Krisescenarioer om eldrebølgen kan være overdrevne

De eldste er blitt friskere, men blir stadig flere. Likevel kan de verste krisevarslene om eldreomsorgen være overdrevne.

Steinar Juel

Publisert: 12. februar 2026

Det er ikke helt lett å forstå hva som er strategien for håndteringen av den voksende eldre befolkningen. På den ene siden presenteres det fremskrivinger som viser et enormt behov for flere sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene. Sentrale personer innen eldreomsorgen har beskrevet situasjonen som en flodbølge som kommer mot oss.

På den annen side kutter kommunene i eldreomsorgen for å få budsjettene i balanse.

Er det virkelig så ille som de mest brukte scenarioene angir?

Veksten i antall eldre blir uomtvistelig sterk. Deres behov for omsorgstjenester kan derimot være overdrevet i fremskrivningene som brukes mest.

Det er underkommunisert at andelen eldre som mottar omsorgstjenester – den såkalte brukerfrekvensen – har falt jevnt de siste ti årene. I et nylig publisert Civita-notat viser jeg hvordan den falt fra litt over 50 prosent i 2014 til nærmere 40 prosent i 2024 i gruppen 80–90 år.

Brukerfrekvensen falt også for de over 90 år, men ikke så sterkt.

Fallet i brukerfrekvensen må i hovedsak tilskrives at eldre blir friskere. Det er grunn til å tro at utviklingen vil fortsette. Medisiner som bremser og kanskje etter hvert stanser demens, vil kunne ha store effekter.

Utviklingen i brukerfrekvensen blant eldre betyr mye for hvor mange flere tjenestemottagere det blir. Blir de konstante, vil det i 2040 være 110.000 flere tjenestemottagere over 80 år. Videreføres fallet, blir økningen drøyt halvparten.

Kommunene har i en årrekke langsomt redusert tilbudet av sykehjemsplasser. Det er en utvikling som synes å fortsette, selv om det er nå veksten i personer over 80 år er på det sterkeste. Veksten avtar utover på 2030-tallet, men vil fortsatt være høy sammenlignet med tidligere.

Nedgangen i andelen eldre som bruker omsorgstjenester, blir trolig ikke rask nok til å motvirke effekten av at det blir flere over 80 år. Det gjelder særlig de neste fem-seks årene, når denne gruppen vokser særlig sterkt.

Presset mot omsorgstjenestene kan derfor bli særlig sterkt nå, samtidig som kommunene kutter i eldreomsorgen.

Det legges opp til at eldre skal bo hjemme lenger. Det har lenge vært et mål å vri tjenestetilbudet fra sykehjem til hjemmebaserte tjenester. Omleggingen har ført til at beboerne på sykehjemmene nå har en langt dårligere helsetilstand enn for få år siden.

Sykehjemmene endrer karakter fra å være bofellesskap med bistand, til å bli rene pleieinstitusjoner. Denne utviklingen vil forsterkes fremover.

Utformingen av sykehjemmene følger imidlertid ikke med. Kommunene må fortsatt planlegge dem som bofellesskap for at de skal få investeringstilskudd fra Husbanken. Regjeringen bør følge opp kommunekommisjonens anbefaling om å fjerne det detaljerte regelverket for utformingen av sykehjem. Det vil åpne opp for kreativitet og innovasjon.

Det er store gevinster å hente hvis en lykkes med at flere kan bo hjemme lenger uten å få et uverdig liv. På sykehjem brukes det i gjennomsnitt ett årsverk per beboer, mens ett årsverk i hjemmetjenestene betjener i gjennomsnitt syv brukere over 80 år.

«På dørterskel-tilbudet» som Posten prøvde ut i flere kommuner, men som regjeringen ikke vil videreføre, kan gjøre det lettere for eldre å bo hjemme.

I fremskrivingen som brukes mest forutsettes det, i tillegg til konstante brukerfrekvenser, uendret sammensetning på omsorgstjenestene. Det vil si at sykehjemsplassene vokser i takt med antallet tjenestemottagere. Det vil trolig ikke skje. Fortsatt nedgang i brukerfrekvensene kombinert med for eksempel ingen vekst i institusjonsplasser gir et helt annet bilde av arbeidskraftsbehovet i omsorgssektoren. Årsverkveksten kan da begrenses til 9000 frem mot 2040, mot ellers 60.000.

I det alternative scenarioet vil hjemmetjenestene håndtere økningen i eldres omsorgsbehov, samtidig som pårørendes bidrag antas å øke i takt med antall brukere.

Menneskelige roboter av typen Neo, som ble vist på DNBs årskonferanse forleden, vil også kunne redusere arbeidskraftsbehovet i omsorgstjenestene vesentlig.

Det største presset mot kommunenes omsorgstjenester har ikke kommet fra de eldre, men fra personer under 50 år. I 2024 var 27 prosent av tjenestemottagerne under 50 år, en økning fra 24 prosent i 2014. Aldersgruppens brukerfrekvens er lav, men har økt sammen med årsverkene per bruker. Andelen tjenestemottagere på 80 år og over falt i samme periode fra 43 til 38 prosent.

Det har vært overraskende liten oppmerksomhet knyttet til den sterke veksten i yngre tjenestemottagere sammenlignet med de eldre. I en rapport utarbeidet av tre helseøkonomer ved Universitetet i Oslo, bemerkes det at eldre ikke er spesielt dyre brukere. Utviklingen i omsorgsbehovet for yngre brukere kan bli vel problematisk for kommunene å håndtere som eldrebølgen.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 10.2.2026.