Trump Chicago — Screenshot fra TruthSocial.

USA

Trumps bisarre angrep på Chicago

Det er vanskelig å forstå utsagnet som noe annet enn en krigserklæring mot egne innbyggere, mot egen by. Dette er fascistisk retorikk.

Eirik Løkke

Publisert: 15. september 2025

For snart 250 år siden undertegnet Thomas Jefferson, James Maddison, John Adams og resten av grunnlovsfedrene den amerikanske uavhengighetserklæringen og etablerte det moderne folkestyret. Det er ingen grunn til å underdrive manglene ved det amerikanske demokratiet, især slaveriet. Men det er vanskelig å overdrive den politiske betydningen av uavhengighetserklæringen: USA ble grunnlagt på et credo om at ingen står over loven, at fysisk makt er underlagt moralsk rett. Disse prinsippene ble realisert gjennom institusjoner som ivaretok folkestyret, menneskerettigheter og rettsstaten.

Apropos overdrivelser. Det er vanskelig å overdrive trusselen Donald J. Trump representerer mot institusjonene som grunnlovsfedrene opprettet. Gjennom en konstant strøm av vanvittige utspill stresstester Trump institusjonene på en måte som er dypt urovekkende. Og selv etter Trumps standard, var hans advarsel til Chicago 6. september om at de snart ville finne ut hvorfor han har omdøpt Pentagon til «krigsdepartementet», et nytt bunnivå.

Det er vanskelig å forstå utsagnet som noe annet enn en krigserklæring mot egne innbyggere, mot egen by.

Dette er fascistisk retorikk.

Det er i lys av slike utspill vi må forstå hvorfor John Kelly, tidligere stabssjef for Trump, før valget i november valgte å beskrive Trumps adferd som konsistent med definisjonen av fascisme. Tidligere forsvarssjef Mark Milley, som Trump antydet burde bli henrettet, beskrev Trump som «fascist to the core». Dette er personer man vanskelig kan avfeie som venstrevridde aktivister. Tvert imot. Begge er firestjerners generaler som har tjent USA hele livet, og som tradisjonelt har høstet stor anerkjennelse blant konservative – før bevegelsen bestemte seg for å omfavne Donald Trump.

Det er ingen tvil om at kriminalitet er et reelt problem. Det er heller ingen tvil om at Demokratene har et politisk ansvar for kriminaliteten. Dette forsøker Trump å utnytte gjennom å beordre militære styrker til blant annet Chicago. Denne politikken tjener flere formål. For det første øker det frykten i befolkningen. For det andre fremstilles demokratene som «soft on crime», og for det tredje gis det inntrykk av å bekjempe kriminalitet. I denne situasjonen er det imperativt at demokratene ikke går i fellen til Trump ved å bagatellisere kriminalitet, selv om det er all grunn til å bekjempe forslaget om å militarisere USAs storbyer.

For Trumps politikk er neppe lovlig, uten at det bekymrer Trump. Som juridisk hovedregel kan ikke militære styrker brukes til å håndheve sivil lov. Denne begrensningen ble kodifisert gjennom den såkalte «Posse Comitatus Act» (1878), hvor Kongressen forbyr militæret å gjøre politiarbeid, med mindre Kongressen eksplisitt beskriver hvordan. Det store unntaket er formalisert gjennom «Insurrection Act» (1807). Denne loven gir presidenten fullmakt til å bruke militære styrker for å løse krisesituasjoner knyttet til opprør, ulovlige sammenkomster og tilfeller der borgernes rettigheter er truet, uten at delstatene er i stand til å beskytte dem. Dette var blant annet tilfelle under borgerrettighetsstriden, hvor både Dwight Eisenhower og Lyndon Johnson måtte ty til lovgivning som tillot bruk av føderale styrker for å beskytte svarte amerikanere mot diskriminering.

Nasjonalgardens status er litt mer tvetydig. I utgangspunktet brukes nasjonalgarden av delstatene for å utføre sivile oppgaver, deriblant politiarbeid. Men straks garden overtas av det føderale, endrer statusen seg til å være en del av de militære styrkene og må forholde seg til de begrensninger loven foreskriver – lover som Trump i liten grad forholder seg til.

Trump har allerede møtt motbør i domstolene, senest av en føderal domstol i California. Distriktsdommer Charles Breyer slo i en 52 siders dom fast at Trumps bruk av nasjonalgarden og marinekorpset i Los Angeles og California var et brudd på «Posse Comitatus act», fordi Trump forsøkte å skape en nasjonal politistyrke med seg selv som politisjef. Ikke overraskende har Trump anket dommen, samtidig som han har angrepet dommeren i krasse ordelag.

De legale rammene for Trumps bruk av militære styrker mot egne innbyggere kommer antagelig til å bli avgjort av høyesterett, og det er et åpent spørsmål hvilken kjennelse de ender opp med. Det er dessverre også et åpent spørsmål om Trump kommer til å rette seg etter høyesteretts beslutninger. I så måte snakker vi om en mulig konstitusjonell krise som vil rokke fundamentet ved den amerikanske republikken.

I 1787 ble Benjamin Franklin spurt om hva han og de andre grunnlovsfedrene hadde skapt gjennom dannelsen av Amerikas Forente Stater.

Han svarte: «A republic – if you can keep it».

Kan de?

Teksten er publisert i Stavanger Aftenblad 12.09.2025.