Økonomi

Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev

I dette notatet argumenterer samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, for at ulikhetene i formue overdrives. Norges velferdsstat, med offentlige pensjonssystemer og en betydelig offentlig formue, spiller en avgjørende rolle.

Steinar Juel

Publisert: 12. april 2019

Inntektsfordelingen i Norge er blant de jevneste i OECD-landene. Ulikheten i husholdningenes formuer er, slik den normalt måles, betydelig større. De rikeste eier en stor andel av den totale private formuen.

I dette notatet argumenterer samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, for at ulikhetene i formue likevel overdrives. Offentlige pensjonssystemer og en betydelig offentlig formue må også tas hensyn til. Statens formue har hatt en tilsvarende effekt på de fleste husholdningers økonomi som om de selv skulle hatt en privat og voksende formue som ga dem økte inntekter.

Last ned og les notatet her: 

les mer

Temaside: Debatten om formuesfordelingen i Norge

Her har vi samlet hele debatten rundt formuesfordelingen i Norge basert på samfunnsøkonom Steinar Juel sitt notat «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev».

Økonomi

Temaside: Civita om ulikhet

Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.

ØkonomiUlikhet

Marius Doksheim

Nr. 6 2017: Tiltak mot ulikhet

Dette notatet trekker frem en rekke tiltak som har til hensikt å holde de økonomiske forskjellene i Norge lave og forebygge en uheldig utvikling i fremtiden. Notatet går også igjennom mange av de avveiningene man må gjennom, når man skal utforme politikk mot ulikhetsvekst. Det er forsøkt å belyse hvilke problemer vi har eller kan få, og hvilke dilemmaer vi støter på hvis vi vil gjøre noe.

VelferdsstatenØkonomiUlikhet

Relatert

Jon Nicolaisen

Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?

Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?

BoligpolitikkØkonomi

Mats Kirkebirkeland

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

Høye kraftpriser har skapt politisk debatt om Norges energipolitikk og kraftsystem. Kommer de høye kraftprisene oss alle til gode? Eller stemmer ikke dette? Les nytt notat av Mats Kirkebirkeland om kraftutbytter og kraftpriser.

Offentlig eierskap

Mathilde Fasting

Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser

Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.

FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting

Henrik Lerstøl Bjørøen

Rusreform: konfliktens kjerne

Dette notatet drøfter de viktigste konfliktlinjene i debatten om en rusreform. Målet er å belyse de mest sentrale utfordringene for at partene skal komme til enighet.

Ruspolitikk

Skjalg Stokke Hougen

Liberale partier i Europa

I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?

UtenrikspolitikkIdeerEU og EØS

Gard Løken Frøvoll

Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?

Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.

ØkonomiKlima og miljø