Formuesskatt

Rikere på papiret, men ikke når skatteregningen kommer

At venstresiden til stadighet hevder norske formuer har økt, betyr ikke at det er riktig, bare at man gjentar noe som ikke stemmer.

Mathilde Fasting

Publisert: 4. mai 2023

Statssekretær i Finansdepartementet, Erlend Grimstad, skriver i VG (15.4) at det er enkelt å lykkes med å bli rik i Norge, og at det blir stadig flere milliardærer. Han påpeker videre at de nominelle inntektene til staten fra formuesskatten har økt med om lag 16 milliarder kroner fra 2013 til 2023, og at det først og fremst skyldes at formuene har økt, ikke endrede skatteregler. Han sier det samme som næringsminister Jan Christian Vestre, stortingsrepresentant Frode Jacobsen fra Ap og Kari Elisabeth Kaski fra SV. Alle har i ulike debattinnlegg og debatter på TV og radio hevdet det samme. Det betyr ikke at de har rett, bare at de gjentar noe som ikke stemmer.

Jeg mener at de økte formuene, som det betales formuesskatt av, skyldes tre forhold: lave renter, regelendringer og suksess i noen bransjer. Det er særlig næringseiendom som er utslagsgivende. Formuesskatt på næringseiendom utgjør om lag 70 prosent av all formuesskatt på næringskapital.

For å illustrere det første punktet: I Oslo sentrum var yielden (netto leieinntekter i prosent av eiendomsverdiene) 5,25 prosent helt frem til februar 2014, deretter sank den helt ned til 3,3 prosent i oktober 2022, før den nå er på vei opp igjen. Yielden følger mer eller mindre Norges Banks rentenivå. Rentenivået var 2,25 prosent frem til november 2011 og sank så til 0,05 prosent i september 2021. Nå er renten på vei opp, noe som normalt gir lavere verdsetting av realverdier som eiendom og aksjer, alt annet likt.

Når yielden faller, betyr det at verdien på eiendommen stiger mer enn leieprisene. Logikken er enkel: Lavere rente gjør det billigere å låne og reduserer renteinntekter fra sikre plasseringer. Da kan investor by opp prisene på eiendommene. Hvis man gjør et enkelt regnestykke hvor man legger til grunn et evighetsperspektiv, og sier at avkastningskravet blir halvert, så vil en halvering av yielden bety at eiendomsverdien er doblet. Effekten for innbetaling av formuesskatt er veldig sterk. Noe tilsvarende får en også på aksjer, selv om sammenhengen der ikke er like sterk på grunn andre markedsforhold som vil påvirke.

Når verdier på eiendommer som ligger i unoterte aksjeselskaper skal beregnes til skatteligningen, brukes den årlige fastsatte kapitaliseringsrenten. Den er basert på rentenivået. Kapitaliseringsrenten er den faktoren som man multipliserer leien (minus drift) med for å få ligningsgrunnlaget. Lav kapitaliseringsrente gir høy eiendomsverdi. Mange eiendommer som ligger utenfor store byer har opplevd en svært høy verdiøkning på papiret, uten at driften som er knyttet til eiendommen, har endret seg og heller ikke leieinntektene. Selv om verdien på eiendommen går opp, som følge av de lave rentene, har ikke nødvendigvis leien fulgt etter. Med andre ord, formuesverdien og skatten stiger, men det skyldes i hovedsak ikke økte inntekter. For mange næringsdrivende har næringsinntektene i samme periode vært stabile eller negative grunnet utfordrende tider, noe som gjør at skadevirkningene av formuesskatten på økonomien har økt.

Det neste punktet er regelendringene. I 2013 var verdsettelsesrabatten på næringseiendom 50 prosent. Det var 100 prosent fradrag for lån. Med normal belåning av en næringseiendom kjøpt med en realformue kunne formuesverdien bli liten eller null. Med Solberg-regjeringens verdsettelsesregler ble både næringseiendom og tilhørende gjeld verdsatt til 55 prosent. De følgende årene ble verdsettelsesrabattene redusert. I 2016 var grunnlaget 80 prosent, det vil si at det kun var 20 prosent rabatt. To år senere var rabatt på aksjer også 20 prosent, det vil si som for næringseiendom og aksjer. De neste årene ble rabattene igjen økt og var på 45 prosent i 2021. Nå er de tilbake på 20 prosent, det vil si at grunnlaget for aksjer og eiendom nå er 80 prosent. Samtidig er satsen økt til 1,1 prosent for formuer over 20 millioner kroner.

Rentenivået og regelendringene har dermed hatt svært stor betydning for formuesverdiene, særlig knyttet til næringseiendom. Finansdepartementet har ikke gitt oppdaterte anslag på hvor mye av ligningsgrunnlagene som er knyttet til næringseiendom, men alle bedrifter og menneskene som arbeider der, trenger tak over hodet, plass til maskiner, til utsalg og til varelagre.

Som de to tidligere statssekretærene i Finansdepartementet fra Høyre, Jon Gunnar Pedersen og Tore Vamraak, nylig skrev i et innlegg i DN: «effekten har vært undervurdert i provenyberegningene som Finansdepartementet gjennomførte underveis og i etterkant.» Videre skriver de at modellene Finansdepartementet benytter for å beregne effekter av regelendringer, ikke tar hensyn til «mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene».

Hva så med avkastningen? Når renten er lav, er avkastningskravet også lavt. Handlingsregelen er redusert fra fire til tre prosent, nettopp fordi det er vanskelig å få høyere avkastning med samme risikoprofil når renten er lav. Leienivåene har ikke økt i takt med de økte formuesverdiene. Dermed har mange opplevd at verdiene stiger på papiret, men inntektene følger ikke etter, samtidig som regelendringene har ført til at skatteregningen har økt.

Det er verdt å merke seg at formuesskattesatsen er lik, uansett hva rentenivået har vært. Er renten høy, 5,75 prosent, slik den for eksempel var i august 2008, er ikke 1,1 prosent formuesskattesats så høy, men er rentenivået nær 0, blir 1,1 prosent formuesskatt relativt sett langt mer.

Det er ikke sikkert at alle er enige med den sittende statssekretæren i Finansdepartementet om at det er enkelt å lykkes i Norge. Etter finanskrisen i 2008/2009 har rentene internasjonalt vært holdt kunstig lave. Det har blåst opp verdier på realaktiva, men har ikke økt inntjeningsgrunnlaget i næringslivet. Nå som perioden med «gratis» penger er over, vil mange få utfordringer. Debattene om skatteøkningene og den økte utflyttingen av større og mellomstore næringsdrivende fra landet tyder på at mange av dem forstår dette.

Innlegget er publisert i Minerva 4.5.2023.