Skolepolitikk

Feil på feil fra Kaski

Kari Elisabeth Kaski prøver nok en gang å overbevise om at SVs skolepolitikk er den beste. Det er forståelig at hun gjør det i en valgkamp, men det er synd at hun verken greier å forholde seg til det debatten dreier seg om eller å skrive sannferdig om dem hun diskuterer med.

Kristin Clemet

Publisert: 9. september 2021

I et innlegg i VG 4.9. prøver Kari Elisabeth Kaski nok en gang å overbevise om at SVs skolepolitikk er den beste.

Det er forståelig at hun gjør det i en valgkamp, men det er synd at hun verken greier å forholde seg til det debatten dreier seg om eller å skrive sannferdig om dem hun diskuterer med.

Så for å gjenta: Marius Doksheim og jeg har ikke tatt opp en debatt om hvilket parti som har den beste skolepolitikken. Vi har skrevet om en landsrepresentativ undersøkelse der Respons, på vegne av Civita, stilte følgende spørsmål: «Hvor viktig syns du følgende løsninger er for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Norge?».

Kaski bruker disse funnene til å late som om vi har rangert partienes skolepolitikk og til å reise en debatt om hvilket parti som har den beste skolepolitikken. Angrepene rettes mot Høyre og meg, siden jeg var utdanningsminister tidlig på 2000-tallet, men de skjemmes av at nesten alt Kaski skriver, er feil.

Det er feil at det kuttes i skolen i Norge. Utgiftene per elev vokser stort sett hvert eneste år. Utgiftene vokser også i forhold til andre land. I 2017 brukte Norge 53 prosent mer per elev på barnetrinnet enn snittet i OECD, og på ungdomstrinnet var forskjellen 32 prosent. På studieforberedende i videregående var utgiftene 73 prosent høyere enn snittet i OECD.

Det er feil at jeg innførte stykkprisfinansiering, karakterbasert opptak, nivådeling og resultatstyring i skolen, og det er selvsagt feil at skolen ble privatisert.

Det er også feil at lærermangelen nå øker. Det er flere kvalifiserte lærere, flere lærerstudenter og flere lærerstudenter som fullfører.

Kaskis innlegg er fullt av klisjeer. SV er for eksempel mot «markedsliberalistiske prinsipper» i skolen. Dette er en form for uklar nytale som er mest egnet til å dekke over uklare tanker.

Innlegget var publisert i VG 7. september 2021.

Relatert

Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.

Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk

Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.

SkolepolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Mats Kirkebirkeland

La ungdommen sove

Tenåringer sover for lite. Skolepolitikken må tilpasses ungdommens søvnmønstre.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Mats Kirkebirkeland

Er det en fare for at mange lærere vil slutte?

Forskning viser at svært få lærere slutter i skolen. Og det er ikke først og fremst lønn som avgjør. Tiltak som hindrer utmattelse, bidrar til økt trivsel, mestring og tilhørighet er mer avgjørende for om man fortsetter i læreryrket.

SkolepolitikkØkonomiUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Staten var ikke lærernes arbeidsgiver

I Nordlys 5. oktober skriver Odd Løkkevik at lærerne hadde staten som arbeidsgiver frem til 2004. Det stemmer ikke. Lærernes arbeidsgiver var kommunene.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Mats Kirkebirkeland

En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller

Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.

SkolepolitikkUtdanning og forskning