Økonomi og velferd

Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev

I dette notatet argumenterer samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, for at ulikhetene i formue overdrives. Norges velferdsstat, med offentlige pensjonssystemer og en betydelig offentlig formue, spiller en avgjørende rolle.

Steinar Juel

Publisert: 12. april 2019

Inntektsfordelingen i Norge er blant de jevneste i OECD-landene. Ulikheten i husholdningenes formuer er, slik den normalt måles, betydelig større. De rikeste eier en stor andel av den totale private formuen.

I dette notatet argumenterer samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, for at ulikhetene i formue likevel overdrives. Offentlige pensjonssystemer og en betydelig offentlig formue må også tas hensyn til. Statens formue har hatt en tilsvarende effekt på de fleste husholdningers økonomi som om de selv skulle hatt en privat og voksende formue som ga dem økte inntekter.

Last ned og les notatet her: 

les mer

Temaside: Debatten om formuesfordelingen i Norge

Her har vi samlet hele debatten rundt formuesfordelingen i Norge basert på samfunnsøkonom Steinar Juel sitt notat «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev».

Økonomi og velferdUlikhet

Temaside: Civita om ulikhet

Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.

Økonomi og velferdUlikhet

Marius Doksheim

Nr. 6 2017: Tiltak mot ulikhet

Dette notatet trekker frem en rekke tiltak som har til hensikt å holde de økonomiske forskjellene i Norge lave og forebygge en uheldig utvikling i fremtiden. Notatet går også igjennom mange av de avveiningene man må gjennom, når man skal utforme politikk mot ulikhetsvekst. Det er forsøkt å belyse hvilke problemer vi har eller kan få, og hvilke dilemmaer vi støter på hvis vi vil gjøre noe.

VelferdsstatenØkonomi og velferdUlikhet

Relatert

Jan Erik Grindheim

Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?

Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.

HandelGlobaliseringEU og EØS

Oda Oline Omdal

Fravær og frafall i skolen

Dette notatet ser nærmere på hvor og hvordan fraværsgrensen har fungert, og hva som vil være fremtiden for dagens fraværsgrense.

Skolepolitikk

Torkel Brekke

BRICS-landene: Resten mot Vesten?

En verden hvor BRICS får en lederrolle vil være en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati vil møte enda dårligere levekår globalt. Hvis vi mener alvor med å forsvare demokrati og menneskerettigheter, bør BRICS motarbeides, mens interne motsetninger og svakheter innenfor BRICS-samarbeidet bør framheves og utnyttes.

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn

Henrik Lerstøl Bjørøen

Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?

I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.

Politikk og samfunnOffentlige utgifter

Aslak Versto StorslettenKristin Clemet

De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på

Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.

Private i velferden

Lars Peder Nordbakken

Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer

Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.

Økonomi og velferd