Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Næringsliv

I et demokrati er mangfold og pluralisme viktig

Flere finansieringskilder enn staten er sunt. Det skaper mangfold og spredning av makt.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 27. mai 2023

Dagsavisen mener i en lederartikkel 19. mai at det er galt at rike mennesker gir bort pengene sine. Men filantropi kan bidra til å fremme desentralisering og maktspredning.

Bare i 2019 delte de allmennyttige stiftelsene ut 5,8 milliarder kroner. Stiftelsene i Norge deler altså ut milliarder av kroner til samfunnsnyttige formål hvert år.

Etter årtusenskiftet har stiftelseslandskapet i Norge endret seg ved at det er blitt opprettet flere større pengeutdelende stiftelser, og flere stiftelser har fått utvidet sin kapital med bidrag fra enkeltpersoner eller familier. Denne utviklingen innebærer blant annet at ideelle organisasjoner har fått flere inntektsmuligheter – uavhengig av staten.

På grunn av stiftelsers frie stilling, kan de bidra til nyskaping i offentlige og private tjenester gjennom å spisse tema, satsinger og nye former for samarbeid. Slik kan de bidra til å løse morgendagens utfordringer på velferdsfeltet.

Innovasjon oppstår i et mylder av aktører – når en haug med mennesker tenker forskjellig. Hvis de tenker minst mulig forskjellig, som følge av for streng regulering av hvilke rammer de kan tenke innenfor, blir det mindre innovasjon. Jo strammere finansieringen og dermed kravene blir, jo mindre nytenkning og innovasjon blir det på velferdsfeltet.

Mer uavhengig kapital gir større frihet og uavhengighet fra det offentlige, som igjen skaper mer nytenkning og innovasjon.

Sjansen for at større private formuer blir til nye stiftelser i fremtiden, og/eller tilfører eksisterende stiftelser mer midler, er store. Velstående mennesker og familier ønsker ofte å gi noe tilbake til storsamfunnet. Dette tyder historien og utviklingen etter tusenårsskiftet på.

Disse stiftelsene er ikke nødvendigvis interesseorganisasjoner som ønsker noe i retur. De kan representere en selvstendig kraft, som kan være avgjørende for å styrke sivilsamfunnet og ideelle organisasjoner i møte med velferdsstatens utfordringer.

Dagsavisen ser ut til å innvende at flere midler utdelt av stiftelser er en udemokratisk og uheldig utvikling, fordi velstående aktører heller bør betale mer skatt, slik at valgte politikere kan fordele midlene fremfor at disse aktørene gjør det selv.

Men det er sunt med flere finansieringskilder. Det skaper mangfold og pluralisme. Det skaper maktspredning.

Stiftelser og ideelle aktører er dessuten viktige sivilsamfunnsaktører. Et levende sivilsamfunn blir ofte trukket frem som en nøkkel for å fremme sosial kapital. Sosial kapital blir ofte brukt som en forklaringsvariabel for gunstige sider ved et samfunn, som økonomisk vekst, solidaritet og godt styre.

Teksten er publisert i Dagsavisen 25.5.2023.

Publisert: 25. mai 2023
Filantropi
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

helse lege
Kristin Clemet

Trenger vi egentlig et avkommersialiseringsutvalg?

Det er forstemmende å se med hvilken iver regjeringen motarbeider de private aktørene som vi høyst sannsynlig ikke kan greie oss uten i det lange løp.
Private i velferdenØkonomi
industri
Skjalg Stokke Hougen

Industri og forsvar er det Europa trenger

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.
InternasjonaltPolitikk og samfunnGlobalisering
Kristin ClemetMathilde Fasting

Aps Frode Jacobsen går i ring

Arbeiderpartiets fremste skattepolitiker har avslørt at han ikke aner hvordan norsk næringsliv ser ut.
FormuesskattSkatt og avgifter
skole lærer
Kristin Clemet

Tiltak mot lærermangel

Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).
Utdanning og forskning
Omsorg, eldre, lege, hender
Hege MoenMathilde Fasting

Kan trykket på fastlegeordningen lettes fra utsiden?

Dagens velferdssystem utnytter ikke de positive ressursene som ligger til den enkelte bruker. Vi tror at en enklere velferdsmodell kan forebygge helseplager, frigjøre flere offentlige ressurser – og avlaste fastlegene.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Aslak Versto Storsletten

Det offentlige klarer ikke la være å sløse penger.

Subsidiekulturen fører gang på gang til økte kostnader på offentlige prosjekter. Det grønne skiftet er et godt eksempel.
Økonomisk politikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo