Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Likhet ikke eneste verdi som er viktig

Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.

Kristin Clemet

Publisert: 26. august 2021

Trygve Svensson, lederen for Agenda, påstår i et innlegg 18. august at det foregår en «dragkamp om sannheten om ulikhet i Norge», og at jeg er en av dem som deltar i denne kampen.

Dette har Svensson ikke rett i.

Det er, meg bekjent, ingen uenighet om fakta i ulikhetsdebatten. Det vi kan være uenige om, er hvordan disse faktaene skal vurderes, hva som er viktig og mindre viktig, og hva som skal til for å dempe og forebygge økte forskjeller.

Mange bruker også retoriske knep og overdrivelser for å spisse til debatten. Agenda startet for sin del debatten med å påstå at Norge i 2014 var på vei mot et Downton Abbey-samfunn på grunn av Solberg-regjeringens politikk. Det var en vill overdrivelse som bare bidro til å avspore debatten.

Det som gjenstår, er dette:

Globalisering, teknologisk utvikling, migrasjon og lave renter har ført til at ulikheten har økt innad i mange rike land siden 1980-tallet. Men noen land har vært flinkere enn andre land til å holde ulikheten nede.

Norge er blant de flinkeste i klassen. Vi er fortsatt et av de likeste landene i verden. Inntektsulikheten, målt på tradisjonell måte, er omtrent den samme i dag som ved inngangen til 2000-tallet, mens formuesulikheten har økt. En lite belyst årsak til økt formuesulikhet er de lave rentene.

Vi har greid å holde ulikheten lavere enn andre land, fordi vi har en samfunnskontrakt som bygger på tillit – med en solid rettsstat, en åpen og velfungerende markedsøkonomi, trepartssamarbeid, et godt skattesystem og omfattende velferdsordninger.

I den løpende politiske debatten er det uenighet om enkelte velferdsordninger og skatter. Alle partier har standpunkter som på marginen både vil øke og redusere forskjellene. Men det er ikke belegg for å si at vi ville hatt lavere ulikhet i dag, dersom for eksempel Arbeiderpartiet hadde styrt landet de siste åtte år.

Dessuten er ikke likhet den eneste verdien som er viktig – selv ikke for sosialistiske partier.

Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 23.8.2021.

Publisert: 6. desember 2021
Økonomiske forskjeller
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo