MENINGER: Er det forskjell på lærere og foreldre?
– Spiller det noen rolle om barna er i barnehagen eller hjemme? Hvis det ikke spiller noen rolle, spiller det heller ingen rolle hvor lenge barna er i barnehagen, skriver Kristin Clemet i Aftenpostens Signert-spalte.
Publisert: 3. juni 2011
Er det forskjell på lærere og foreldre?
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Spiller det noen rolle om barna er i barnehagen eller hjemme? Hvis det ikke spiller noen rolle, spiller det heller ingen rolle hvor lenge barna er i barnehagen
Kristin Halvorsen synes ikke det er bekymringsfullt at mange små barn er i barnehagen mer enn 41 timer pr uke. Ofte har hun sagt at det er spesielt viktig at små barn er i barnehage, fordi det er da vi som mennesker «formes mest». Enkelte forskere er uenig og viser til at vi ikke vet hvilke uheldige konsekvenser det kan få at små barn, som er i en avgjørende tilknytningsfase, er så mye i barnehagen.
De som forsvarer svært lange opphold i barnehagen, legger vekt på at personalet er kompetent. Undersøkelser viser riktig nok at det mangler et stort antall førskolelærere i norske barnehager, og at andelen ufaglærte har økt. Men generelt er det selvsagt mange dyktige førskolelærere og andre ansatte i norske barnehager.
Er det da så farlig om barna er sammen med en førskolelærer eller med mor og far? Er det noen forskjell?
Viktig forskjell
Det er i hvert fall én vesentlig forskjell på lærere og foreldre, som ikke kan undervurderes.
Lærere og førskolelærere skal, etter beste evne, forsøke å se barna objektivt. De skal forsøke å like alle barn og alle elever like mye. Det er ikke lett, det skjønner alle, men det er faktisk oppdraget.
Likevel får de det ikke til. Undersøkelser viser for eksempel at lærere liker medgjørlige elever bedre enn de som er bråkete, og at de liker snille piker bedre enn urolige gutter. Og utviklingen starter visstnok allerede i barnehagen, skriver Adresseavisen: Fysisk aktive gutter med «altfor mye» energi blir lett et problem i tradisjonelt kvinnedominerte miljøer. Rolige innesysler og strenge begrensninger av uteleken gjør at jenter allerede her blir sosiale vinnere.
Med foreldre er det helt annerledes. De ser sine barn subjektivt. De elsker barna sine uansett. Om de har urolige eller medgjørlige barn, spiller ingen rolle. Foreldre flest elsker sine barn over alt på jorden – enten det er på grunn av deres kvaliteter eller på tross av deres problemer.
Egne og andres barn
Det er altså forskjell på å være ansatt for å ta seg av andres barn og det å være sammen med sine egne barn. Det vet ikke minst lærerne selv, som helt sikkert har andre følelser i møte med barna på jobben og barna hjemme. Og for barna er det selvsagt en kjempestor forskjell på å bli elsket og profesjonelt likt. Er det viktig å bli elsket, er det derfor også viktig å være sammen med familien.
Sosialdemokratene tok feil da de trodde at den norske enhetsskolen var en likhetsskole. Det viste seg at det var en forskjellsskole, der elevenes sosiale bakgrunn i foruroligende stor grad har vært avgjørende for de faglige resultatene – uavhengig av elevenes egne evner og talenter.
Nå tror mange at barnehageløftet skal skape større «enhet» og likhet, og på noen områder skjer nok det. Men det kan også skape større forskjeller, for eksempel mellom barn som blir godt likt og de som ikke blir det.
Jeg er ikke tilhenger av å forby barnehagene å ha lenge åpent. Men jeg håper at foreldre reflekterer litt mer over hva det vil si å være svært lenge barnehagen enn det ser ut til at kunnskapsministeren gjør.
Artikkelen stod på trykk i Aftenposten fredag 3. juni.