Økonomisk politikk

"Arbeiderbevegelsens arkiver er et offentlig gode som er godt ivaretatt og brukes av mange. Det er altså av hensyn til nasjonen og ikke til arbeiderbevegelsen at det bør støttes offentlig," skriver Bård Larsen hos Aftenposten.

"To budsjetter med lik oljepengebruk kan ha forskjellig pressvirkning på økonomien. Det er fordi budsjettpenger virker ulikt på økonomien, avhengig av hva som er prioritert," skriver Villeman Vinje i Aftenposten. "Det er lov å håpe at budsjettet for 2014 blir det første skrittet på veien tilbake til handlingsregelens opprinnelige intensjon."

"Er økt pengebruk synonymt med vellykket politikk? På kulturfeltet så vel som andre felt, har den påtroppende regjeringen en mulighet til å utfordre mantraet om at god politikk er synonymt med stadig større offentlige budsjetter," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"En vekst- og skattelettefokusert politikk, som øker oljepengebruken i forhold til Stoltenberg II-regjeringens tolkning, vil innenfor handlingsregelens fleksible ramme være ansvarlig. Det vil også ha bivirkningene at konkurranseevnen og til norske bedrifter og arbeidsplasser vil styrkes, samtidig som grunnlaget for fremtidig offentlig velferd trygges," skriver Villeman Vinje hos E24.

"Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover," skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.

"Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten.

Blir det ikke noen synlige valgfrihetsreformer med ny regjering, blir skuffelsen stor hos et flertall av av befolkningen.Velgerne vil ha mer valgfrihet, men hvilken regjering vil gi oss mest, skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"Ulik politikk vil i større eller mindre grad legge til rette for valgfrihet, og dermed for borgernes muligheter til å velge livsvei. Om vi skal ta holdningsendringene på alvor, bør det være rom for mer valgfrihet med den nye regjeringen," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Den amerikanske ambassadøren Barry White innledet om det økonomiske forholdet mellom USA og Norge og tok opp fremtidige utfordringer og muligheter for samarbeidet. Se film fra møtet her!

"Den norske modellen har aldri har vært en statisk modell - antageligvis er det dynamiske elementet, og det faktum at vi tverrpolitisk har evnet å bli enige om varige reformer, en viktig forklaring på suksessen. Man burde således ikke frykte at reformer truer modellen. Den største trusselen mot den norske modellen er status quo - i frykt for ikke å bli gjenvalgt," skriver Eirik Løkke i BT.

"En regjering som velger å spare gjennom skatteletter, kan på ansvarlig vis over en stortingsperiode legge budsjettrammene nær 4-prosentsregelen. Det øker handlingsrommet. Handlingsregelen bygger på at sparing til utfordrende tider skal skje både på offentlig og privat hånd. En ansvarlig regjering bør gjenopprette den balansen," skriver Villeman Vinje i Finansavisen.

"Utfordringene som beskrives i perspektivmeldingen løses dessverre ikke av ”kutt i byråkratiet”. Regjeringen på sin side er uvillig til å diskutere høyere skatt. Nettopp derfor trenger debatten journalister som evner å gjøre langsiktige utfordringer relevante i valgkampen. Så vidt jeg kan bedømme er dette nesten totalt fraværende i valget," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

"Finanskrisen åpnet en mulighet til å bruke mer penger. Det kan være riktig å drive motkonjunkturpolitikk, men det er ikke likegyldig hva man bruker penger på. De rødgrønne, men også resten av Stortinget som støttet opp om pengebruken, kan kritiseres for å ha vært mer opptatt av kortsiktige tiltak fremfor tiltak som kunne sikret langsiktigheten og bærekraften i økonomien," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i BT.

De norske velferdsordningene utgjør en viktig del av den norske samfunnsmodellen. Derfor er det viktig å vite hvordan velferdsordningene er blitt etablert, og hvordan partiene har argumentert for dem. Dette notatet gir en kort oppsummering av de viktigste milepælene i norsk velferdsutvikling.

"Kommentatorer har rett i at oljerikdommen bidrar til at vi ikke må gjennomføre reformer i dag. Og det at vi ikke er tvunget i dag, bidrar igjen til at det er vanskelig å gå inn for reformer i morgen. Men hvis vi alltid skal vente med reformer til vi må, styres samfunnet mer av samfunnsøkonomiske realiteter enn av demokrati," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Heldigvis har ungdomspartilederne skjønt det, og foreslår reformer. Det er ungdommene som er utålmodige. De vil gjennomføre reformer mens vi ennå er i en overskuddssituasjon. De etablerte politikerne ser heller ut til å skyve problemene foran seg. Da blir det demografien, i kombinasjon med et dårligere oljemarked, som vil tvinge frem reformer," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.

"Sammenslåing av kommuner er et av svarene på de utfordringene og oppgavene kommunene står overfor fremover", skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Det er viktig å huske at den norske, og nordiske, modellen ikke bare er bygget på velferdsstat, fagforeninger og reguleringer av arbeidslivet, men også på en velfungerende markedsøkonomi", skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

"Etter Frp-landsmøtet har det igjen oppstått en debatt om «den norske modellen». Hva kjennetegner den? Hva gjør at vi, sammenlignet med andre land, lykkes så godt?", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad.

Erik Solheim, nå leder av OECDs utviklingskomité, og Kristin Clemet, leder i Civita, diskuterer og forklarer den nordiske modellen i NRK Søndagsavisa. Hør klippet her. Se også Civita-notat nr. 7 2011 om den nordiske modellen.

"Universitetets aula var stappfull av folk som ville høre Stiglitz’ foredrag. Han begynte med å sette det hele i et historisk perspektiv: Dagens finanskrise er den verste økonomiske krisen siden The Great Depression. I foredraget presenterte nobelprisvinneren sitt syn på de underliggende årsakene til finanskrisen, ispedd mange harde spark til finansnæring, reguleringsmyndigheter og banksjefer," skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Kombinasjonen av rikdom og likhet, av kapitalisme og en sjenerøs velferdsstat, av kollektive ordninger og stor individuell frihet karakteriserer de nordiske landene. I valgkampen kommer vi til å høre mye om den norske eller nordiske modellen. Venstresiden vil forsøke å etterlate inntrykk av at det er de som har skapt modellen, og at andre vil ødelegge den. Så her er noen fakta om modellen," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Finansavisens Ole Asbjørn Ness omtaler ofte Civita og meg negativt. En av omtalene sto å lese 10.5. Bakgrunnen er beregninger SSB har foretatt. Ness’ påstand er at vi ikke har forstått disse og derfor gjengir SSB feil, og at sannheten er helt motsatt. Men det er den ikke," skriver Kristin Clemet i Finansavisen. Clemet svarer også om debatten om Regjeringens handlingsrom.

"Den nordiske modellen er hele tiden i endring og under påvirkning fra både politikken og internasjonale utviklingstrekk, partier og organisasjoner. Reformer som gjør velferdsstaten bærekraftig over tid, er nødvendig, dersom man i hovedsak vil opprettholde velferdsordningenes utforming og omfang," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Den store utfordringen, som partiene i liten grad kommer til å adressere i valgkampen, ei heller Høyre, handler om at velferdsstaten er underfinansiert. Det er derfor beklagelig at Høyre ikke ber om et klart mandat fra velgerne om reform," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.

Denne rapporten tar for seg ulike effektiviseringsmuligheter innenfor samferdselssektoren og vurderer alternative organiserings- og finansieringsmodeller, og tiltak for å effektivisere planleggingsprosessen. Rapporten viser at vi kan få mer bane og vei realisert på kortere tid og på en mer kostnadseffektiv måte, dersom modellene tas i bruk.

Alle partier snakker om betydningen av å investere i samferdsel. Hva skal til for at vi skal kunne investere mer, planlegge bedre og gjennomføre samferdselsprosjektene mer effektivt? Hvem har de beste løsningene, og hva mener næringslivet? I panelet var samferdselsminister Marit Arnstad (Sp), leder i FrP Siv Jensen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund. Se film fra frokostmøtet her.

"Arbeiderpartiets Hilde Singsaas mener (Dagsavisen 23/4) at jeg tar feil når jeg skriver at statsbudsjettet har økt med 400 milliarder kroner siden 2005. Dette er ikke feil. Selv Singsaas skriver at det «i og for seg er riktig»," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen, i debatten om statsbudsjettet.

Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. De foreløpige resultatene er lovende, men potensialet for konkurranse er langt større. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.

"Åtte år med flertallsregjering har ikke gitt oss de nødvendige reformer. Nå viser regjeringens egen perspektivmelding at dagens kurs ikke er bærekraftig, og at det etter valget trengs en ny kurs. Derfor blir det spennende å se om Arbeiderpartiets landsmøte igjen finner tilbake til sin sosialliberale reformvilje, eller om partiet vil fortsette kampen for status quo," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Mathilde Fasting deltok i dag i Politisk kvarter på NRK P2. Der ble en ny rapport fra Fafo om den nordiske modellen diskutert. Hør innslaget her.

"Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp, og det er mye liberalt å finne i de borgerlige partienes forslag til partiprogrammer. Her er fem forslag til fullt gjennomførbare valgfrihetsreformer, dersom partiene vil", skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Det sosialdemokratiske synet på frihet skiller seg fra et liberalt syn. "Fellesgodene er redskaper for frihet", sier Arbeiderpartiet. Premisset var at man ved å styrke staten også styrket folks mulighet til å ta de valg de ønsket. Men tilliten til menneskers evne til å gjøre egne valg er ofte lav. Mangfoldets rammer er gitt," skriver Mathilde Fasting i Demokraten, i et svar til Aps Raymond Johansen.

"Flertallet av norske journalister sympatiserer med den politiske venstresiden," skriver Eirik Løkke hos Minerva: "Diskusjonen dreier seg stort sett om behovet for langsiktige reformer, aldri forslag om kortsiktige kutt. Nettopp derfor vil jeg hevde at venstresiden langt på vei har lykkes med å få problemformuleringsprivilegiet, hvor et av problemene alltid later til å være at det mangler penger."