Økonomi og velferd

Likhet ikke eneste verdi som er viktig

Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.

Kristin Clemet

Publisert: 26. august 2021

Trygve Svensson, lederen for Agenda, påstår i et innlegg 18. august at det foregår en «dragkamp om sannheten om ulikhet i Norge», og at jeg er en av dem som deltar i denne kampen.

Dette har Svensson ikke rett i.

Det er, meg bekjent, ingen uenighet om fakta i ulikhetsdebatten. Det vi kan være uenige om, er hvordan disse faktaene skal vurderes, hva som er viktig og mindre viktig, og hva som skal til for å dempe og forebygge økte forskjeller.

Mange bruker også retoriske knep og overdrivelser for å spisse til debatten. Agenda startet for sin del debatten med å påstå at Norge i 2014 var på vei mot et Downton Abbey-samfunn på grunn av Solberg-regjeringens politikk. Det var en vill overdrivelse som bare bidro til å avspore debatten.

Det som gjenstår, er dette:

Globalisering, teknologisk utvikling, migrasjon og lave renter har ført til at ulikheten har økt innad i mange rike land siden 1980-tallet. Men noen land har vært flinkere enn andre land til å holde ulikheten nede.

Norge er blant de flinkeste i klassen. Vi er fortsatt et av de likeste landene i verden. Inntektsulikheten, målt på tradisjonell måte, er omtrent den samme i dag som ved inngangen til 2000-tallet, mens formuesulikheten har økt. En lite belyst årsak til økt formuesulikhet er de lave rentene.

Vi har greid å holde ulikheten lavere enn andre land, fordi vi har en samfunnskontrakt som bygger på tillit – med en solid rettsstat, en åpen og velfungerende markedsøkonomi, trepartssamarbeid, et godt skattesystem og omfattende velferdsordninger.

I den løpende politiske debatten er det uenighet om enkelte velferdsordninger og skatter. Alle partier har standpunkter som på marginen både vil øke og redusere forskjellene. Men det er ikke belegg for å si at vi ville hatt lavere ulikhet i dag, dersom for eksempel Arbeiderpartiet hadde styrt landet de siste åtte år.

Dessuten er ikke likhet den eneste verdien som er viktig – selv ikke for sosialistiske partier.

Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 23.8.2021.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter