Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Likhet ikke eneste verdi som er viktig

Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.

Kristin Clemet

Publisert: 26. august 2021

Trygve Svensson, lederen for Agenda, påstår i et innlegg 18. august at det foregår en «dragkamp om sannheten om ulikhet i Norge», og at jeg er en av dem som deltar i denne kampen.

Dette har Svensson ikke rett i.

Det er, meg bekjent, ingen uenighet om fakta i ulikhetsdebatten. Det vi kan være uenige om, er hvordan disse faktaene skal vurderes, hva som er viktig og mindre viktig, og hva som skal til for å dempe og forebygge økte forskjeller.

Mange bruker også retoriske knep og overdrivelser for å spisse til debatten. Agenda startet for sin del debatten med å påstå at Norge i 2014 var på vei mot et Downton Abbey-samfunn på grunn av Solberg-regjeringens politikk. Det var en vill overdrivelse som bare bidro til å avspore debatten.

Det som gjenstår, er dette:

Globalisering, teknologisk utvikling, migrasjon og lave renter har ført til at ulikheten har økt innad i mange rike land siden 1980-tallet. Men noen land har vært flinkere enn andre land til å holde ulikheten nede.

Norge er blant de flinkeste i klassen. Vi er fortsatt et av de likeste landene i verden. Inntektsulikheten, målt på tradisjonell måte, er omtrent den samme i dag som ved inngangen til 2000-tallet, mens formuesulikheten har økt. En lite belyst årsak til økt formuesulikhet er de lave rentene.

Vi har greid å holde ulikheten lavere enn andre land, fordi vi har en samfunnskontrakt som bygger på tillit – med en solid rettsstat, en åpen og velfungerende markedsøkonomi, trepartssamarbeid, et godt skattesystem og omfattende velferdsordninger.

I den løpende politiske debatten er det uenighet om enkelte velferdsordninger og skatter. Alle partier har standpunkter som på marginen både vil øke og redusere forskjellene. Men det er ikke belegg for å si at vi ville hatt lavere ulikhet i dag, dersom for eksempel Arbeiderpartiet hadde styrt landet de siste åtte år.

Dessuten er ikke likhet den eneste verdien som er viktig – selv ikke for sosialistiske partier.

Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 23.8.2021.

Publisert: 6. desember 2021
Økonomiske forskjeller
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo