Politikk og samfunn

Trump har i natt postet nok en «sinnajulehilsen».

Jeg har stor forståelse for at Machado legger skylden på Maduro, fremfor å kritisere Trump.

Situasjonen i Venezuela er ekstrem, og motstand mot regimet innbyr ikke til skandinavisk fintføleri.

Freden skal ikke bare være rettferdig, men den burde også være varig

Jordsmonnet som populismen vokser i, er i stor grad skapt av sosiale medier og internettets inntog.

Postbudene er en ressurs og kan gjøre nytte i både beredskap og eldreomsorg. Brevombæring er det eneste regjeringen har for øye i forslaget til ny postlov.

Under valgkampen i 2024 insisterte Donald Trump på å sette «America First», hvilket ble forstått som at USAs globale engasjement skulle reduseres. Likefullt har Trump økt det militære presset mot Venezuela, noe som vanskelig kan forstås annerledes enn et ønske om regimeskifte. 

Hvordan skal vi forstå Trumps utenrikspolitikk?

I Klassekampens leder den 27. november avlegger redaktør Mari Skurdal meg en snarvisitt.

Tre grunner til at USA viser styrke i Karibia.

Lite tyder på at vi får en varig og rettferdig fred i Ukraina. Norge og Europa er nødt til å gjøre langt mer for å støtte Ukraina i en krig Putin ikke ønsker å avslutte.

Regjeringen vil gi Faktisk.no 20 millioner for å starte et senter for kildekritikk. Men skattepengene bør heller styrke fri journalistikk enn et statlig kontrollorgan.

Når aktører bevisst og strategisk sprer mistillit til etablerte medier blir angrepene giftige og farlige.

Britene sa nei til EU i 2016. Landet er ikke kommet over bruddet med Brussel. 

17. november er det 150 år siden oberst Birger Kristian Eriksen ble født i Moskenes. For norsk etterkrigshistorie er det vanskelig å overdrive hans betydning.  

I 2011 uttalte Donald Trump at en nedstegning vil være negativt for presidenten, men i 2025 er tonen en litt annen. Nå er det ifølge Trump demokratene som har skylden.

Norske kritikere hopper bukk over hvilke realiteter María Corina Machado og Venezuelas opposisjon må forholde seg til i kampen mot et autoritært regime som aldri vil gi fra seg makten frivillig.

BREV nr. 84

Paks er et atomkraftverk i Ungarn, som utvides med russisk hjelp. Ungarn planla statsstøtte, og Kommisjonen godtok statsstøtten. Anskaffelsen skjedde uten offentlig anbudsinnbydelse. EU-domstolen har imidlertid nylig kommet til at Kommisjonens vedtak i saken er ugyldig. 

Det er ikke et problem at dagens unge orienterer seg mot kristne verdier. Problemet er at kristen-nasjonalismen ikke representerer kristne verdier.

Filmen om Bruce Springsteen velger ikke å heltedyrke stjernen den handler om. Og nettopp derfor lykkes den.

USAs president er ikke et normalt menneske. Det kompliserer nyhetsbildet.

BREV nr. 82

Frankrike og tyske områder har siden middelalderen ofte stått i strid. På 18- og 1900-tallet førte dette til ødeleggende kriger. Fiendskapet tok slutt med fransk-tysk forsoning. Fra 1950-årene har landene stort sett vært viktige drivkrefter i den europeiske samling. Så lenge EU består, er et ønske om å ødelegge hverandre utenkelig. 

Med tanke på hvor mye Trump og MAGA-bevegelsen har skreket opp om sensur og manglende ytringsfrihet, er Trumps siste sprell en imponerende fremvisning i hykleri og skamløshet.

På sitt beste vil ein kanon hjelpe oss å vere tryggare på kva fridom, demokrati og norsk kultur inneber.

Toneangivende aktører vil ikke at Frp skal bli for stort. Men de kommer til å løfte Listhaug inn i statsministerboligen.

Er det noe som kan forene de borgerlige partiene igjen, eller går det mot en skilsmisse før valget i 2029?

Det ser ikke ut til at det konservative partiet vil komme seg ut av dødsdansen det nå har viklet seg selv inn i. Sjansene for at partiet vil overleve et revolusjonært regimeskifte er minimale.

Senkningen av Blücher er kanskje den enkeltstående episoden som i størst grad har preget Norges hukommelse. Filmen «Blücher» skildrer dette mesterlig.

Alexander Z. Ibsens kommentar i Minerva om MAGAs autoritære utvikling er både treffende og urovekkende, men utviser også en viss ubestemthet som svekker analysen.

Hvordan skal vi forstå den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt USA det siste tiåret, og den indre jubel som råder hos bevegelsens tilhengere?

Det er ingen grunn til å importere amerikansk kulturkrig, ordskifte eller politisk kultur til Norge. Derfor er vi nødt til å være etterrettelige og sannferdige i omtalen av hva Charlie Kirk stod for.

KrF har de siste årene fremstått som en moderne organisasjon.

Andreas Bjørnbekk tar litt feil når han skriver om Charlie Kirk og hvorvidt han var konservativ.

Det er vanskelig å forstå utsagnet som noe annet enn en krigserklæring mot egne innbyggere, mot egen by. Dette er fascistisk retorikk.

For et lite parti som Kristelig Folkeparti er det å karre seg over sperregrensen partiets fremste dyd. Et større bidrag til den borgerlige blokken finnes knapt.