Næringsliv

Lytt til oppdretterne med interesse, men også med sunn skepsis

Etter min vurdering er det en dårlig idé å gå inn for et system som har innebygd i seg store svakheter, som det en produksjonsavgift har, istedenfor å gå inn for å rette opp de uheldige elementene som er i regjeringens forslag.

Steinar Juel

Publisert: 22. april 2023

Jon Gunnar Pedersen skriver 18. april at det er forståelig at Høyre vil ha utredet en produksjonsavgift som alternativ til en overskuddsbasert grunnrenteskatt på fiskeoppdrett. Havbruksnæringen ønsker det.

Han er kritisk til flere elementer i regjeringens konkrete forslag til grunnrenteskatt og peker på at skattebyrden blir høy når man tar med de økningene som er gjort i både formues- og utbytteskatten. Samtidig er Pedersen enig i at en produksjonsavgift ikke er en ideell grunnrenteskatt.

Jeg er enig i at flere elementer i regjeringens forslag til grunnrenteskatt er uheldige, og at eierbeskatningen i Norge er blitt for høy. Som Linda Nøstbakken og Ragnar Torvik fra Skatteutvalget skriver samme dag, har en grunnrenteskatt, når den er riktig utformet, nøytral effekt på oppdrettsselskapenes adferd, noe en produksjonsavgift ikke vil ha. De er også kritiske til deler av regjeringens konkrete forslag.

Etter min vurdering er det en dårlig idé å gå inn for et system som har innebygd i seg store svakheter, som det en produksjonsavgift har, istedenfor å gå inn for å rette opp de uheldige elementene som er i regjeringens forslag. Skattesatser og beregningen av hva som er grunnrenten bør selvfølgelig også kunne diskuteres.

Etter min vurdering er det høy risiko å gå inn for et problematisk system, som produksjonsavgift, av taktiske grunner for å holde skattenivået nede. Et system med variabel produksjonsavgift inviterer til stadige diskusjoner og støy, om avgiftsnivået og lakseprisene, selskapenes inntjening, mulig differensiering på geografi og eventuelle andre kriterier.

For et styringsparti virker det uklokt å gå for en slikt system. For næringen kan det se annerledes ut.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 19.4.2023.

Relatert

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Lars Kolbeinstveit

Hvite elefanter i næringspolitikken

Aktiv næringspolitikk er en skipstunnel med tapt velstand i enden.

NæringslivNæringspolitikk

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter