Politikk og samfunn

Med tanke på hvor mye Trump og MAGA-bevegelsen har skreket opp om sensur og manglende ytringsfrihet, er Trumps siste sprell en imponerende fremvisning i hykleri og skamløshet.

På sitt beste vil ein kanon hjelpe oss å vere tryggare på kva fridom, demokrati og norsk kultur inneber.

Toneangivende aktører vil ikke at Frp skal bli for stort. Men de kommer til å løfte Listhaug inn i statsministerboligen.

Er det noe som kan forene de borgerlige partiene igjen, eller går det mot en skilsmisse før valget i 2029?

Det ser ikke ut til at det konservative partiet vil komme seg ut av dødsdansen det nå har viklet seg selv inn i. Sjansene for at partiet vil overleve et revolusjonært regimeskifte er minimale.

Senkningen av Blücher er kanskje den enkeltstående episoden som i størst grad har preget Norges hukommelse. Filmen «Blücher» skildrer dette mesterlig.

Alexander Z. Ibsens kommentar i Minerva om MAGAs autoritære utvikling er både treffende og urovekkende, men utviser også en viss ubestemthet som svekker analysen.

Hvordan skal vi forstå den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt USA det siste tiåret, og den indre jubel som råder hos bevegelsens tilhengere?

Det er ingen grunn til å importere amerikansk kulturkrig, ordskifte eller politisk kultur til Norge. Derfor er vi nødt til å være etterrettelige og sannferdige i omtalen av hva Charlie Kirk stod for.

KrF har de siste årene fremstått som en moderne organisasjon.

Andreas Bjørnbekk tar litt feil når han skriver om Charlie Kirk og hvorvidt han var konservativ.

Det er vanskelig å forstå utsagnet som noe annet enn en krigserklæring mot egne innbyggere, mot egen by. Dette er fascistisk retorikk.

For et lite parti som Kristelig Folkeparti er det å karre seg over sperregrensen partiets fremste dyd. Et større bidrag til den borgerlige blokken finnes knapt.

I Norge ser vi på staten som snill. Men hvordan går det «når kusken er gal»?

Godt samarbeid og minst mulig «kaos» er som regel en god forsikring mot å tape valg.

Fagorganiserte som stemmer Frp er ganske mange. De er notorisk lei av venstresidens snakk om retorikk.

De politisk engasjerte forstår seg ikke på politisk interesserte. Avstanden mellom oss øker i takt med at valgdagen nærmer seg.

Alle partier burde studere skolevalgresultatene nøye, skriver Skjalg Stokke Hougen og Alexander Z. Ibsen.

De unge fortsetter å skuffe den eldre garde, Fremskrittspartiet er desidert størst blant de unge og høyrebølgen styrker seg.

Fremtidstroen er svakere, politikertilliten synkende og velgere opplever mindre frihet i livet. Tallene viser en politisk utfordring som krever tydelige samfunnsforbedringer i løpet av de neste fire årene.

10 fakta om revitalisert entreprenørskap og produktivitetsvekst, etter at Sverige fjernet formuesskatten i 2007.

Trumps utmattende vanvidd paralyserer det amerikanske samfunnet.

Antallet fødsler i Norge øker for tredje året på rad. Men det betyr ikke at trenden med fallende fruktbarhet har snudd.

Enkelte på venstresiden har et så opphøyd moralsk selvbilde at de tar for gitt at vi på den andre siden har dårligere holdninger og moral enn de har selv.

Det er et politisk problem i Norge at det er så lite kunnskap om koblingen mellom antisemittisme og anti-israelisme.

Den største krisen vi har opplevd i Europa siden andre verdenskrig er blitt redusert til to menns vanvidd. Politikerne våre må bli flinkere til å fortelle våre egne borgere at det virkelig er alvor.

Et vesentlig trekk ved høyrebølgen er at dens fremste aktører ikke lar seg diktere av woke eller venstresidens moralister. Det har Ola Svenneby, Dag-Inge Ulstein og Peter Frølich forstått.

Tyngdepunktet i velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger.

Folk som på 90-tallet hadde sympati med rødvinsglasset til Valgerd Svarstad Haugland, og oppgjøret med pietismens pekefingermentalitet, mangler forståelse for dagens verdikamper.

Er det et problem? 

President Erdogan taler med to tunger.

Å stemme Venstre kan være en punktmarkering for en liberal verden som er utrolig mye bedre enn det zeitgeisten skulle tilsi.

Det demokratiske partiet er dypt upopulært. At det ikke forstår det selv, gjør krisen enda verre.

Partienes programmer er simpelthen dårlig egnet til å fortelle velgerne hvilken politikk som er viktig.