Kunnskapsløst om norsk næringsliv
Frode Jacobsen (Ap) sier at han ikke forstår våre regnestykker, og at vi er useriøse. Jacobsen selv minner om gutten som regnet ut at han var eldre enn faren sin.
Publisert: 3. mai 2023
Det er merkelig at Arbeiderpartiet, som har skrytt av at de skal «ta de rike», ikke vil være ved det når de har gjort det.
Faktum er at eierbeskatningen har økt så voldsomt at det svekker norskeide private bedrifter og jager kapital ut av landet. Næringslivets tillit til regjeringen er på et lavmål, og det er skapt en svært uheldig uforutsigbarhet og usikkerhet om hvilken politikk som vil bli ført fremover.
Man skulle tro at det ville bekymre et seriøst næringsparti som Arbeiderpartiet, men det gjør det tydeligvis ikke. I stedet fortsetter Jacobsen å bagatellisere virkningen av egen politikk.
Jacobsen medgir i sitt innlegg 28. april at formuesskatten på næringseiendom er høyere i dag enn den var i 2013. Det er bra.
Men det er feil at næringseiendom bare utgjør 0,3 prosent av formuesskattegrunnlaget. Jacobsen har antagelig feillest kilden sin, men det er illevarslende at det ikke ringer noen bjeller når han kommer frem til et så usannsynlig tall.
Det riktige er at formuesskatt på næringseiendom utgjør hoveddelen av all formuesskatt på næringskapital.
Et anslag som kan regnes ut på grunnlag av et svar fra Finansdepartementet til Arbeiderpartiet i 2020, antyder at næringseiendom utgjør rundt 70 prosent av all formuesskatt på næringskapital. Det er liten grunn til å tro at andelen er særlig annerledes i dag.
Årsaken til at Jacobsen har kommet frem til et helt annet tall, er antagelig at han kun har regnet med direkte eid næringseiendom og ikke de næringseiendommene som inngår i aksjeformuene til unoterte selskaper, som er den vanligste måten å organisere eierskap av næringseiendom på.
Jacobsen nekter fortsatt å se formuesskatten og utbytteskatten i sammenheng. Vi kan ikke tvinge ham til å gjøre det, men vi tror at det er denne typen retoriske knep som skaper mistillit mellom næringslivet og regjeringen.
De som eier norske bedrifter, kan regne, og de må, i motsetning til Jacobsen, forholde seg til realitetene.
Jacobsen prøver å dekke over at det var en vesentlig uenighet om formuesskatten i forbindelse med skattereformen av 2004–06. Den borgerlige regjeringen mente at det var en forutsetning at formuesskatten ble trappet ned og fjernet. Venstresiden valgte å beholde og skjerpe formuesskatten, særlig på næringskapital.
Nå skriver Jacobsen at den reduserte selskapsskatten og den økte utbytteskatten gir omtrent samme skatt som før. Det kan diskuteres. Han glemmer uansett å nevne at dette bare gjelder norske bedriftseiere. Utenlandske og offentlige eide bedrifter har fått redusert skatt. Og igjen overser han formuesskatten.
Jacobsen gjentar påstanden om at kapitalbeskatningen på næring ikke er spesielt høy i Norge, enda han må vite at det er beskatningen av hus og hytter som er spesielt lav i Norge, ikke skatten på næring. Petter Bjerksund, Guttorm Schjelderup og Floris Zourman fra NHH beskrev det slik for noen få dager siden: «Samlet skatt på eier og selskap i Norge ligger 13,5 prosentpoeng høyere enn i landene vi bør sammenligne oss med. Norge er på feil vei» (innlegg i DN 27. april).
Jacobsen prøver seg på en stråmann når han skriver at vi må «erkjenne at den drastiske formuesveksten i Norge de siste ti årene har bidratt til veksten i formuesskatteinntektene». Selvfølgelig har den det. Ekstremt lave renter har ført til at formuene økte. Men det er ikke rentefallet alene som har bidratt til at eierbeskatningen nå er skyhøy for svært mange.
Regelendringer har ført til klar vekst i det reelle skattegrunnlaget.
Jacobsen gjengir oss feil om hvordan formuesskatten kan antas å påvirke andelen utenlandsk eierskap i Norge. Men her skal vi likevel gi Jacobsen et poeng: Også fra utenlandske investorer meldes det nå om skepsis til å investere i Norge. De slipper riktig nok formuesskatt, men økt politisk risiko trekker i motsatt retning.
Jacobsen prøver å dreie debatten bort fra eierbeskatningen og over på ulikhet. Det er et viktig tema, men vi er ikke enige i at det er lurt å forsøke å bekjempe ulikhet ved å gjøre det vanskeligere å skape lønnsomme arbeidsplasser i Norge.
Private bedrifter er dessuten mye flinkere enn offentlig sektor til å rekruttere og inkludere folk som står utenfor arbeidslivet.
Til slutt: Jacobsen forsøker å skape inntrykk av at Civita er en slags enslig svale som nå vil gjøre noe med eierbeskatningen som rammer private norskeide bedrifter. Men det stemmer ikke.
Alle de borgerlige partiene har lovet å redusere eierbeskatningen. På KrFs landsmøte sist helg ble det vedtatt å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Også Senterpartiet vedtok på sitt landsmøte å redusere formuesskatten.
Innlegget var publisert i DN 2. mai 2023.
Relatert
Rikere på papiret, men ikke når skatteregningen kommer
Lytt til oppdretterne med interesse, men også med sunn skepsis
Uforståelig at Høyre vil ha lakseskatt à la Færøyene
Påstander om feil blir ikke riktige av at de gjentas
Skape for å dele
