Økonomi og velferd

Leterefusjon og batterisubsidier kan ikke sammenlignes

Refusjonsordningen gjelder kun i letefasen, ikke i produksjonsfasen av olje og gass.

Steinar Juel

Publisert: 23. november 2023

Morrow Batteries administrerende direktør Lars Christian Bacher hevder i et intervju med DN 18. og 20. november, henholdsvis på nett og i papiravisen, at statlig støtte til batterifabrikkene kan sammenlignes med leterefusjonsordningen for oljeselskaper. Han kommenterer kritikken av slik støtte jeg kom med i samme artikkel.

Det er en heller dårlig sammenligning. Leterefusjonsordningen på norsk sokkel ble etablert for å gjøre det lettere for nye oljeselskaper uten skattbare overskudd å kunne lete etter olje og gass på norsk sokkel. De kan få utbetalt et beløp tilsvarende det de ville fått i skattefradrag dersom de hadde hatt skattbar inntekt. Ordningen ble etablert for å få flere selskaper inn på norsk sokkel. Equinor hadde en for dominerende stilling. Refusjonsordningen gjelder kun i letefasen, ikke i produksjonsfasen av olje og gass.

For batteriselskaper er det ingen risikofull «letefase». De kan gå rett på å investere i produksjonsanlegg. Støtte til forskning og utvikling, som samfunnsøkonomisk kan være fornuftig, kan i noen grad sammenlignes med oljeselskapenes letefase. Støtten til batterifabrikkene er imidlertid langt mer omfattende enn det. Uansett kan det ikke være støtte til forskning og utvikling det er snakk om for Morrow. Selskapet bruker ifølge Bacher velkjent teknologi, og er allerede i gang med produksjonen.

For å få mer fart på investeringer i grønn energi og utslippsreduksjon i Norge, kunne en, som foreslått av Terje Osmundsen i DN 2. august, vurdert å etablere en tilsvarende ordning som leterefusjonsordningen for slike investeringer. Batteriproduksjon i Norge gir imidlertid hverken lavere utslipp, eller økt tilgang på grønn energi her i landet. Heller tvert imot.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 21.11.2023.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter