Nasjonalisme i kristendommens drakt
Det er ikke et problem at dagens unge orienterer seg mot kristne verdier. Problemet er at kristen-nasjonalismen ikke representerer kristne verdier.
Publisert: 2. november 2025
Erlend Skaug Ingebrigtsen mener at vi ikke trenger flere unge kristne, og roper varsku om religionens inntog i politikken.
Selv om jeg deler Ingebrigtsens bekymring for religiøs fundamentalisme, gjør han det imidlertid litt lett for seg selv når han harselerer med religiøse som «tror på vanvittige fortellinger», og fremstiller økningen blant unge kristne som et problem.
Det viser en dårlig tilslørt forakt mot religion.
I beste og verste fall
Men det er faktisk ikke så farlig om dagens unge er mer meningssøkende og leter etter større svar i en urolig verden. På mange måter er det dypt menneskelig. Dessuten er det i beste fall upresist å sette alle troende i samme bås.
I verste fall skaper det et kunstig skille mellom de gode ikke-troende og de onde religiøse.
Det undergraver hvilken positiv drivkraft religion og kristendommen kan være. Pave Frans brukte sin stemme på å tale de fattiges sak.
Biskop Desmond Tutu vant Nobels fredspris for sin kamp mot apartheidregimet.
Bibelens budskap på hodet
For all del: Det står mye rart i Bibelen og mange kristne har stått på feil side i mange historiske spørsmål. Men det har også vært, og finnes fremdeles, progressive kristne som først og fremst taler om nestekjærlighet og omsorg for de svake.
Problemet er derfor ikke at flere unge blir kristne. Problemet er den gryende, ikke-sekulære kristennasjonalismen sitt forvrengte bilde av kristne verdier.
I motsetning til den europeiske kristendemokratiske tradisjonen, hvor sekularismen står høyt, er kristennasjonalismen grunnleggende sett anti-sekulær og fundamentalistisk. Her får kristendommen en ekskluderende rolle – som et redskap for å definere hvem som hører til, og hvem som står utenfor, slik forfatter Erik Lunde beskriver.
I kristennasjonalismen blir egoisme kamuflert som dydighet.
Menneskeverdet er ikke lenger universelt, men forbeholdt utvalgte grupper. Det er oss mot dem.
«America First»
Når J.D. Vance påstår at kristendommen ber oss rangere vår kjærlighet, snur han – også ifølge den nye paven – hele Bibelens budskap på hodet.
Når Elon Musk skryter av å legge ned USAID – en avgjørelse som kan koste opp mot 14 millioner menneskeliv – forteller han at det er et tegn på svakhet å bry seg om mennesker som er mindre heldige enn deg selv.
Når Trump demonterer det amerikanske demokratiet, bryter ned rettsstaten og proklamerer «America First» med kristendommens forkynnelse, kjenner jeg meg ikke igjen i religionen han påstår å representere.
Det er Putins retorikk og Orbans strategi forkledd i kristendommens drakt. Fotfestet den evangeliske kristendommen har fått i amerikansk politikk er derfor ikke bare bekymringsverdig. Det risikerer også å ødelegge en verdensreligion for milliarder av troende.
Vi burde derfor ikke kritisere unge mennesker som vender seg mot en personlig tro, med gode verdier. Religion er ikke et problem i seg selv, slik Ingebrigtsen skisserer. Religion blir farlig når den får politisk makt og brukes til å ekskludere andre grupper. Det bør vi være på vakt mot.
Teksten er publisert i Vårt Land 30.10.2025.
Relatert
Det er ingen problemer med Fri
Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.
Statskupp i USA?
Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken
Den tunge veien tilbake
