Hvem har skylden for at USAs føderale stat er nedstengt?
I 2011 uttalte Donald Trump at en nedstegning vil være negativt for presidenten, men i 2025 er tonen en litt annen. Nå er det ifølge Trump demokratene som har skylden.
Publisert: 9. november 2025
Presidenten tar ikke bare feil. Jeg kommer tilbake til det, men først et lynkurs i nedstengning.
Et budsjettår (fiscal year) i USA er fra 1. oktober til 1. oktober neste år, og det kreves et årlig vedtak i Kongressen for å sørge for at de føderale etatene finansieres fra år til år. Hvis ikke republikanerne og demokratene kommer til enighet, stenges den føderale staten.
Det innebærer at tusenvis av føderalt ansatte blir permittert eller må jobbe uten lønn (de får som regel betalt i ettertid), hvilket innebærer at offentlige tjenester på føderalt nivå, mye i USA foregår på delstatsnivå, blir sterkt redusert eller stengt.
På grunn av den såkalte filibusterregelen (filibuster er en meget lang debatt som har til formål å forhindre at et forslag blir vedtatt) kreves det 60 stemmer for å vedta budsjettet i Senatet.
Republikanerne har 53 senatorer, dermed kan demokratene, så lenge de holder sammen, blokkere et flertall.
Det finnes unntak som ikke rammes når den føderale staten stenger. Det er såkalte essensielle tjenester – knyttet til liv og helse. Det er presidenten og hans administrasjon som i stor grad definerer hva som er essensielle tjenester.
Selv om partiene ikke er enige om budsjettet, finnes det en måte å unngå nedstengning – en såkalt «continuing resolution» (CR), som innebærer videreføring av eksisterende budsjett, mens partiene forhandler om nytt budsjett. Republikanerne har argumentert for en slik løsning – demokratene har krevd mer penger til helsevesenet. Republikanerne avviser ikke kravet, men vil ha en CR uten ekstra bevilgninger, før de forhandler videre om annen politikk.
Og i skrivende stund er det her vi er, men nå øker presset betydelig på partene.
En ting er at nedstengningen allerede har vart lenger enn den forrige rekorden fra 2018–2019 (35 dager); det mest presserende er at mange amerikanere nå for alvor begynner å merke konsekvensene.
Over 40 millioner risikerer å miste økonomisk hjelp til mat (SNAP), og flygelederne har jobbet over en uke uten lønn, med den konsekvens at flere nå melder seg utilgjengelige på grunn av sykdom. Dette skaper forsinkelser, kanselleringer og påfølgende irritasjon. Dette er velgere som gir klar beskjed til sine kongressrepresentanter om at situasjonen er uakseptabel.
Men det har tatt sin tid.
Det er – i mangel på et bedre ord – interessant at denne nedstengningen har fått mindre oppmerksomhet enn tidligere tilfeller. Leser du amerikanske medier, så har nedstengningen den drøye måneden den har vart, ikke vært den viktigste saken. Det har kanskje vært den tredje eller fjerde viktigste. Det betyr også at presset på å få til en løsning har vært tilsvarende lav. Nedstengninger er ikke uvanlige i USA, men til forskjell fra denne har tidligere nedstengninger vært den absolutte toppsaken og nærmest blitt dekket som et realityshow med oppdateringer fra time til time.
Så er ikke tilfellet i år.
Målinger viser at velgerne i større grad skylder på republikanerne. Så selv om Trump skylder på demokratene, mener velgerne at det republikanske partiet har mesteparten av skylden. Det er ingen tvil om at begge parter har skyld: Nedstengningen illustrerer et dysfunksjonelt politisk system, hvor sterk polarisering gjør det vanskeligere å inngå kompromisser på tvers av partigrensene.
De færreste amerikanere følger politikk på nært hold, men de fleste velgere har fått med seg at republikanerne kontrollerer begge kamrene (Senatet og Representantenes hus) i Kongressen, samt Det hvite hus. I så måte er republikanerne mest sårbare for kritikk.
Demokratene har gamblet på at velgerne vil omfavne partiets budskap om mer penger til helse. Det ser ut til å lykkes. En av årsakene til at budskapet resonnerer, er økningene i helseforsikring, dersom ikke staten, det vil si skattebetalerne, bidrar med større overføringer.
De økte kostnadene bekymrer også flere republikanere fordi mange i Maga-bevegelsen er avhengig av offentlig støtte til helseforsikring. Og til tross for at de er sterke tilhengere av Trump, risikerer de økonomisk ruin dersom kostnadene til helseforsikring fortsetter å øke. Helsepolitikk er med andre ord et sterkt kort for demokratene.
At demokratene har medvind, kunne vi observere under tirsdagens valg i New York, New Jersey og Virginia. Det var ventet at demokratene skulle vinne, men det er langt fra alltid at målingene og forventningene slår til. Men tirsdagens valg var en knusende seier for demokratene, og tilsvarende tap for republikanerne. Og det er grunn til å tro at nedstengningen gjorde det enda vanskeligere for de republikanske kandidatene å vinne. Noe også president Trump innrømmet på Truth Social.
Et siste aspekt er at nedstengningen koster det amerikanske samfunnet milliarder av dollar. Ifølge beregninger fra Congressional Budget Office vil nedstengningen koste mellom 7 og 14 milliarder dollar. Og hvis demokratene får gjennomslag for økte bevilgninger til helsevesenet, kan gjenåpningen av staten også bli rekorddyr.
Det vil overraske meg om nedstengningen i USA varer mye lenger. Presset mot politikerne øker dag for dag, time for time. Kan hende er partene allerede blitt enige om å gjenåpne staten når denne teksten publiseres.
I alle tilfeller tror jeg Trumps vurdering fra 2011 stemmer: En nedstengning er ingen fordel for presidenten.
Teksten er publisert i Stavanger Aftenblad 7.11.2025.





