Nok et utvalg om barnefattigdom

Det er mye viktigere at forslagene vi kom med i 2017 nå iverksettes, enn at det kommer nok en utredning.

Publisert: 25. august 2022

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak for å gi barn i fattige familier bedre levekår. Barn som lever i familier med vedvarende lave inntekter er økende, og seks av ti barn i denne gruppen har innvandrerbakgrunn. I dag lever 11,7 prosent av alle barn i lavinntektsfamilier, i perioden 2012 til 2014 var tallet 9,4 prosent.

Oppvekst i fattigdom kan ha store negative konsekvenser for barna. Derfor er det viktig å sørge for at barnefattigdom begrenses så mye som mulig, men spørsmålet er om det trengs nok et nytt utvalg for å se på hva som kan gjøres.

Gamle forslag

I mars 2017 leverte Barnefamilieutvalget, som jeg var medlem av, en en utredning til daværende barne- og familieminister Solveig Horne. I mandatet for dette utvalget ble det presisert at økonomisk støtte og tjenestetilbud til barnefamilier med lave inntekter spesielt skulle vurderes for å redusere barnefattigdom. I tillegg skulle utvalget se konkret på ulike modeller for barnetrygden, slik at den i større grad ble målrettet mot lavinntektsfamilier.

Dette utvalget fant de samme årsakene til barnefattigdom som ekspertutvalget nå har fått beskrevet i sitt mandat. Det dreier seg om barn av enslige forsørgere, barn i barnerike familier og barn som lever i familier der foreldrene har svak yrkestilknytning. Dessuten er det en klar overvekt av barnefattigdom i innvandrerfamilier, noe som både kan henge sammen med barnerike familier og med svak yrkestilknytning.

Barnetrygden er en viktig inntektskilde først og fremst for barn i husholdninger med lave inntekter, men den er lite treffsikker når det gjelder omfordeling. To modeller for behovsprøving av barnetrygden ble vurdert av utvalget. Den ene var en målretting ved hjelp av inntektsprøving. Forslaget var å binde barnetrygden til 0,25 G (folketrygdens grunnbeløp) for lavinntektshusholdninger. Enslige forsørgere skulle få barnetrygd for ett ekstra barn og inntektsgrensen skulle settes til 5,2 G for familier med to forsørgere.

Når det gjelder barn som ikke går i barnehage, er det en overvekt av de yngste barna og barn av foreldre med lav utdanning, lav inntekt og barn med innvandrerbakgrunn. Dette er grupper som det er viktig å få inkludert i barnehagen. Gratis barnehage, ikke bare gratis kjernetid, vil kunne bidra til at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, og som i dag ikke begynner når andre barn gjør det, begynner i barnehage. Det samme gjelder SFO. Tilbudet bør være gratis eller sterkt subsidiert, samt at kvaliteten bør være tilfredsstillende. Regjeringen har allerede vedtatt en ordning med gratis 20 timer for lavinntektsfamilier. Det er et stykke på riktig vei.

Lavinntekt

Lavinntekt er særlig knyttet til enslige forsørgere. Regelverket er komplekst, og utvalget jeg var medlem av, foreslo å forenkle det betydelig.

I tillegg er det to viktige ordninger som har betydning for lavinntektsfamilier. Den ene er barnetillegget i trygdeytelsene. Her tilhørte jeg mindretallet i utvalget som anbefalte at barnetilleggene avvikles, og at provenyet legges til en behovsprøvd barnetrygd. Da vil lavinntektshusholdninger likebehandles, uavhengig av inntektskilde, og insentivene til å ta arbeid i stedet for trygd forsterkes.

Dessuten er bostøtte viktig for å sikre at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier sikres tilfredsstillende boforhold. En gjennomgang av bostøtten og en vurdering av hvordan bostøtte og sosialhjelp samkjøres, bør gjøres.

Trenger ikke ny utredning

Det er mye å ta av i den offentlige utredningen som kom i 2017. Det er mye viktigere at forslagene iverksettes enn at det kommer nok en utredning om hvordan barnefattigdom kan reduseres.

Teksten er publisert i Vårt Land 23.8.2022.