Morgenbladet tar feil
Det er vanlig å hevde at Høyre var motstander av alle mulige ordninger, blant annet stemmerett for kvinner og diverse trygder. Det er ikke riktig, skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Publisert: 22. juli 2011
Mange vil oppleve Høyres (angivelig) nye engasjement for velferd som en ”tilsnikelse”, skriver Morgenbladet på lederplass. Det meste man er for nå, kunne stått i ethvert partiprogram, og det ”er ikke det Høyre som stemte mot allmenn stemmerett for menn (1898), mot stemmerett for kvinner (1913), mot åtte timers arbeidsdag (1919), alderstrygd (1936), arbeidsløshetstrygd (1959) eller uføretrygd (1961) vi møter nå,” hevdes det.
Nå er jeg ikke nødvendigvis opptatt av å forsvare alt Høyre har gjort de siste 113 årene, jeg ville sannsynligvis vært mer uenig enn Morgenbladet har vært i det meste av det, men et visst nivå på analysene bør man likevel kunne forvente. Verst er det at noen av punktene rett og slett er gale. Men det er også et problem at man ikke forstår politikk, og mener at enhver motstand mot et spesifikt lovforslag bygger på motstand mot velferd som sådan. Høyres historie er ikke preget av en slik motstand.
Les resten av innlegget hos Minerva.
Les også boken Den norske velferden, om de borgerlige partienes velferdshistorie.
Relatert
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
