Må tenke nytt om postbudene
Postbudene er en ressurs og kan gjøre nytte i både beredskap og eldreomsorg. Brevombæring er det eneste regjeringen har for øye i forslaget til ny postlov.
Publisert: 11. desember 2025
Parallelt med økt behov for sivil beredskap skjer det endringer som gjør oss mer sårbare. Kommunikasjon er i økende grad digitalisert. Vi sender nesten ikke fysiske brev lenger. Sedler og mynt er erstattet med kort, terminaler og telefoner. Andelen elbiler øker. Nye leiligheter har ikke vedovn. Nyheter leses stadig mer på nett.
Dagliglivet forutsetter at strømforsyningen og de digitale nettverkene alltid er oppe. Samtidig advares vi om økende risiko for at de vil være hovedmål i en mulig hybridkrig.
Det holder ikke med en primus, litt hermetikk og noen dunker vann i beredskapslageret hvis infrastrukturen for strøm og digitale tjenester sprenges en kald vinternatt.
Nedgangen i volumet av brev gjør at Posten foretar omstillinger. Det er slutt på daglig brevdistribusjon. Brevposttjenesten er inne i en negativ spiral: Volumene synker, prisene går opp, brevpost tar lengre tid, noe som igjen forsterker nedgangen.
I november sendte Samferdselsdepartementet forslag til ny postlov på høring. Der foreslås det at distribusjon til våre postkasser reduseres til én gang i uken. Postens distribusjonsnett vil bygges ytterligere ned.
Men hva gjør vi i nødssituasjoner når internett og/eller strømmen er kuttet?
Av høringsnotatets nær hundre sider brukes halvannen på Postens beredskapsrolle. Her konkluderes det med: «Det har ikke kommet klare holdepunkter som tilsier at dagens nivå for postomdelingen og dimensjoneringen av dagens distribusjonsnett har avgjørende betydning for beredskapen. På nåværende tidspunkt er det følgelig ikke holdepunkter for å si at en endring i antall utleveringsdager til postkassen, svekker post sin rolle i sikkerhets- og beredskapssammenheng.»
Dette er en overraskende konklusjon når sabotasjer på nettverk er noe vi, som befolkning, stadig advares mot.
Behovet for informasjon og distribusjon vil være stort, særlig hvis nettverk ligger nede i uker eller måneder.
Beredskap kan være dyrt. Risiko og konsekvenser må vurderes opp mot tiltakenes kostnader. Et overdimensjonert postbudnett, hvor store deler er uvirksomt i normale tider, kan også gjøre at det ikke vil fungere i krisesituasjoner.
Postens forsøk i ti kommuner med å gi postbudene en rolle overfor eldre hjemmeboende er derfor interessant. På den måten nyttiggjøres postbudnettet i normale tider, og budenes kunnskaper om deres respektive soner vedlikeholdes.
Det gjør det enklere å øve på og være klar til utvidede oppgaver i krisesituasjoner.
Postens pilotprosjekt kalles «På dørterskelen». En dag i uken ringer postbudene på døren til hjemmeboende over en viss alder. De leverer post, informasjonsskriv fra kommunen om lokale aktiviteter og annen informasjon som kommunen og andre offentlige enheter ønsker å få ut. Eldre blir også invitert til å bli frivillige, det vil si til å bistå andre.
Vurderingene som er gjort av de ti pilotkommunene, kommunenes interesseorganisasjon KS og av konsulentselskapet Rambøll Management Consulting har vært veldig positive. Flere eldre blir mindre ensomme ved å delta på lokale aktiviteter, og de får med seg informasjon som er nyttig for dem. Effekten på rekrutteringen av frivillige har ikke vært så god, men synes å bli noe større over tid. Oslo Economics har anslått at «På dørterskelen» gir klare samfunnsøkonomiske gevinster. Rollene til postbudene kan også tenkes utvidet i forholdet det som ble pilotert.
Kostnadene ved at postbudene bruker mer tid og får utvidede oppgaver, er i pilotperioden dekket av Posten, mens kommunene har laget informasjonsskrivene. For kommunene har merarbeidet vært lite. Informasjon om aktiviteter og annet er noe de uansett må lage.
Samferdselsdepartementet vurderer at «På dørterskelen» ligger utenfor postlovens rammer, og viser til at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en «nasjonal aktivitetsgaranti» for eldre. I statsbudsjettet for 2026 foreslås det 60 millioner kroner til «nytt aktivitetstilskudd rettet mot frivillige og ideelle aktører for å stimulere til aktivitetstiltak for eldre». Hvorfor ikke inkludere Posten i dette?
Samferdselsdepartementet overlater til de enkelte kommuner å kjøpe tjenesten «På dørterskelen» fra Posten. Men erfaringene fra pilotene tilsier at det er behov for sentral koordinering. Uten det vil en heller ikke kunne bruke «På dørterskelen» som et kombinert tiltak for å møte en økende eldre befolkning som i hovedsak vil bo hjemme, og ivareta beredskap.
Samferdselsdepartementets holdning virker for passiv og silopreget. «På dørterskelen» og behovet for et fysisk nettverk med postbud i visse krisesituasjoner fortjener en nøyere vurdering enn det departementet synes å ha gjort.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 9.12.2025.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?
Hva britene fikk – og hva de tapte
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne
