Boligpolitikk

Selveierdemokratiet

Hva betyr egentlig selveierdemokrati? Hva har det vært historisk og lever vi i et selveierdemokrati i dag? Dette notatet ser nærmere på disse spørsmålene, og kartlegger hva selveierdemokratiet har vært, hva det er og måter det kan videreutvikles på.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 20. januar 2021

De fleste har hørt om selveierdemokratiet. Det er et begrep som ofte går igjen i norsk offentlighet, og det forbindes vanligvis med eierskap til bolig. Men begrepet selveierdemokrati handler om mer enn boligeierskap; det omfatter også eierskap til næringsvirksomhet og land. Tanken er at man gjennom et bredt eierskap til jordisk gods skal demokratisere økonomien og desentralisere makten mest mulig.

Selveierdemokratiet kan bidra til å gi oss svar på noen av vår tids store utfordringer. Det kan bidra til at vi forbruker mindre og sparer mer, noe som vil kunne føre til mer ansvarlighet og mer kapital til innovasjon – helt i tråd med noen av løsningene på dagens klimakrise. Det kan også bidra til en ytterligere demokratisering av markedsøkonomien gjennom mer spredt eierskap. Her ligger kanskje noen av svarene på vår tids store tillits- og ulikhetsspørsmål.

Men hva betyr egentlig denne ideen eller ideologien? Hva har selveierdemokratiet vært historisk? Lever vi i et selveierdemokrati i dag? På hvilke områder kan vi eventuelt si at nasjonen vår er et selveiende demokrati? Og hvordan kan selveierdemokratiet videreutvikles?

Dette notatet ser nærmere på disse spørsmålene, og kartlegger hva selveierdemokratiet har vært, hva det er og måter det kan videreutvikles på.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Jon Nicolaisen

Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?

Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?

BoligpolitikkØkonomi og velferd

Indra de Soysa

Is free-market capitalism more climate friendly than egalitarianism?

Many blame free-market capitalism for destroying both equitable outcomes and the climate. The evidence garnered from the examination of hard data on weak and strong sustainability, however, suggests just the opposite. Free-market capitalistic policies increase weak sustainability and reduce greenhouse gas emissions, whereas a measure of egalitarianism consistently works in the opposite direction.

Økonomiske systemerKlima og miljøNæringspolitikk

Simon Seland

Er en tredje boligsektor løsningen?

Dette notatet drøfter effektene av å etablere en tredje boligsektor i Oslo og argumenterer for at det er lav utbyggingstakt, i samspill med rekordlave renter, som er de viktigste årsakene til den sterke prisutviklingen i hovedstaden.

BoligpolitikkVelferdsstatenPolitikk og samfunn

Aslak Versto Storsletten

Venstresidens misvisende historiefortelling

Politikere og andre med tilhørighet på norsk venstreside viser ofte til etableringen av Statoil og statens engasjement i petroleumsindustrien som et argument for at nye statlige selskaper er en fornuftig strategi for fremtiden. Dette notatet sikter mot å vise hvorfor dette er en misvisende sammenligning.

Offentlig eierskapInnovasjon og entreprenørskapDen nordiske modellenNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Den norske økonomiske modellen: Liberal og sosial

Dette notatet diskuterer den norske økonomiske modellen gjennom syv ulike modeller, fra 1800-tallet til i dag. Notatet ser også på sammenhengen mellom de politiske spillereglene og målte institusjonelle kvaliteter, og inneholder en oversikt over reformer siden 1980-tallet.

LiberalismeDen nordiske modellenØkonomiske systemer

Aslak Versto Storsletten

Offentlig og privat tradisjon i den nordiske velferdsmodellen

Dette notatet viser den sentrale rollen private aktører, både ideelle og kommersielle, har spilt i utviklingen av vår felles velferdsstat.

VelferdsstatenPrivate i velferdenDen nordiske modellen