Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Venezuelan President Nicolas Maduro
Foto: flickr.com/Jeso Carneiro
Internasjonalt

Machados støtte til Trump er forståelig

Jeg har stor forståelse for at Machado legger skylden på Maduro, fremfor å kritisere Trump.

Eirik Løkke

Publisert: 14. desember 2025

Da Adolf Hitler i 1941 angrep Sovjetunionen, uttalte Churchill: «If Hitler invaded Hell, I would make at least a favourable reference to the Devil in the House of Commons».

I en vanskelig situasjon var Churchill villig til å alliere seg med Stalin.

Når den frie verden kunne samarbeide med Stalin, burde det ikke overraske noen at Nobelprisvinner Marina Corina Machado kan alliere seg med Trump. At hun i en desperat situasjon har omfavnet Trump har jeg stor forståelse for.

Det har derimot ikke den radikale venstresiden som har hisset seg opp over fredsprisen – og omtaler den i nedlatende vendinger. For den radikale venstresiden er det demokratiske Machado, og ikke autoritære Maduro, som er problemet.

Det sier en god del om det (manglende) demokratiske sinnelaget til den radikale venstresiden.

To eksempler på dette er Magnus Marsdal og Sofie Marhaug. Begge skriver at løsningen på krisen i Venezuela er valg (!).

Machado er helt enig; nettopp derfor mobiliserte hun millioner av velgere til stemmeurnene og vant overlegent (regimet hindret henne i å stille, så bevegelsen hennes vant) valget i 2024.

Ikke bare vant opposisjonen, de dokumenterte også det omfattende valgjukset fra Maduro-regimet. Dermed blir spørsmålet tilbake til kritikerne: Hva burde Machado gjøre? Hun har deltatt i valget og vunnet, men regimet nekter altså å akseptere resultatet. Hun har forsøkt forhandlinger, uten å lykkes.

I så måte er det ikke vanskelig å forstå at hun søker støtte hos allierte, inkludert Trump.

For all del. Det finnes mange ting å kritisere Donald Trump for. Det vet jeg litt om. Jeg har holdt på med det i ti år. Imidlertid lever jeg ikke i skjul i en autoritær stat.

Det gjør Machado.

Av den grunn er hun, på samme måte som Zelensky, Trump-vennlig. En tredje grunn til at Machado søker støtte utenlands, er at Maduro-regimet er illegitimt. Som professor Eirik Holmøyvik påpekte i Dag og Tid, var det opposisjonen som vant valget, og etter folkeretten må den anses som den lovlig valgte regjering.

Med andre ord er det ikke åpenbart at det å fjerne det kriminelle styret i Caracas vil være et brudd på folkeretten – i den grad det skal være det førende prinsipp. For det fjerde opplever Venezuela allerede utenlandsk innblanding i form av Russland og Iran – uten at dette blir kritisert av den radikale venstresiden.

Jeg synes Trump-administrasjonens angrep på båter er dypt problematisk, men jeg har stor forståelse for at Machado legger skylden på Maduro, fremfor å kritisere Trump.

Faktum er at Nobelkomiteens begrunnelse for å gi prisen til Machado har ingenting å gjøre med hennes forhold til Trump. I en svært god tale begrunnet Jørgen W. Frydnes årets tildeling ved å understreke Machados mangeårig kamp for demokratiet i Venezuela, og betydningen av å mobilisere millioner av velgere gjennom ikke-voldelig motstand. Machado ble symbolet for demokratibevegelsen i Venezuela, og derfor tildelt fredsprisen 2025. Dette er helt i tråd med Nobels testamente.

Burde så Machados støtte til Trump diskvalifisere henne fra å få prisen?

Nei, selvsagt ikke.

At hun søker USAs støtte diskvalifiserer henne like lite som Oleksandra Matvijtsjuks (Senter for menneskerettigheter i Kyiv) fredspris i 2022. Sistnevnte ba også USA og Europa om våpenstøtte. Betyr det at prisen til Oleksandra Matvijtsjuk var en «krigspris»?

En sånn argumentasjon er absurd.

Dette fordi fred ikke er utgangspunkt, men en konsekvens. Oleksandra Matvijtsjuk sa i sin nobeltale at krigen mellom Ukraina og Russland ikke først og fremst er en krig mellom to stater – så mye som det er en krig mellom demokrati og det autoritære. Det samme er tilfelle i Venezuela; Konflikten mellom Machado og Maduro er mindre en konflikt mellom høyre og venstresiden, så mye som det er en konflikt mellom demokrati og det autoritære. Det er derfor trist at Marsdal og Marhaug stiller seg på diktaturets side.

Teksten er publisert i Nettavisen 12.12.2025.

Publisert: 12. desember 2025
Nobels fredspris Venezuela
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Arbeiderpartiet, regjering 2025, slottsplassen
Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Pride, flagg, regnbueflagg,
Kristin Clemet

Det er ingen problemer med Fri

Fri har selvsagt rett til å arbeide for sitt politiske program. Spørsmålet er om pride står sterkere dersom feiringen skilles tydeligere fra dette programmet.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo