Mannen som reddet Oslo
17. november er det 150 år siden oberst Birger Kristian Eriksen ble født i Moskenes. For norsk etterkrigshistorie er det vanskelig å overdrive hans betydning.
Publisert: 19. november 2025
Mye er skrevet om oberst Eriksen og hans handlinger 9. april 1940, da han klokken 04.21 beseglet Blüchers skjebne. Faktum er at senkningen av Blücher var den enkeltstående hendelse i Norge under andre verdenskrig som fikk størst betydning. Den beste måten å begrunne den påstanden på, er å forklare hva som mest sannsynlig ville ha skjedd dersom Blücher hadde ankret opp i Oslo i morgentimene 9. april. I så tilfelle kan vi være rimelig sikre på følgende: 1) Kongen og regjeringen hadde ikke fått tid til å rømme hovedstaden, 2) Norges Bank hadde neppe evnet å redde gullbeholdningen, 3) En forhandlet løsning («dansk løsning»), hvor regjeringen måtte ha valgt samarbeid fremfor motstand, synes nærliggende.
En slik kontrafaktisk historiefortelling anskueliggjør hvilken enorm betydning oberst Eriksen fikk – og ikke minst hvilke følger det ville fått hvis han ikke hadde handlet. Dette dilemmaet er sentralt i Blücher-filmen, hvor Bjørn Sundquist på glitrende vis portretterer Eriksen og hans moralske kvaler. Den norske nøytralitetspolitikken åpnet for bruk av militære midler, men kun etter klar identifikasjon og varselsskudd, hvilket i teorien ikke er så vanskelig å følge – i praksis var det langt fra like enkelt. Ekstra imponerende var Eriksens lederskap all den tid det ikke var mulig å identifisere skipets nasjonalitet. For Eriksen valgte å følge sin intuisjon, hvoretter de legendariske ordene: «Visst fanden skal det skytes med skarpt» ble realisert. Eriksen handlet – og det på et avgjørende tidspunkt i nasjonens historie.
I så måte ble Eriksen et symbol for den norske motstanden. Det finnes neppe et scenario hvor vi kunne stoppet den tyske krigsmaskinen, men Eriksen viste hvordan små land skal opptre i møte med overmakten for å hevde sin ære blant verdens frie nasjoner. Det var denne viljen Birger Kristian Eriksen personifiserte 9. april 1940, og som vi av den grunn bør minnes også de neste 150 årene.
Teksten er publisert i Aftenposten 17.11.2025.
Relatert
Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken
Den tunge veien tilbake
Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?
Hva britene fikk – og hva de tapte
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
