Næringsliv

Lytt til oppdretterne med interesse, men også med sunn skepsis

Etter min vurdering er det en dårlig idé å gå inn for et system som har innebygd i seg store svakheter, som det en produksjonsavgift har, istedenfor å gå inn for å rette opp de uheldige elementene som er i regjeringens forslag.

Steinar Juel

Publisert: 22. april 2023

Jon Gunnar Pedersen skriver 18. april at det er forståelig at Høyre vil ha utredet en produksjonsavgift som alternativ til en overskuddsbasert grunnrenteskatt på fiskeoppdrett. Havbruksnæringen ønsker det.

Han er kritisk til flere elementer i regjeringens konkrete forslag til grunnrenteskatt og peker på at skattebyrden blir høy når man tar med de økningene som er gjort i både formues- og utbytteskatten. Samtidig er Pedersen enig i at en produksjonsavgift ikke er en ideell grunnrenteskatt.

Jeg er enig i at flere elementer i regjeringens forslag til grunnrenteskatt er uheldige, og at eierbeskatningen i Norge er blitt for høy. Som Linda Nøstbakken og Ragnar Torvik fra Skatteutvalget skriver samme dag, har en grunnrenteskatt, når den er riktig utformet, nøytral effekt på oppdrettsselskapenes adferd, noe en produksjonsavgift ikke vil ha. De er også kritiske til deler av regjeringens konkrete forslag.

Etter min vurdering er det en dårlig idé å gå inn for et system som har innebygd i seg store svakheter, som det en produksjonsavgift har, istedenfor å gå inn for å rette opp de uheldige elementene som er i regjeringens forslag. Skattesatser og beregningen av hva som er grunnrenten bør selvfølgelig også kunne diskuteres.

Etter min vurdering er det høy risiko å gå inn for et problematisk system, som produksjonsavgift, av taktiske grunner for å holde skattenivået nede. Et system med variabel produksjonsavgift inviterer til stadige diskusjoner og støy, om avgiftsnivået og lakseprisene, selskapenes inntjening, mulig differensiering på geografi og eventuelle andre kriterier.

For et styringsparti virker det uklokt å gå for en slikt system. For næringen kan det se annerledes ut.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 19.4.2023.

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?

EU og EØSNæringspolitikk

Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.

EU og EØSNæringspolitikk

Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk