Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ulikhet

Meningsløs sammenligning av ulikhet i Norge og USA

Sammenligningen av inntektsforskjeller og skatt i Norge og USA halter. Utsagnskraften i denne analysen i SSB-rapporten fremstår som høyst usikker.

Steinar Juel

Publisert: 19. desember 2021

SSB-rapporten om ulikhet, skrevet av forskerne Aaberge, Mogstad, Vestad og Vestre (Rapporter 2021/33), er mye omtalt, men jeg har ikke sett at noen har kommentert sammenligningen de gjør med inntektsulikheten i USA. Den halter på viktige områder, selv om forskerne gjør noen tilpasninger i de norske tallene.

Rapportens amerikanske data er hentet fra Kongressens budsjettkontor (CBO). I CBOs beregninger er ikke tilbakeholdte overskudd i aksjeselskaper med, noe de er i de norske tallene. Som det pekes på i SSB-rapporten, er bruken av andre selskapsformer (S-selskaper og partnerskap) utbredt i USA når det er én eller få dominerende eiere. Dette er selskapstyper som ikke lignes for seg, men sammen med eierne. Aksjeselskaper er imidlertid fortsatt en utbredt selskapsform i USA, som mange velstående plasserer formuen i ved siden det de måtte ha av «egne» bedrifter. 

I USA har det vært slik at latent skatt på urealiserte aksjegevinster nullstilles når aksjene overføres til arvinger.

Det er også en kjent sak at mange store amerikanske selskaper, ikke minst i teknologisektoren, har bokført store deler av overskuddene i jurisdiksjoner med null selskapsskatt.

I CBOs beregninger er kun føderale skatter med, ikke skatter på delstats- og lokalt nivå. Det betyr at rundt en tredjedel av skattene som amerikanere betaler, ikke er tatt med, mens skatter på alle nivåer er med i de norske tallene. I USA er det som tilsvarer norsk moms, en omsetningsavgift på delstatsnivå. Satsene er gjennomgående lavere enn norsk moms, varierer fra stat til stat, og er i noen få stater null. På delstats og lokalt nivå er også eiendomsskatt et svært viktig skatteelement.

I tillegg har de aller fleste delstatene inntektsskatt.

I rapportens kapittel hvor Norge og USA sammenlignes, er ikke disse forskjellene omtalt. Definisjonsforskjellene omtales i et vedlegg, men betydningen av dem tones ned. Som en hovedkarakteristikk skriver forskerne der at inntektsmålet som brukes av CBO, avviker noe fra målene som de selv bruker.

Jeg vil si at det avviker vesentlig.

Selv om definisjonsforskjellene er store, kunne det vært tenkelig at de i liten grad ville ha betydning for sammenligningen av inntektsulikheten i USA med forskernes tall for Norge. Det virker imidlertid lite sannsynlig.

I SSB-forskernes beregninger bidrar for eksempel tilbakeholdte overskudd og moms sterkt til at skatteprosenten faller kraftig for dem med høyest inntekt i Norge. Inkludering av delstatenes omsetningsavgift ville trolig bidratt tilsvarende på amerikanske data.

Beregninger foretatt av økonomene Greg Leiserson og Danny Yagan, som i september ble presentert på hjemmesiden til Det hvite hus, tyder på at inkludering av tilbakeholdte overskudd også ville hatt stor betydning for skatteprosenten til de rikeste i USA. De så på de 400 rikeste på Forbes formuesliste og la urealiserte aksjegevinster til deres inntekter. Skatteprosenten deres sank da til åtte prosent, mens de rikeste amerikanerne angis å ha en skatteprosent på rundt 30 prosent av inntekten i SSB-rapporten.

Åtte prosent er tilfeldigvis skatteprosenten som forskerne kommer frem til at de rikeste i Norge også har.

Beregningene fra økonomene i Det hvite hus er ikke helt sammenlignbare med SSB-forskernes beregninger på norske data. 400 er et lite utvalg, og urealiserte aksjegevinster er ikke helt det samme som tilbakeholdte overskudd. Beregningene gir imidlertid en sterk indikasjon på at utelatelsen av tilbakeholdte overskudd på amerikanske data, når de er med i de norske, gjør det ganske meningsløst å sammenligne situasjonen for de som ligger øverst på inntektsstigen.

Inkludering av eiendomsskatt i delstater og lokalt ville på den annen side trolig trukket inntektsforskjellene i USA noe ned.

Forskjellene på de inntektsdefinisjoner SSB-forskerne bruker i sammenligningen mellom Norge og USA, er så store at utsagnskraften i analysen fremstår som høyst usikker.

Når de velger å publisere sammenligningen, burde forskerne ha beskrevet de sentrale definisjonsforskjellene, drøftet dem, og sannsynliggjort at de eventuelt skulle ha liten betydning. Hvis det ikke kan sannsynliggjøres, burde ikke analysen vært tatt med i rapporten.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 17.12.2021.

mer om ulikhetsforskningen

Kristin ClemetMathilde Fasting

Forskning fortjener debatt

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».
ForskningPolitikk og samfunnUlikhet
Marius Doksheim

Betraktninger om et nytt mål for inntektsulikhet

En analyse fra tre SSB-forskere, som inkluderer selskapenes overskudd i eiernes inntekter, gir nye og langt høyere tall på ulikheten i Norge. Men er det rimelig å inkludere slike overskudd i personlig inntekt, og gir de nye tallene bedre informasjon om økonomiske forskjeller enn vi har hatt tidligere?
UlikhetSkatt og avgifter
Marius Doksheim

Nr. 11 2015: Thomas Piketty – ett år etter

Den virkelig store endringen gjennom det tjuende århundre var fremveksten av en eiendomsbesittende middelklasse, skriver Piketty i sin bok. Utfordringen fremover nå må være å videreutvikle og utvide dette eierskapet, heller enn å bare forsøke å legge begrensninger på formuer og inntekter blant de aller rikeste.
Ulikhet
Publisert: 19. desember 2021
Økonomiske forskjeller Skatt Tilbakeholdt overskudd
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
sveits
Steinar Juel

Ingen skam å snu – heller ikke for Vedum

Når skatten spiser opp bedriftseiernes avkastning og enda litt til, må eierne tære på bedriftene for å betale skatt – de må ta av såkornet. En Sp-statsråd skjønner at det er en dårlig strategi.
FormuesskattSkatt og avgifter
Sveits fjell
Mathilde Fasting

Ikke skatteavtalen med Sveits som er problemet

Det er verdiskaping og rammebetingelsene i Norge som er problemet nå, ikke skatteavtalen Norge har med Sveits.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
Kristin Clemet

Kåre Willochs ånd

Hans Jacob Huun Thomsen gjør det litt for lett for seg når han bruker Kåre Willoch som utgangspunkt for å kritisere Høyre, og Civita på Facebook, for ikke å kritisere de som nå flytter til Sveits.
NæringspolitikkSkatt og avgifter
jenga spill, avkastning, skatt, norsk næringsliv, klosser, byggeklosser, hånd
Kristin Clemet

Eierbeskatningen er viktigst

Når motivene for å flytte fra Norge nå kartlegges, vil man nok se at eierbeskatning har hatt langt mer å si enn femårsregelen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Norge Lindesnes kommune
Skjalg Stokke Hougen

Kommunalt selvstyre må bevares

Finnes det tiltak som kommuner kan gjøre, for å tiltrekke seg næringsvirksomhet og arbeidskraft, som helt sikkert ikke går ut over andre kommuner? Det korte svaret er nei, og det er heller ikke noe problem.
ØkonomiNæringspolitikkSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo