Venezuelan President Nicolas Maduro — Foto: flickr.com/Jeso Carneiro

Machados støtte til Trump er forståelig

Jeg har stor forståelse for at Machado legger skylden på Maduro, fremfor å kritisere Trump.

Publisert: 14. desember 2025

Da Adolf Hitler i 1941 angrep Sovjetunionen, uttalte Churchill: «If Hitler invaded Hell, I would make at least a favourable reference to the Devil in the House of Commons».

I en vanskelig situasjon var Churchill villig til å alliere seg med Stalin.

Når den frie verden kunne samarbeide med Stalin, burde det ikke overraske noen at Nobelprisvinner Marina Corina Machado kan alliere seg med Trump. At hun i en desperat situasjon har omfavnet Trump har jeg stor forståelse for.

Det har derimot ikke den radikale venstresiden som har hisset seg opp over fredsprisen – og omtaler den i nedlatende vendinger. For den radikale venstresiden er det demokratiske Machado, og ikke autoritære Maduro, som er problemet.

Det sier en god del om det (manglende) demokratiske sinnelaget til den radikale venstresiden.

To eksempler på dette er Magnus Marsdal og Sofie Marhaug. Begge skriver at løsningen på krisen i Venezuela er valg (!).

Machado er helt enig; nettopp derfor mobiliserte hun millioner av velgere til stemmeurnene og vant overlegent (regimet hindret henne i å stille, så bevegelsen hennes vant) valget i 2024.

Ikke bare vant opposisjonen, de dokumenterte også det omfattende valgjukset fra Maduro-regimet. Dermed blir spørsmålet tilbake til kritikerne: Hva burde Machado gjøre? Hun har deltatt i valget og vunnet, men regimet nekter altså å akseptere resultatet. Hun har forsøkt forhandlinger, uten å lykkes.

I så måte er det ikke vanskelig å forstå at hun søker støtte hos allierte, inkludert Trump.

For all del. Det finnes mange ting å kritisere Donald Trump for. Det vet jeg litt om. Jeg har holdt på med det i ti år. Imidlertid lever jeg ikke i skjul i en autoritær stat.

Det gjør Machado.

Av den grunn er hun, på samme måte som Zelensky, Trump-vennlig. En tredje grunn til at Machado søker støtte utenlands, er at Maduro-regimet er illegitimt. Som professor Eirik Holmøyvik påpekte i Dag og Tid, var det opposisjonen som vant valget, og etter folkeretten må den anses som den lovlig valgte regjering.

Med andre ord er det ikke åpenbart at det å fjerne det kriminelle styret i Caracas vil være et brudd på folkeretten – i den grad det skal være det førende prinsipp. For det fjerde opplever Venezuela allerede utenlandsk innblanding i form av Russland og Iran – uten at dette blir kritisert av den radikale venstresiden.

Jeg synes Trump-administrasjonens angrep på båter er dypt problematisk, men jeg har stor forståelse for at Machado legger skylden på Maduro, fremfor å kritisere Trump.

Faktum er at Nobelkomiteens begrunnelse for å gi prisen til Machado har ingenting å gjøre med hennes forhold til Trump. I en svært god tale begrunnet Jørgen W. Frydnes årets tildeling ved å understreke Machados mangeårig kamp for demokratiet i Venezuela, og betydningen av å mobilisere millioner av velgere gjennom ikke-voldelig motstand. Machado ble symbolet for demokratibevegelsen i Venezuela, og derfor tildelt fredsprisen 2025. Dette er helt i tråd med Nobels testamente.

Burde så Machados støtte til Trump diskvalifisere henne fra å få prisen?

Nei, selvsagt ikke.

At hun søker USAs støtte diskvalifiserer henne like lite som Oleksandra Matvijtsjuks (Senter for menneskerettigheter i Kyiv) fredspris i 2022. Sistnevnte ba også USA og Europa om våpenstøtte. Betyr det at prisen til Oleksandra Matvijtsjuk var en «krigspris»?

En sånn argumentasjon er absurd.

Dette fordi fred ikke er utgangspunkt, men en konsekvens. Oleksandra Matvijtsjuk sa i sin nobeltale at krigen mellom Ukraina og Russland ikke først og fremst er en krig mellom to stater – så mye som det er en krig mellom demokrati og det autoritære. Det samme er tilfelle i Venezuela; Konflikten mellom Machado og Maduro er mindre en konflikt mellom høyre og venstresiden, så mye som det er en konflikt mellom demokrati og det autoritære. Det er derfor trist at Marsdal og Marhaug stiller seg på diktaturets side.

Teksten er publisert i Nettavisen 12.12.2025.