Finn på siden

Ulikhet, omfordeling, inkludering, penger, økonomi, mennesker

Tiltak mot ulikhet: Mer inkludering, eller mer omfordeling?

En ny meningsmåling viser at nordmenn flest mener at ulikhet best bekjempes gjennom skole og arbeid. Troen på kunnskap og inkludering veier tyngre enn ønsket om mer omfordeling gjennom høyere skatter og trygder.

Marius Doksheim

Publisert: 28. august 2025

Sommeren 2025 har Respons Analyse, på oppdrag fra Civita, gjennomført en landsrepresentativ meningsmåling om nordmenns syn på en rekke aktuelle politiske spørsmål. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2021,¹ noe som gjør det mulig å se utviklingen gjennom denne siste stortingsperioden.

Dette notatet viser befolkningens vurdering av ulikhetens betydning og hvilke tiltak som anses som mest effektive for å motvirke forskjeller. Tallene viser blant annet at mange nordmenn har stor tro på de løsningene høyresiden fremmer, til tross for at ulikhet ofte oppfattes som et område der venstresiden har eierskap. Det er langt flere som synes en god skole og integrering i arbeidslivet er viktige tiltak, enn som legger vekt på høyere skatter og trygder. Befolkningen ser ut til å ha tro på kunnskap og inkludering, heller enn mer omfordeling.

En pdf-versjon av notatet kan lastes ned her:

Notat_37_2025_Tiltak-mot-ulikhet-Mer-inkludering-eller-mer-omfordeling pdf · 794 KB

Om undersøkelsen

Respons Analyse har spurt sitt webpanel, og fått svar fra 1400 respondenter over 18 år. Utvalget er representativt for befolkningen med hensyn til alder, kjønn og geografi. Datainnsamlingen ble
gjort i uke 25 og 26 sommeren 2025, og dataene er vektet etter SSBs befolkningsstatistikk. Feil-marginene er omtrent +/- 1,2-2,6 prosentpoeng — større for undergrupper.

Syn på ulikhetens betydning

I undersøkelsen ble respondentene blant annet spurt om hvor viktig de mener at det er å motvirke en utvikling mot større økonomiske og sosiale forskjeller, for at Norge fortsatt skal være et godt land å leve i. Andelen som svarte «viktig» eller «svært viktig» (på en femdelt skala) fremkommer av figuren under.

Figur 1: Hvor viktig eller uviktig mener du at følgende er for å sikre at Norge skal være et godt land å leve i, også i fremtiden? Andel som svarer «viktig» eller «svært viktig».

80 prosent svarer at dette er viktig eller svært viktig. Åtte prosent mener det er lite eller svært lite viktig, mens 11 prosent svarer «verken eller».

Andelen som mener at det å motvirke ulikhet er viktig er lavere enn andelen som mener at økt sysselsetting blant unge og lavere utenforskap er viktig, men på nivå med for eksempel at vi lykkes med å styrke det norske forsvaret og høyere enn andelen som legger vekt på at vi lykkes med omstillingen fra olje- og gassvirksomhet til nye verdiskapende næringer.

Andelen som mener dette er en viktig sak, er jevnt fordelt etter alder, men noe høyere blant kvinner enn blant menn.

I undersøkelsen som ble gjennomført i 2021, var det 82 prosent som svarte at dette var viktig, så andelen er relativt stabil.

Det er altså tydelig at ulikhet står nokså høyt på agendaen for norske velgere.

Syn på ulike løsninger for redusert ulikhet

Mer interessant enn hvor viktig ulikhet anses å være, er det imidlertid å se på hvilke løsninger befolkningen foretrekker, når målet er reduserte økonomiske og sosiale forskjeller i Norge.

Befolkningen legger, kanskje noe overraskende, stor vekt på utdanning og inkludering for å oppnå lavere ulikhet. At flere lærer å lese, skrive og regne, og at flere fullfører videregående skole, kommer helt på topp. Deretter følger to punkter om inkludering av innvandrere og andre grupper som i større grad enn andre står utenfor arbeidslivet. Også de påfølgende tiltakene i rangeringen handler om arbeidsmarkedets betydning.

Tiltak som får klart mer oppmerksomhet i den offentlige debatten om ulikhet, som tak på lederlønninger, høyere trygder og høyere skatt for de rikeste, anses som viktig av klart færre. Det er også en relativt lav andel som ser på mindre innvandring som en viktig løsning.

Figur 2: Hvor viktig synes du følgende løsninger er for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Norge? Andel som svarer «ganske viktig» eller «svært viktig».

De fleste andelene har holdt seg relativt stabile siden 2021, men det er noe færre som mener at økt sysselsetting, mer behovsprøving og at det skapes flere lønnsomme arbeidsplasser er viktig, mens noe flere mener at mindre innvandring er viktig.

Høyere skatt for hele befolkningen er enda mindre populært i år enn det var i 2021. Men aller størst tilbakegang finner vi i andelen som mener at høyere skatt for de rikeste er et viktig tiltak. Her var andelen 69 prosent i 2021, mens den nå har falt til 54 prosent og kommer langt ned på listen over populære tiltak.

Venstresidens problembeskrivelse, høyresidens løsninger?

Som i 2021, er det interessant å notere at det er den brede høyresidens foretrukne løsninger som har størst oppslutning. Venstresiden må sies å være mest opptatt av ulikhetsproblematikken, og legger gjerne stor vekt på økt skattlegging av de rikeste og økte trygder som avgjørende. Høyresiden er mer opptatt av skole og den betydningen som næringslivets jobbskaping har for sysselsetting og inkludering.

Dette kan blant annet illustreres gjennom partienes programmer og hjemmesider. Arbeiderpartiets fire foretrukne løsninger for å redusere forskjellene er å skape flere jobber, et omfordelende skattesystem, lik velferd i hele landet og et slagkraftig NAV. Skole og utdanning er ikke med på partiets oppsummerende liste, utover at partiet nevner at regjeringen har innført 12 timers gratis SFO.² SV vil øke skatten på formue, arv, utbytte og eiendom, satse mer på velferd, styrke arbeidstakernes rettigheter og øke barnetrygden. Heller ikke SV nevner «skole» eller «utdanning» i sin oppsummering.³

Høyre, derimot, legger vekt på å «hjelpe flere ut av utenforskap og inn i arbeid», integrering, en skole som bekjemper forskjeller, og skattelette og målrettede tiltak til de som trenger det mest.⁴ Venstre, FrP og KrF har ikke tilsvarende kortfattede oppsummeringer av sin politikk på temaet ulikhet på sine nettsider, men deres politikk trekker også i samme retning.⁵

Redusert innvandring er også et tiltak høyresiden (spesielt FrP, men i det senere også de andre borgerlige partiene) har vektlagt. Dette har hatt økende oppslutning fra 2021, men ligger fortsatt lavt sammenlignet med de andre foreslåtte tiltakene. Relativt få syns det er viktig å redusere innvandringen for å redusere forskjellene i Norge, men svært mange syns bedre integrering er avgjørende.

Det er også en klar tendens til at venstresidens tiltak er blitt mindre populære gjennom de fire årene Støre-regjeringen har sittet, som illustrert ved at andelen som legger vekt på tak på lederlønninger og høyere skatt for de rikeste har falt.

Oppsummering

Undersøkelsen viser at økonomisk ulikhet fortsatt oppfattes som et viktig samfunnstema. Men den kan indikere at det er behov for å komme litt videre i debatten om økonomiske forskjeller.

Mens det er mye debatt om venstresidens løsninger, som økt skatt og økte trygder, er det relativt lite oppmerksomhet om hvordan vi kan bruke utdanningssystemet og næringslivet til å redusere forskjeller. Befolkningen har stor tro på en skole som legger til rette for at flere mestrer de grunnleggende ferdighetene og får flere til å fullføre videregående, og et arbeidsmarked som legger til rette for inkludering av svake grupper. Det kan med fordel gjenspeiles tydeligere i debattene om ulikhet.

Nordmenn legger ifølge disse tallene mindre vekt på omfordeling, enn på inkludering.

Civita er en liberal tankesmie, som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Den enkeltes publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nzødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected]

Publisert: 28. august 2025