Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Ulikhet

Meningsløs sammenligning av ulikhet i Norge og USA

Sammenligningen av inntektsforskjeller og skatt i Norge og USA halter. Utsagnskraften i denne analysen i SSB-rapporten fremstår som høyst usikker.

Steinar Juel

Publisert: 19. desember 2021

SSB-rapporten om ulikhet, skrevet av forskerne Aaberge, Mogstad, Vestad og Vestre (Rapporter 2021/33), er mye omtalt, men jeg har ikke sett at noen har kommentert sammenligningen de gjør med inntektsulikheten i USA. Den halter på viktige områder, selv om forskerne gjør noen tilpasninger i de norske tallene.

Rapportens amerikanske data er hentet fra Kongressens budsjettkontor (CBO). I CBOs beregninger er ikke tilbakeholdte overskudd i aksjeselskaper med, noe de er i de norske tallene. Som det pekes på i SSB-rapporten, er bruken av andre selskapsformer (S-selskaper og partnerskap) utbredt i USA når det er én eller få dominerende eiere. Dette er selskapstyper som ikke lignes for seg, men sammen med eierne. Aksjeselskaper er imidlertid fortsatt en utbredt selskapsform i USA, som mange velstående plasserer formuen i ved siden det de måtte ha av «egne» bedrifter. 

I USA har det vært slik at latent skatt på urealiserte aksjegevinster nullstilles når aksjene overføres til arvinger.

Det er også en kjent sak at mange store amerikanske selskaper, ikke minst i teknologisektoren, har bokført store deler av overskuddene i jurisdiksjoner med null selskapsskatt.

I CBOs beregninger er kun føderale skatter med, ikke skatter på delstats- og lokalt nivå. Det betyr at rundt en tredjedel av skattene som amerikanere betaler, ikke er tatt med, mens skatter på alle nivåer er med i de norske tallene. I USA er det som tilsvarer norsk moms, en omsetningsavgift på delstatsnivå. Satsene er gjennomgående lavere enn norsk moms, varierer fra stat til stat, og er i noen få stater null. På delstats og lokalt nivå er også eiendomsskatt et svært viktig skatteelement.

I tillegg har de aller fleste delstatene inntektsskatt.

I rapportens kapittel hvor Norge og USA sammenlignes, er ikke disse forskjellene omtalt. Definisjonsforskjellene omtales i et vedlegg, men betydningen av dem tones ned. Som en hovedkarakteristikk skriver forskerne der at inntektsmålet som brukes av CBO, avviker noe fra målene som de selv bruker.

Jeg vil si at det avviker vesentlig.

Selv om definisjonsforskjellene er store, kunne det vært tenkelig at de i liten grad ville ha betydning for sammenligningen av inntektsulikheten i USA med forskernes tall for Norge. Det virker imidlertid lite sannsynlig.

I SSB-forskernes beregninger bidrar for eksempel tilbakeholdte overskudd og moms sterkt til at skatteprosenten faller kraftig for dem med høyest inntekt i Norge. Inkludering av delstatenes omsetningsavgift ville trolig bidratt tilsvarende på amerikanske data.

Beregninger foretatt av økonomene Greg Leiserson og Danny Yagan, som i september ble presentert på hjemmesiden til Det hvite hus, tyder på at inkludering av tilbakeholdte overskudd også ville hatt stor betydning for skatteprosenten til de rikeste i USA. De så på de 400 rikeste på Forbes formuesliste og la urealiserte aksjegevinster til deres inntekter. Skatteprosenten deres sank da til åtte prosent, mens de rikeste amerikanerne angis å ha en skatteprosent på rundt 30 prosent av inntekten i SSB-rapporten.

Åtte prosent er tilfeldigvis skatteprosenten som forskerne kommer frem til at de rikeste i Norge også har.

Beregningene fra økonomene i Det hvite hus er ikke helt sammenlignbare med SSB-forskernes beregninger på norske data. 400 er et lite utvalg, og urealiserte aksjegevinster er ikke helt det samme som tilbakeholdte overskudd. Beregningene gir imidlertid en sterk indikasjon på at utelatelsen av tilbakeholdte overskudd på amerikanske data, når de er med i de norske, gjør det ganske meningsløst å sammenligne situasjonen for de som ligger øverst på inntektsstigen.

Inkludering av eiendomsskatt i delstater og lokalt ville på den annen side trolig trukket inntektsforskjellene i USA noe ned.

Forskjellene på de inntektsdefinisjoner SSB-forskerne bruker i sammenligningen mellom Norge og USA, er så store at utsagnskraften i analysen fremstår som høyst usikker.

Når de velger å publisere sammenligningen, burde forskerne ha beskrevet de sentrale definisjonsforskjellene, drøftet dem, og sannsynliggjort at de eventuelt skulle ha liten betydning. Hvis det ikke kan sannsynliggjøres, burde ikke analysen vært tatt med i rapporten.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 17.12.2021.

mer om ulikhetsforskningen

Kristin ClemetMathilde Fasting

Forskning fortjener debatt

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».
ForskningPolitikk og samfunnUlikhet
Marius Doksheim

Betraktninger om et nytt mål for inntektsulikhet

En analyse fra tre SSB-forskere, som inkluderer selskapenes overskudd i eiernes inntekter, gir nye og langt høyere tall på ulikheten i Norge. Men er det rimelig å inkludere slike overskudd i personlig inntekt, og gir de nye tallene bedre informasjon om økonomiske forskjeller enn vi har hatt tidligere?
UlikhetSkatt og avgifter
Marius Doksheim

Nr. 11 2015: Thomas Piketty – ett år etter

Den virkelig store endringen gjennom det tjuende århundre var fremveksten av en eiendomsbesittende middelklasse, skriver Piketty i sin bok. Utfordringen fremover nå må være å videreutvikle og utvide dette eierskapet, heller enn å bare forsøke å legge begrensninger på formuer og inntekter blant de aller rikeste.
Ulikhet
Publisert: 19. desember 2021
Økonomiske forskjeller Skatt Tilbakeholdt overskudd
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arv
Theodor Barndon Helland

Den prinsipielle forklaringen mot arveavgift

For liberale og konservative er skatter og avgifter et spørsmål om prinsipper.
AvgifterArveavgiftSkatt og avgifter
Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting
Mathilde Fasting

Norske eiere tar ut over dobbelt så mye utbytte

Hvorfor skal norske eiere ta ut opp til 2,5 ganger så mye utbytte fra sine selskaper som utlendinger, når de er mindre lønnsomme?
NæringslivØkonomiSkatt og avgifter
arbeid
Mathilde Fasting

Formuesskatten doblet fra i fjor – rammer norske arbeidsplasser

Formuesskatteregningen er doblet siden i fjor, til 14 milliarder kroner i år. Det rammer arbeidsplasser i bedrifter der eierne stort sett har moderat eller lav ligningsformue.
NæringslivFormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
statistikk
Steinar Juel

SSB-rapporten om ulikhet – igjen

Rapporten heter «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», og i mediene og av politikere ble den fremstilt som en fasit. Jeg har ikke registrert at forskerne har korrigert dette bildet.
ForskningUlikhet
Statistikk Entreprenør
Steinar Juel

SSB og forskning på ulikhet

Innlegget fra SSB-forskerne omgår det jeg undret meg over.
ØkonomiUlikhet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo