Velferdsstaten
Er sykehuskø uunngåelig?
Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Feil prioritering i barnehagesektoren
Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
VelferdsstatenVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifter
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Pragmatisme eller ideologi i velferdspolitikken?
Arbeiderpartiet er avhengig av SV og Rødt for å få budsjetter vedtatt. Dette kan by på humper i veien for den mer pragmatiske linjen som Arbeiderpartiet nå har lagt seg på i velferdspolitikken.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Velferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
VelferdstjenesterPrivate i velferden
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Verdien av helse som personlig ansvar
Velferdsstatens ansvar bør ikke fortsette å vokse. Befolkningen må ta et større personlig ansvar for egen helse. Dette notatet diskuterer velferdskonkurransen i norsk politikk og utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.
Norsk politikkVelferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
VelferdstjenesterØkonomi og velferd
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Den lille forskjellen
"Gitt at det blir et borgerlig flertall bør man derfor være lite bekymret for de store endringene. Mest sannsynlig vil de mest dramatiske forandringen, kun medføre at Norge nærmer seg hva som er mer normalt ellers i Europa. Om noe skal klages på vedrørende endringene av Norge etter regjeringsbyttet, bør det være at taktskiftet ble for lite," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.
Norsk politikkVelferdsstatenØkonomi og velferd
Dårlig deltid
"Dårlig arbeidstidsorganisering i kommunene betyr ikke bare ressurssløsing, men også dårligere kvalitet på tjenestetilbudet. I halvparten av norske kommuner jobber under 25 prosent heltid," skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen. "En mer hensiktsmessig organisering av dagens arbeidskraft vil langt på vei kunne dekke ressursbehovet i tiårene fremover. Mange av de varme hendene vi trenger, finnes allerede i sektoren."
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Den nordiske modellen og den liberale tradisjonen
Les professor Lars Svendsens innlegg til Rokkansenterets konferanse ”Den nordiske velferdsmodellen – et konkurransefortrinn eller ulempe?”: "Den nordiske modellen er godt i samsvar med hovedstrømmen i den liberale tradisjonen, og nettopp dette er et av våre fremste konkurransefortrinn."
LiberalismeVelferdsstaten
Hjelper uførereformen flere ut i arbeid?
"Den rødgrønne regjeringen skryter av at den høye sysselsettingen, den lave arbeidsløsheten og forslaget til ny uføretrygdordning vil redusere antallet som havner på uføretrygd. Men er det nok?," spør Mathilde Fasting i Dagbladet. Civita har nettopp lansert et nytt notat om årsakene til uføretrygding.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Vi trenger nytenkning om unge uføre
"At aktivisering er viktig for at uføre skal kunne komme seg i jobb, har lenge vært anerkjent og tanken er god. Men for at det skal fungere, er man avhengig både av at tiltakene som tilbys er av god kvalitet, og at NAV har ressurser nok til å gi en god, individuell oppfølging," skriver Haakon Riekeles i Civita.
Trygder og pensjonerVelferdsstatenVelferdstjenester
Syke kvinner
"Kvinners sykefravær er omlag 60 prosent høyere enn menns. Det er både et samfunnsproblem og et individuelt problem. Ironisk nok er kvinner som arbeider med å pleie og å behandle andre syke, også de som er sykest selv. Er kvinner dårligere til å passe på egen helse? Eller nedprioriteres HMS ved kvinnearbeidsplassene?" Mathilde Fasting skriver for Minerva.
Trygder og pensjonerVelferdstjenester
Hvordan dekke arbeidskraftbehovet i helse- og omsorgssektoren
Helse- og omsorgssektoren har et stort arbeidskraftbehov i fremtiden, bl.a. på grunn av eldrebølgen. Dette behovet kan ikke dekkes av nyrekruttering – det finnes ikke arbeidskraft nok. Kan behovet dekkes på annen måte? Se video fra frokostmøtet med Steinar Holden, Nina Amble, Anne-Kari Bratten og Anders Folkestad.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Kutt og byråkrati
"Skal man kutte i offentlig sektor, bør man ikke starte med ”byråkratiet”, men med de store utfordringene som knytter seg til trygdeutbetalingene. Selv om det vil være upopulært blant mange, tror jeg det er fullt mulig for en ny borgerlig regjering å få gjennomslag for målrettede kutt som styrker incentivene til arbeid. Men det krever at sentrale politikere på borgerlig side faktisk argumenterer for hvorfor det er nødvendig, og på hvilken måte det vil bidra til et bedre samfunn." skriver Eirik Løkke.
Økonomisk politikkVelferdsstatenFinanspolitikk og offentlige utgifter
En arbeidsgivers bekjennelser: sykelønn
"Arbeidsgivere som er flinke til å legge til rette for en god arbeidsplass, bør tjene på det, og samtidig ikke gå konkurs dersom ansatte blir syke. Insentiver som kun virker for arbeidstaker, er ikke rettferdig. Civita har foreslått å redusere sykepengene til 70 prosent av inntekten fra dag en," skriver Mathilde Fasting.
Trygder og pensjonerVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Den norske velferden
Igjen diskuteres den nordiske modellen. En av de viktigste pillarene i modellen er velferdsstaten, som Mathilde Fasting, Eirik Vatnøy og Marius Doksheim skrev om i boken Den norske velferden: Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden. Bestill boken her.
Økonomisk politikkVelferdsstaten
Rettighetsvekst uten refleksjon?
"Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd," skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikkVelferdsstatenFinanspolitikk og offentlige utgifter
Nytt Civita-notat: Velferdsutfordringen
Hvis den historiske utviklingen i kvaliteten på velferdstjenestene fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer – både finansielt og bemanningsmessig. Det er ikke realistisk å legge til grunn at dagens kvalitet i offentlig sektor skal ligge fast. Dette notatet tar for seg velferdsstatens utfordringer de neste femti årene.
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstatens fortid og fremtid
"Balanse i regnskapene og trygghet for at velferdsordningene også kan finansieres, er viktig. Den forklarer kanskje hvorfor borgerlige partier først var mer skeptiske til å innføre åttetimersdagen enn fagforeningene var. Da man hadde råd til det, ble åttetimersdagen innført. Hadde flere land i Europa fulgt en slik linje, ville mange av dagens problemer vært mindre," skriver Marius Doksheim. En forkortet versjon av innlegget er på trykk i Dagbladet.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Frihet, likhet og latskap
Lars Gauden-Kolbeinstveit har lest Audun Lysbakkens bok Frihet, likhet og farskap: "Jeg er tilhenger av at fedre tar ut permisjon og er alene med barna. Jeg synes barselgrupper for både menn og kvinner er bra. Babysvømming er koselig. Men alt dette og mye annet her i livet er ikke dypt politiske spørsmål. De er dype sivile, familiære og private spørsmål. Det er nettopp ved å definere områder i livene våre som ikke-politiske at vi skaper grunnlag for et godt samfunn hvor vi tar vare på hverandre."
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Inkluderende arbeidsliv
Det er nå ti år siden avtalen om Inkluderende arbeidsliv ble inngått, og det konkluderes i disse dager med at den ikke har fungert like godt som man håpet. I den anledning kan det minnes om Civita-rapporten "Den norske syke", som argumenterer for reduksjon i sykepengene, noe Regjeringens ekspertutvalg mente ville gi effekt på fraværet.
Trygder og pensjonerVelferdsstatenVelferdstjenester
Kutt er rettvis politikk
"Eit falskt omgrep om rettferd dominerer i sjukelønsdebatten. Dei som ønskjer kutt i sjukelønsordninga, må difor verta flinkare til ikkje berre å hevda at kutt er naudsynt av samfunnsøkonomiske grunnar. Skal ein vinna denne debatten, må ein få fram at kutt i seg sjølv er rettvis og god politikk, i tillegg til at kutt er naudsynt for ei meir berekraftig ordning," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Hva skal du bli når du blir stor?
"Det er ikke opplagt hvorfor yrker i helsesektoren er så mye mindre populære enn mange andre yrker. Kanskje ligger noe av svaret i hvordan vi snakker om dem," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Bærekraftig uføretrygd
"Gruppen unødvendig uføretrygdede er stor nok til at det er bekymringsfullt. Politikerne bør derfor ha mot til å omtale gruppen, og hva man skal gjøre for å hindre at den vokser. Hvis ikke, vil det særlig gå ut over de som faktisk er for syke til å jobbe. Noen opplever allerede å bli urettmessig mistrodd, og jo flere som mottar uføretrygd, jo vanskeligere blir det å være i gruppen som ikke har noe valg," skriver Anne Siri Koksrud i Aftenposten.
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd
Troverdighet i velferdspolitikken
"Fagfolk og forskere har ikke beskyldt Civita for å «omskrive» historien. «Anklagene» har vel snarere gått i retning av at vi slår inn åpne dører. Den generelle betraktningen blant akademikere som forsker på utviklingen av den norske velferdsstaten, er at den er et resultat av ulike kompromisser mellom borgerlig og sosialdemokratisk politikk," skriver Eirik Løkke i et svar til Dagbladet.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Sosiale utfordringer i Oslo
I Oslo har de borgerlige partiene hatt flertall i 16 år. Mye er bra, men det er også utfordringer – bl.a. i eldreomsorgen, med integreringen og med rus. Hva vil de borgerlige partiene gjøre for byen, hvis de får fire nye år? Hva skiller dem, og hva forener dem? Civita inviterte fire fremtredende representanter for de borgerlige partiene i Oslo til valgfrokost for å svare på disse spørsmålene og for å diskutere borgerlig samarbeid. Se film fra valgfrokosten her.
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferd
Den glemte Churchill
Mannen som nedkjempet Hitler var også en av dem som bidro til å skape den moderne velferdsstaten, skriver George Watson om Winston Churchill. En del britiske sosialister fryktet det nye helsesystemet NHS, og arbeidet aktivt mot det. Den liberal-konservative Churchill kjempet for et velferdssystem som støttet opp om det frie markedet.
IdeerLiberalismeVelferdsstaten
Velferdsdebatten
Eirik Vatnøy svarer Hadia Tajik om velferdsretorikken: "Tajik svarer ikke på problemstillingen, men gjentar i stedet en rekke forslitte slagord. Gjennom dette bekrefter hun også mitt poeng: At Arbeiderpartiets retoriske strategi er å behandle alle avvik fra partiets program som et angrep på solidaritet, ”fellesskap” og velferdsstaten."
Norsk politikkVelferdsstatenPolitikk og samfunn
Mennesker og milliarder
"Man trenger ikke reise langt for å oppdage at det er de politikerne som ikke har vært opptatt av budsjettbalanse som er de virkelige kynikerne. Min kronikk var blant annet en kritikk av en politisk kultur hvor det å være kritisk til økte offentlige utgifter blir oppfattet som ensbetydende med å være kjedelig, kald eller kynisk," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i et svar til bystyrerepresentant Odd E. Rambøl i BT.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Moralske sykehjem
"I stedet for å rangere sykehjem etter en moralsk standard som sier at det er forkastelig å tjene penger, så burde man gjøre det motsatte. De som driver godt økonomisk og tilbyr mor og far god kvalitet, er øverst på min liste, uavhengig av hvem som driver." Mathilde Fasting skriver om retorikken rundt private og offentlige sykehjem.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Uføretrygd – et valg
"Dersom problemet er at det ikke finnes jobb, så er man arbeidsledig, ikke ufør," skriver Anne Siri Koksrud i Aftenposten. Hun ønsker å få frem nyansene: "de fleste som mottar uføretrygd befinner seg mellom ytterpunktene. De har hver sin unike historie som leder opp mot et valg om å søke uføretrygd. Valget er påvirket av mange faktorer: Helse, lege, arbeidsgiver, arbeidsmarkedet, familie, venner, økonomiske insentiver og mer."
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd
Morgenbladet tar feil
"Det er vanlig å hevde at Høyre var motstander av alle mulige ordninger, blant annet stemmerett for kvinner og diverse trygder. Det er ikke riktig," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Depresjon største årsak til uførhet innen 2020
Fra koffeinindusert søvnforstyrrelse til depresjon og sosial angst. - Stadig flere menneskelige fenomener betraktes som medisinske fenomener. Problemet er at vi ikke evner å skille ut de med virkelig alvorlige lidelser, sier Lars Fr. Svendsen til Minerva.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Velferdens fiender
Små forskjeller i politikken har en tendens til å avføde store forskjeller i retorikken fra partiene. Debatten om velferd og velferdsstaten er i så måte typisk. Selv om politikken først og fremst er preget av kontinuitet, kan man i debatten få inntrykk av at man står overfor vidt forskjellige realiteter og menneskesyn. Ikke minst preger dette retorikken hos de rødgrønne partiene, skriver språkviter Eirik Vatnøy.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Bytte pose mot sekk
Mathilde Fasting bidrar til likestillingsdebatten i Dagens Næringsliv: "Hvordan mor og far fordeler posen og sekken gjennom livet er deres valg. Hvis ikke arbeidsgiverne ser at kvinner er en stor ressurs også etter barnefødsler, er det uheldig, men å tvinge kvinner til å ta toppjobber eller menn til å være hjemme gjennom politiske vedtak er verre. Det finnes grenser for politikk, og i likestillingsdebatten er vi svært nærme den grensen."
VelferdsstatenLikestilling og feminisme
MENINGER: Er det forskjell på lærere og foreldre?
- Spiller det noen rolle om barna er i barnehagen eller hjemme? Hvis det ikke spiller noen rolle, spiller det heller ingen rolle hvor lenge barna er i barnehagen, skriver Kristin Clemet i Aftenpostens Signert-spalte.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
UFØRE: Perverse insentiver
"Fredag kom regjeringens uføremelding. Fortsatt vil det lønne seg for mange lavtlønte å søke uføretrygd. Mange som lever på uføretrygd har det økonomisk tøft. Målet er ikke å redusere ytelsene til disse, men å ta bort de ordningene som fører flere inn i uføretrygd enn de som trenger det. Sykelønnen bør kuttes, barnetilleggene i uføretrygden bør kuttes, og så kan heller den generelle uføretrygden økes," skriver Anne Siri Koksrud på Minervanett.no
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd
NORGE: Reaksjonært om velferdsstaten
"De sterkeste forsvarene av velferdsstaten på venstresiden må lytte mer til faglige og samfunnsøkonomiske motforestillinger. Høyrefolk har noe å lære av venstresidens markedskritikk, men det finnes et større behov for læring den andre veien," skriver filosof i Civita Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
