Ulikhet

I mangel av en analyse som skiller mellom de sunne og usunne formene for ulikhet risikerer Pikettys politiske anbefalinger å virke mot sin hensikt. De mest usunne formene for ulikhet kan bare bekjempes med mer konkurranse, mer rettferdige spilleregler og mer produktive incentiver. Last ned notatet, skrevet av fagrådsleder i Civita, Lars Peder Nordbakken, her.

Ulikheten i mange land er neppe forenlig med noen rettferdighetsteori. Globalt sett er det gledelig at ulikheten mellom land har avtatt i lang tid, men økende ulikhet innad i de fleste land er ikke ønskelig. Menneskers mulighet til å velge å leve ett slags liv, snarere enn et annet, blir redusert, og ulikhet bidrar til å undergrave markedsøkonomien og demokratiet. Lars Svendsen skriver hos Manifest Tidsskrift.

"Her er vi kanskje ved et grunnleggende skille mellom Skurdals, antar jeg, sosialistiske ståsted og mitt borgerlige: Å forsøke å definere et «akseptabelt» ulikhetsnivå, en mal for samfunnet, er, etter min oppfatning, hverken mulig eller ønskelig. I stedet må man se samfunnet slik det er og forsøke å forbedre det der man kan." Marius Doksheim svarer Klassekampens nyhetssjef.

"I boken The Second Machine Age argumenterer Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee for at det snarere er utviklingen av digital teknologi som vil gjøre mest for å endre inntektsfordelingen. At denne utviklingen samtidig har så mange positive sider ved seg, gjør det vanskeligere å finne de gode politiske løsningene for å motvirke trendene," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Civita har gitt ut et notat som modererer og bringer frem andre viktige perspektiver som vi mener er viktige den norske i ulikhetsdebatten. Mye av dette kunne det sikkert være interessant å diskutere. Derfor er det rart at Skurdal forsøker å konstruere en motstander der den ikke finnes," skriver Marius Doksheim i Klassekampen.

"Klassekampen er en avis som ofte roses av mennesker på høyresiden, fordi journalistene gjengir også standpunkter og uttalelser de er uenige i, på en redelig måte. Nyhetssjef Mari Skurdal bryter dessverre med denne linjen når hun på kommentarplass omtaler Civita-notatet om Thomas Pikettys bok «Capital in the Twenty-First Century». Derfor noen oppklaringer." Marius Doksheim svarer.

Thomas Pikettys bok Capital in the 21st Century har skapt mye debatt, også i Norge. Vil Pikettys bok forandre vårt syn på kapitalismen og økonomifaget – eller må bokens konklusjoner nyanseres? Er Pikettys tall og tolkning av tallene riktig, og er forslagene til tiltak gode? Og er tallene, tolkningen og tiltakene like relevante for Norden som for USA? Hvordan bør vi i Norden motvirke en utvikling med stadig større ulikhet?

"Formuesskatten har en svært begrenset omfordelende virkning", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"Det er fortsatt riktig at det er mange forskjeller som både er forklarlige og tolererbare, av og til også positive, ved at de oppmuntrer til innsats og innovasjon. Samtidig viser Pikettys bok at forskjeller kan bli selvforsterkende, urettferdige og uønskede, også sett fra et liberalt perspektiv," skriver Marius Doksheim.

"Debatten om Thomas Pikettys tall og teorier fortsetter, men det er fortsatt uklart hvilken betydning Agenda mener de bør ha i Norge. Så langt virker Agenda mest opptatt av å konstruere motsetninger som ikke finnes," skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.

Det er for tiden stor oppmerksomhet om Thomas Pikettys bok "Capital in the Twenty-First Century". Her har vi samlet noen av Civitas bidrag til denne debatten.

"Agenda-leder Marte Gerhardsen mener i Dagsavisen at Civita ”forsøker å gjøre ulikhetsdebatten irrelevant i Norge”. Men det vi har gjort, blant annet med et Civita-notat, er tvert imot å forsøke å gjøre den internasjonale debatten om Piketty og forskjeller relevant i Norge, ved å bringe den norske utviklingen og forslag til tiltak inn i debatten," skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.

"Morgenbladet kritiserer på lederplass 13. juni Civita og undertegnede for å bringe debatten i etterkant av Thomas Pikettys Capital in the Twenty-First Century inn på et «faktafetisjistisk sidespor». Det er en kritikk til å leve med, når det man har gjort er å forsøke å bringe flere fakta, viktige nyanser og den norske virkeligheten inn i debatten," skriver Marius Doksheim.

"For å ta vare på det som fungerer godt i Norge, må tiltakene for likhet fortsatt være balansert mot behovet for en velfungerende markedsøkonomi, økonomisk vekst og liberale verdier. Det er kombinasjonen som har gjort Norge vellykket, og det er kombinasjonen som skal til for fortsatt fremgang i Brasil," svarer Marius Doksheim i Nordlys.

"Det er en misoppfatning at Pikettys bok viser at vi er på vei tilbake til et samfunn slik som det som illustreres i tv-serien Downton Abbey. Det er ikke riktig. Forskjellene mellom dagens økonomiske situasjon og den man hadde for hundre år siden, er større enn likhetene. Det er ti grunner til dette," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Ikke alle tiltak mot forskjeller er uønskede eller bryter med liberale verdier. Tiltak mot forskjeller må også ta hensyn til den økonomiske veksten, både innad i de rike landene og globalt. Samtidig må veksten være av en slik art at den øker levestandarden og velstanden i befolkningen som helhet, ikke bare i deler av den. En bredt basert økonomisk vekst er mer stabil og bærekraftig på sikt," skriver Marius Doksheim i Klassekampen.

"Alt i alt viser utviklingen i Norge og Norden at det er viktig med nyanser når man skal bruke Piketty i den norske debatten. Forskjellsøkningene andre steder i verden blir små sammenlignet med USA. De nordiske landene er fortsatt blant verdens mest egalitære," skriver Marius Doksheim og Kristin Clemet i Aftenposten.

"I Pikettys modell betyr høyere vekst lavere forskjeller. Det betyr at politikk som reduserer den økonomiske veksten, er skadelig også for den ønskede reduksjonen i ulikhet," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet, i et svar til Manifests Ingrid Grønli Åm.

"Thomas Pikettys bok Capital in the Twenty-First Century topper for tiden Amazons bestselgerliste uavhengig av sjanger. Den franske økonomen har på imponerende måte truffet tidsånden. Dessverre bidrar ikke Gudmund Hernes til denne interessante diskusjonen, som nå går globalt etter Pikettys bok. Snarere tvert imot: Det blir bare polemikk," svarer Eirik Løkke i Morgenbladet.

"De mange bøkene om ulikhet bidrar også til å forsterke oppmerksomheten om forholdene innad i land fremfor forskjellene mellom land. Ifølge Piketty er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenligner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Filosof i Civita, Lars Fr. Svendsen, diskuterte i dag Thomas Pikettys bok "Capital in the Twenty-First Century" med professor i økonomi, Kalle Moene, og leder i Agenda, Marte Gerhardsen, i NRK P2s Ekko. Hør sendingen her.

"Når er litt økonomisk ulikhet en god ting, og når blir det for mye? Den nye boken til Thomas Piketty viser ulikhetens problemer, og hvordan venstresiden ikke har løsningene på dem." Marius Doksheim skriver om Pikettys Capital in the Twenty-First Century.

"Det er en besnærende tanke at stor grad av likhet og omfordeling også bidrar til økonomisk vekst. Det er som å få i pose og sekk. Dessverre er det ikke enkelt å finne sammenhenger mellom graden av ulikhet og økonomisk vekst," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg om IMFs ulikhetsanalyse.

7. februar skrev Hallvard Bakke om boken "Ulikhetens pris" i Klassekampen. Det startet en lengre diskusjon om boken, hovedsakelig i Klassekampen. På denne siden er alle innleggene samlet.

"Håvard Friis Nilsen i Res Publica etterlyser i Klassekampen 19.2. svar på tre faglige utfordringer. Det skal han få. Det er fremkommet en rekke innvendinger til metodene i Ulikhetens pris. Forfatterne siterer annen forskning på misvisende måte, de overdriver egne og andres forskningsresultater, og de tar for få forbehold. Kort sagt: Dette er svak forskningsformidling. Og jeg er ikke den eneste som mener det," skriver Marius Doksheim.

"Når man kan velge hvordan man vil leve, lever man ulikt. Noe viser seg i livskvalitet, noe i inntekt. I den grad ulikhetene oppstår som følge av slike selvvalgte og rettferdige årsaker, bør også venstresiden ha rom for å akseptere dem," skriver Marius Doksheim i Klassekampen.

"Grundigere forskning ender altså på andre konklusjoner. Dette er ikke argumenter for å ikke ta økonomisk ulikhet på alvor, eller for å ukritisk føre en politikk for større forskjeller. Men det er grunn til å ta «Ulikhetens pris» med en stor klype salt, og til å veie likheten mot andre viktige goder, som økonomisk vekst og frihet," skriver Marius Doksheim i Klassekampen.

"Etter regjeringsskiftet har Arbeiderpartiet og SV justert retorikken om Høyre og Fremskrittspartiets skattelettelser. De er uheldige fordi de kan føre til større økonomiske forskjeller. Det vil kunne gå utover den høye tilliten i det norske samfunnet. Men tilliten i det norske samfunnet påvirkes av mer enn økonomiske forskjeller," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

"Solhjells forsøk på knytte tillitsdebatten til regjeringsskiftet, virker perspektivløst. Små endringer i politikken påvirker ikke tilliten. I de senere tiår har både tilliten og ulikheten økt litt i de nordiske land, og det har skjedd samtidig. All økonomisk ulikhet er ikke urettferdig, og mer likhet skaper ikke automatisk mer tillit. Dessuten kan en liten økning i ulikheten nå, legge grunnlaget for større likhet siden," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt vil ha diskusjon om fattigdomsbegrepet og hvordan fattigdom måles. Filosof i Civita, Lars Fr. Svendsen, skrev i 2008 notat om temaet. I notatet forklares og problematiseres begrepet fattigdom. Hvor hensiktsmessige er de mest brukte definisjonene? Svendsen viser at en ny forståelse av fattigdom er nødvendig for å kunne møte problemet på en bedre måte.

"Forskjellene øker i USA. Den økonomiske krisen har forsterket indre motsetninger og tydeliggjort forskjeller i muligheter og inntekter," skriver Marius Gustavson hos Minerva. Hvorfor, og hva kan gjøres? Se også Gustavsons Civita-notat om samme tema.

"Den amerikanske drømmen lever fremdeles, men gjenspeiler i stadig mindre grad realitetene i dagens Amerika," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, i dette notatet. "Er det virkelig en motsetning mellom økonomisk skaperkraft og offentlig velferd? Skal det mye til for å få orden i statsfinansene? Og hva med det overordnede målet for den økonomiske politikken?"

"Det er klart at en type økonomisk vekst som utelukkende tilfaller noen få, ikke vil gi god fattigdomsreduksjon. Men det er også urealistisk å tro på økonomisk vekst uten at noen blir raskere rike enn andre. De rikeste kan også bidra med investeringer, arbeidsplasser og etterspørsel," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Smiths hovedanliggende er alle borgeres naturlige frihet. Denne friheten setter grenser for hvor omfattende omfordeling som er mulig, uten å gripe inn i den enkeltes frihet på en utilbørlig måte. Smith var opptatt av at de til enhver tids dårligst stilte i samfunnet, skulle ha et akseptabelt velferdsnivå. Men at noen har mer enn andre er en konsekvens av den naturlige friheten," skriver Mathilde Fasting i Ny Tid.