Økonomi

Likhet ikke eneste verdi som er viktig

Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.

Kristin Clemet

Publisert: 26. august 2021

Trygve Svensson, lederen for Agenda, påstår i et innlegg 18. august at det foregår en «dragkamp om sannheten om ulikhet i Norge», og at jeg er en av dem som deltar i denne kampen.

Dette har Svensson ikke rett i.

Det er, meg bekjent, ingen uenighet om fakta i ulikhetsdebatten. Det vi kan være uenige om, er hvordan disse faktaene skal vurderes, hva som er viktig og mindre viktig, og hva som skal til for å dempe og forebygge økte forskjeller.

Mange bruker også retoriske knep og overdrivelser for å spisse til debatten. Agenda startet for sin del debatten med å påstå at Norge i 2014 var på vei mot et Downton Abbey-samfunn på grunn av Solberg-regjeringens politikk. Det var en vill overdrivelse som bare bidro til å avspore debatten.

Det som gjenstår, er dette:

Globalisering, teknologisk utvikling, migrasjon og lave renter har ført til at ulikheten har økt innad i mange rike land siden 1980-tallet. Men noen land har vært flinkere enn andre land til å holde ulikheten nede.

Norge er blant de flinkeste i klassen. Vi er fortsatt et av de likeste landene i verden. Inntektsulikheten, målt på tradisjonell måte, er omtrent den samme i dag som ved inngangen til 2000-tallet, mens formuesulikheten har økt. En lite belyst årsak til økt formuesulikhet er de lave rentene.

Vi har greid å holde ulikheten lavere enn andre land, fordi vi har en samfunnskontrakt som bygger på tillit – med en solid rettsstat, en åpen og velfungerende markedsøkonomi, trepartssamarbeid, et godt skattesystem og omfattende velferdsordninger.

I den løpende politiske debatten er det uenighet om enkelte velferdsordninger og skatter. Alle partier har standpunkter som på marginen både vil øke og redusere forskjellene. Men det er ikke belegg for å si at vi ville hatt lavere ulikhet i dag, dersom for eksempel Arbeiderpartiet hadde styrt landet de siste åtte år.

Dessuten er ikke likhet den eneste verdien som er viktig – selv ikke for sosialistiske partier.

Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 23.8.2021.

Relatert

Steinar Juel

Slipp milliardene løs, det er vår

En inflasjonsspiral kan ikke brytes hvis alle deler av økonomien gis full kompensasjon for økte priser og kostnader. Nå gjør staten nettopp det – med over 60 prosent av norsk økonomi.

Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk

Aslak Versto Storsletten

I et demokrati er mangfold og pluralisme viktig

Flere finansieringskilder enn staten er sunt. Det skaper mangfold og spredning av makt.

NæringslivØkonomi

Kristin Clemet

Trenger vi egentlig et avkommersialiseringsutvalg?

Det er forstemmende å se med hvilken iver regjeringen motarbeider de private aktørene som vi høyst sannsynlig ikke kan greie oss uten i det lange løp.

Private i velferdenØkonomi

Skjalg Stokke Hougen

Industri og forsvar er det Europa trenger

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.

InternasjonaltPolitikk og samfunnGlobalisering

Kristin ClemetMathilde Fasting

Aps Frode Jacobsen går i ring

Arbeiderpartiets fremste skattepolitiker har avslørt at han ikke aner hvordan norsk næringsliv ser ut.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Tiltak mot lærermangel

Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).

Utdanning og forskning