Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati, flagg, Norge, mennesker
iStockphoto.com
Politikk og samfunn

Ein kanon for usikre tider

På sitt beste vil ein kanon hjelpe oss å vere tryggare på kva fridom, demokrati og norsk kultur inneber.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 5. oktober 2025

 I 1784 skreiv Immanuel Kant ei setning som fangar opp mykje av det europeiske kulturgrunnlaget. Opplysning, skreiv Kant, er mennesket sin veg ut av sjølvforskyld umyndigheit.

Ein opplyst borgar er på mange måtar ein danna borgar, men òg ein myndig borgar.

Opplysning må vi søkje etter saman med andre, det fell ikkje ned i fanget ditt. Ein borgar vert myndiggjord gjennom andre borgarar, gjennom kjennskap til eins kulturelle opphav og gjennom å granske seg sjølv kritisk. Korleis legg vi som samfunn til rette for ei slik myndiggjering? Vi må snakke om kulturen vår. For i kultur ligg det kunnskap og læring vi ikkje må ta for gitt.

Kvifor nemner eg dette? Eg gjer det fordi Astrid Dypvik i Dag og Tid 26. september skriv om at det i desse dagar er fleire initiativ for å løfte fram kultur i ei uroleg verd. Ho har gode poeng om mykje, men er skeptisk til ein norsk kanon. Eg skjønar skepsisen, men eg trur frykta for kva ein kanon vil vere eller ikkje vil vere, er overdriven.

Ei vanleg innvending er at vi ikkje kan verte samde om kva innhald ein kanon skal ha. Det er litt av poenget med kanonar. Sjølve debatten om kva kanonen skal innehalde, er ei kanonisering i seg sjølv. Over tid vil det kome nye debattar, vurderingar og kontroversar. Samstundes rører kulturen seg vidare.

Dypvik er litt inne på dette når ho nemner tidsånda. Historie, kultur og idear, og synet vårt på dette, er som å sjå gjennom eit kaleidoskop. Når ein brukar eit kaleidoskop og ristar litt på røyret, kjem glasbitane i rørsle, og nye mønster oppstår. Slik er det med fortida og røtene våre, til ulike tider vil vi feste oss ved ulike aspekt.

I dagens fragmenterte samfunn treng vi ei form for eining og samling. Vi treng ei kulturell opprusting, særleg i skulen. Norsk kultur er djup og har lange røter. Han må alltid undervisast i, samstundes som han må granskast kritisk, i opplysninga sitt namn, ikkje i ideologien sitt namn.

Eg meiner at dette hastar. I det store og heile er det folkeopplysning vi talar om. Og dette må skje overalt: på sosiale medium, i skulen, i dei mange offentlegheitene vi har fått. Eller berre rundt middagsbordet.

Ein kulturkanon ville vore eit framifrå verktøy for heile folket. Vi treng ikkje å verte samde om kva, kvar eller kven – det vi treng, er å snakke om kva det vil seie å vere borgar i eit liberalt demokrati tufta på ein norsk kulturarv.

Teksten er publisert i Dag og Tid 3.10.2025.

Publisert: 3. oktober 2025
Kultur Kanon
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo