Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Fag og ideologi, igjen

Man kan ikke konkludere med at Norge er mindre egalitært enn vi tror, uten å ta med hele bildet, skriver Steinar Juel i DN.

Steinar Juel

Publisert: 20. april 2021

Rolf Aaberge og Kalle Moene mener at min kritikk tirsdag av deres innlegg i Vitenskapsakademiet 24. mars er «ufullstendig og tendensiøs» (innlegg i DN 15. april). Det er jeg uenig i.

Samtidig er den fremstillingen de nå har i DN, langt klarere og faglig fyldigere.

Det er likevel noen viktige spørsmål som henger igjen.

Når temaet er hvorvidt økt ulikhet er en trussel for demokratiet, bør det kunne forventes at det blir gitt et mest mulig fullstendig og relevant bilde av situasjonen. Det skjedde ikke i Vitenskapsakademiet. Da analysen til Aaberge og kolleger om tilbakeholdte overskudd ble presentert i fjor høst, ble det presisert at siktemålet med den ikke var å gi et fullstendig bilde av inntektsulikheter i Norge. Da måtte nemlig verdien av offentlige tjenester også inkluderes, het det. Det ble også vist til at analyser som blant andre Aaberge hadde vært med på, viser at gratis eller billige offentlige tjenester virker inntektsutjevnende, og at utjevningseffekten har økt over tid.

Dette er, etter min mening, svært relevant for spørsmålet om hvorvidt ulikhet er en trussel mot demokratiet. Man kan heller ikke konkludere med at Norge er mindre egalitært enn vi tror, uten å ta med totalbildet.

Det er ikke trivielt å tillegge tilbakeholdte overskudd private eieres personlige inntekt. Derfor ble det mye debatt da SSB publiserte beregningene i fjor høst. Tilbakeholdte overskudd kan ikke disponeres til private formål uten beskatning. Potensiell utbytteskatt er ikke tatt med i beregningene. Det er dette som gjør at man kommer frem til at de rikeste har lavere skatteprosent enn andre.

Metoden fører videre til at det over tid blir dobbeltregning. Når eiere selger, realiserer og beskatter kapitalgevinster, tillegges i prinsippet de tilbakeholdte overskuddene de personlige inntektene én gang til.

Tilbakeholdte overskudd er en viktig del av kapitalgevinstene, og de skjules ikke i fordelingsstatistikken. De er med i dataene for formuesfordeling.

At store deler av overskuddene ikke tas ut som utbytte, er en ønsket effekt av skattesystemet. Når man også kan flytte opptjente kapitalinntekter fra selskap til selskap uten å betale utbytteskatt, stimuleres det til at kapital fordeles dit inntjeningsmulighetene er størst, og at den ikke låses inne i enkeltselskaper.

I Vitenskapsakademiet beskrev Moene hvordan det etter krigen var akseptert av blant annet fagforeninger at bedriftseiere ble rike, så lenge de pløyde kapital tilbake i bedriftene, der de investerte kapitalen slik at den skapte produktivitetsvekst og bidro til høyere lønninger. Det fremsto som uklart hva som avviker fra denne modellen i dag, annet enn at de rike eventuelt er blitt for rike. Dataene som Aaberge og Moene viste for tilbakeholdte overskudd, går tilbake til om lag 2000.

De første tiårene etter krigen ble det i stor grad akseptert at store inntekter og formuer fra utenriks sjøfart ble skjult i utlandet, fordi skipsredere brakte inn valuta og kapital til vår nedslitte økonomi.

At de rike skulle være passe rike da, men for rike nå, virker derfor dårlig belagt.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 17.4.21.

Publisert: 22. november 2022
Økonomiske forskjeller Ulikhet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø
Strømkabler, fjellet, Rauland
Mats Kirkebirkeland

Risiko i Statkraft

Statkraft og selskapets tradere tjener milliarder. Men er det en risiko for at oppsiden er privatisert, mens nedsiden er sosialisert?
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
sveits
Steinar Juel

Ingen skam å snu – heller ikke for Vedum

Når skatten spiser opp bedriftseiernes avkastning og enda litt til, må eierne tære på bedriftene for å betale skatt – de må ta av såkornet. En Sp-statsråd skjønner at det er en dårlig strategi.
FormuesskattSkatt og avgifter
Sveits fjell
Mathilde Fasting

Ikke skatteavtalen med Sveits som er problemet

Det er verdiskaping og rammebetingelsene i Norge som er problemet nå, ikke skatteavtalen Norge har med Sveits.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
Mats Kirkebirkeland

Har finansbyråden lest rapporten?

De mange enkelteksemplene viser at Oslo kommune har et stort forbedringspotensial.
Offentlige utgifter
planlegging
Kristin Clemet

Bjerkan i konspiland

Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.
Private i velferdenVelferdstjenester

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]vita.no
Civita logo