Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
statens makt
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Staten har stor makt i Norge

SV og Rødt ønsker å gjøre staten enda mektigere. Jeg synes det er bekymringsfullt.

Kristin Clemet

Publisert: 23. juni 2023

Norge er et av verdens sterkeste og mest solide liberale demokratier.

Det er balanse mellom offentlig og privat sektor, mellom likhet og frihet, stat og individ. Det har gjort Norge til et av verdens beste land å bo og virke i.

Samtidig er staten mektig i Norge.

Den er stor, den bestemmer mye, den eier mye, og den er veldig rik.

Dette har vært tilfellet lenge, uansett hvilken regjering vi har hatt.

Men nå har vi en regjering som, sammen med Sosialistisk venstreparti (SV) og Rødt, ønsker å gjøre staten enda mektigere, på bekostning av privat sektor og sivilsamfunnet.

Det synes Hannah Gitmark i Agenda er greit (Aftenposten, 19. juni). Jeg syns det er bekymringsfullt. Jeg ønsker å ta vare på den nordiske balansen.

Grunn til å være bekymret

Gitmark mener at Norge har en «blandingsøkonomi». Det er et begrep som tilslører mer enn det forklarer, og derfor har det gått av moten.

I dag er det mer vanlig å beskrive de nordiske landene som land med sterke velferdsstater og en åpen og velfungerende markedsøkonomi. Samspillet og samarbeidet mellom offentlig sektor, privat sektor og sivilsamfunnet er også viktig.

Gitmark mener at jeg ikke har grunn til å være bekymret for privat sektor.

Hun mener at det ikke finnes dokumentasjon på at private norske eiere mener at politikken er uforutsigbar, at retorikken er uvennlig, eller at utenlandske investorer opplever økt politisk risiko. Hun har heller ingen dokumentasjon på at private kommersielle velferdsaktører kan bidra til å bedre velferdstilbudet til befolkningen.

Det er overraskende.

Vitnesbyrdene er mange.

Både de som har flyttet, de som vurderer å flytte, og de som hjelper folk å flytte, er enige: Eierbeskatningen i Norge er for høy. 

Det er usikkerhet om fremtidige rammebetingelser. Eiere av næringsvirksomhet føler seg ofte ikke verdsatt, og det er blitt en ulempe for bedriften og de ansatte å ha en norsk privat eier. Mange av dem mener at flyttestrømmen vil fortsette.

Risikosport

Utenlandske investorer har nå en stor fordel fremfor norske eiere, og det trekker i retning av at utlendinger vil investere mer i Norge. Men samtidig mener en del utenlandske investorer at den politiske risikoen er blitt større, og det trekker i motsatt retning.

Vi kan ikke vite hvordan kvalitet og kostnader utvikler seg dersom kommunene får monopol på å drive barnehager, barnevern, sykehjem, hjembasert omsorg og asylmottak. Men det vi vet, er at kvaliteten på de private tilbudene i dag er like god eller bedre enn på de kommunale, og at konkurranse bidrar til innovasjon og forbedring. Å utradere alle private velferdstilbydere er, etter min mening, risikosport.

Gitmark og jeg er enige om at det er uheldig hvis det blir mer lønnsomt å lobbe enn å jobbe. Men det nytter ikke å peke på næringslivet, for næringslivet gjør gjerne det som lønner seg mest.

Det er regjeringen som har lokket med «aktiv næringspolitikk» som dessverre, altfor ofte, er et kodeord for økt statlig innblanding, større eierskap og flere subsidier.

Innlegget er publisert i Aftenposten 21.6.2023.

Publisert: 23. juni 2023
Offentlig sektor
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

rikdom
Kristin Clemet

Kan staten spå?

Vi mangler politikere som har mot til å gjøre noe av det som er nødvendig.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Statsminister Jonas Gahr Støre på NHOs årskonferanse 2024
Kristin Clemet

Støre har rett

Men han har noen blindsoner.
NæringslivNæringspolitikk
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo