosialliberal høyreside," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Den liberale markedsøkonomien vil ikke løse alle utfordringer, men det er det beste middelet vi har for å avskaffe globale fattigdom. Det kan gi flere milliardærer – men det er en liten pris å betale for en verden uten ekstrem fattigdom," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Under Arbeiderpartiets kritikk av opposisjonen ligger en årelang definisjonskamp; kampen om å bli kreditert æren for sosiale og demokratiske fremskritt. Hvem bygget Norge slik vi kjenner det i dag, vår velferd og det liberale demokratiet?

"Halse mener at ideen om synergi mellom økonomisk vekst og demokrati har fått seg en alvorlig knekk ved eksempelet Kina. Men husk at Kina frem til Deng Xiaopings økonomiske reformer var et folkemorderisk regime. Forskjellen på da og nå er altså betydelig, selv om vi sammen bør forstette og legge press på Kina i menneskerettighetsspørsmål. Da gjenstår det å håpe på at Halse er enig i at en mer statsstyrt økonomi ikke er veien å gå for Kina," skriver Bård Larsen i VG.

"Rikdommen har gitt oss et samfunn med enorme muligheter. Ingen har noen sinne hatt større muligheter til å velge en livsvei som gir mening. Men valgfrihet forplikter og henger nøye sammen med ansvar – både for den enkelte, i relasjon til andre og for samfunnsfellesskapet. Vi har også et ansvar for andre enn oss selv. Vi kan selve velge hvordan vi vil bruke de mulighetene Norge nå har," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Kalle Moene gjør stadige forsøk på å omfavne Adam Smith. Det er riktig at nyere lesning av Smith og hans livsprosjekt stadig avdekker flere nyanser og sammenhenger, men å tillegge ham meninger som en god norsk sosialdemokrat blir feil," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Arbeiderbevegelsens arkiver er et offentlig gode som er godt ivaretatt og brukes av mange. Det er altså av hensyn til nasjonen og ikke til arbeiderbevegelsen at det bør støttes offentlig," skriver Bård Larsen hos Aftenposten.

"To budsjetter med lik oljepengebruk kan ha forskjellig pressvirkning på økonomien. Det er fordi budsjettpenger virker ulikt på økonomien, avhengig av hva som er prioritert," skriver Villeman Vinje i Aftenposten. "Det er lov å håpe at budsjettet for 2014 blir det første skrittet på veien tilbake til handlingsregelens opprinnelige intensjon."

"Er økt pengebruk synonymt med vellykket politikk? På kulturfeltet så vel som andre felt, har den påtroppende regjeringen en mulighet til å utfordre mantraet om at god politikk er synonymt med stadig større offentlige budsjetter," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"En vekst- og skattelettefokusert politikk, som øker oljepengebruken i forhold til Stoltenberg II-regjeringens tolkning, vil innenfor handlingsregelens fleksible ramme være ansvarlig. Det vil også ha bivirkningene at konkurranseevnen og til norske bedrifter og arbeidsplasser vil styrkes, samtidig som grunnlaget for fremtidig offentlig velferd trygges," skriver Villeman Vinje hos E24.

"Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover," skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.

"Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten.

Blir det ikke noen synlige valgfrihetsreformer med ny regjering, blir skuffelsen stor hos et flertall av av befolkningen.Velgerne vil ha mer valgfrihet, men hvilken regjering vil gi oss mest, skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"Ulik politikk vil i større eller mindre grad legge til rette for valgfrihet, og dermed for borgernes muligheter til å velge livsvei. Om vi skal ta holdningsendringene på alvor, bør det være rom for mer valgfrihet med den nye regjeringen," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Den amerikanske ambassadøren Barry White innledet om det økonomiske forholdet mellom USA og Norge og tok opp fremtidige utfordringer og muligheter for samarbeidet. Se film fra møtet her!

"Den norske modellen har aldri har vært en statisk modell - antageligvis er det dynamiske elementet, og det faktum at vi tverrpolitisk har evnet å bli enige om varige reformer, en viktig forklaring på suksessen. Man burde således ikke frykte at reformer truer modellen. Den største trusselen mot den norske modellen er status quo - i frykt for ikke å bli gjenvalgt," skriver Eirik Løkke i BT.

"En regjering som velger å spare gjennom skatteletter, kan på ansvarlig vis over en stortingsperiode legge budsjettrammene nær 4-prosentsregelen. Det øker handlingsrommet. Handlingsregelen bygger på at sparing til utfordrende tider skal skje både på offentlig og privat hånd. En ansvarlig regjering bør gjenopprette den balansen," skriver Villeman Vinje i Finansavisen.