«Visst fanden skal det skytes med skarpt». Med disse ordene ble oberst Eriksen en legende.

Senkningen av Blücher er kanskje den enkeltstående episoden som i størst grad har preget Norges hukommelse. Filmen «Blücher» skildrer dette mesterlig.

Eirik Løkke

Publisert: 29. september 2025

I en så ung nasjon som den norske, er det vanskelig å overvurdere betydningen av 9. april 1940. I all hovedsak er datoen en beretning om norsk nederlag og en uforberedt regjering. At datoen OGSÅ representerer heltemot, skyldes oberst Birger Kristian Eriksen – som kl. 04.21 beseglet Blüchers skjebne og samtidig formet en nasjons tanke om seg selv.

Det er med andre ord ingen liten oppgave manusforfatter Axel Hellstenius og regissør Daniel Farhe har gitt seg i kapp med, når de har laget den kinoaktuelle filmen Blücher. Senkningen av Blücher er kanskje den enkeltstående episode som i størst grad har preget Norges hukommelse. Dels har dette å gjøre med at vi fremdeles har mange blant oss som opplevde krigen. Dels har det å gjøre med omstendighetene rundt selve senkningen, og dels har det å gjøre med dens konsekvenser (regjeringen og Kongen maktet å rømme landet). Men kanskje aller mest har det å gjøre med handlingene til oberst Birger Kristian Eriksen, som personifiserte alt det regjeringen Nygaardsvold manglet: vilje, mot og besluttsomhet.

Alle disse forholdene blir på glitrende vis skildret i filmen, hvor Bjørn Sundquist imponerer som Birger Eriksen. Det er vanskelig å forestille seg det presset oberst Eriksen opplevde som øverstkommanderende på Oscarsborg den tåkete natten 9. april 1940. Spørsmålene var mange, og meldingene motstridende: Var det krigsskip på vei inn Oslofjorden? Og var de tyske eller britiske? Hadde de fiendtlige intensjoner? Oscarsborg var det norske forsvarets siste skanse, og dersom fiendtlige skip passerte borgen, var de kun 30 minutter fra Oslo sentrum.

Norges skjebne var i Eriksens hender.

Og det er nettopp blandingen av ulike menneskelige trekk, som tvil, intuisjon og mot, Bjørn Sundquist får frem. Filmskaperne har greid det kunststykket å formidle et av de viktigste øyeblikkene i norsk historie på en autentisk måte – i hvert fall så autentisk som er mulig på film. I så måte har filmskaperne bidratt til å forevige besluttsomheten som ble demonstrert natten 9. april 1940. For det er vanskelig å overdrive det enorme presset Eriksen følte for 85 år siden. Han valgte å stole på sin intuisjon. Da regjeringen Nygaardsvold vaklet, utviste Eriksen lederskap på et avgjørende tidspunkt i nasjonens historie: Straks informasjonen om at det tyske krigsskipet forsøkte å krenke norsk territorium kunne bekreftes, nølte han ikke. Tvert imot uttrykte han startskuddet for den norske motstanden gjennom de legendariske ord:” Visst fanden skal det skytes med skarpt!”

Samtidig er det viktig å huske at fortiden ikke forblir hva den var. Birger Eriksen er intet unntak. Da den militære undersøkelseskommisjon av 1946 oppsummerte handlingene 9. april 1940 fikk Birger Eriksen kritikk for å ha overgitt seg for tidlig. Kritikken baserte seg dels på tvilsomme vitnemål fra Eriksens underordnede, og bar preg av virkelighetsfjerne konklusjoner.

Forfatter av boken «Krysseren Blücher», Alf Jacobsen, omtaler kommisjonens vurderinger som en «offentlig henrettelse av Eriksen». Den karakteristikken er i overkant, men kommisjonens manglende vilje til å rose Eriksen var besynderlig.

Den militære undersøkelseskommisjonen av 1946 er også sentrum for handlingen i den kinoaktuelle filmen, hvor vi følger Eriksens forklaringer og rasjonale i møte med kommisjonens medlemmer. Og uten å røpe for mye, så er det ingen tvil om hvor sympatien ligger hos manusforfatter Hellstenius.

Når konklusjonene fra kommisjonen i dag fremstår som virkelighetsfjern og sur kritikk skyldes det at vi etter hvert har fått en god oversikt og forståelse av hvilken enestående bragd oberst Eriksen leverte. I motsetning til politikerne valgte Eriksen å handle.

For all del. Norge kunne aldri ha stoppet den tyske krigsmaskin, men Eriksen viste så vel det norske folk, som resten av verden, hvordan små land kan og skal opptre i møte med overmakten, for å opprettholde sin ære blant verdens frie nasjoner. Det var denne viljen Birger Kristian Eriksen personifiserte 9. april 1940, og som initierte den norske motstandskampen – og som tjener som eksempel også i vår tid.

Teksten er publisert i Subjekt 25.09.25.