Skatt og avgifter

"De som i dag argumenterer med at økonomer er for økt eiendomsskatt, lytter bare til halvparten av det økonomene sier," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"VG skriver i dag at avisen vet hva Regjeringen har tenkt å foreslå når det gjelder skatter i statsbudsjettet for 2016. Ifølge VGs krigsoverskrift vil det bli foreslått "nye milliardkutt til de rikeste". Det stemmer i liten grad, dersom VG har rett. Forslagene om reduksjon i selskapsskatt og personskatt er helt i tråd med forslagene fra Scheel-utvalget", blogger Mathilde Fasting.

"Striden om eiendomsskatt i Oslo har foreløpig dreid seg om boliger, men det er også foreslått eiendomsskatt på næringseiendom. Det er en dårlig idé, fordi eiendomsskatt på næringseiendom er skatt på arbeidende kapital, altså på verdiskapende næringsvirksomhet." Mathilde Fasting i Finansavisen.

"Den kommende skattereformen bør redusere selskapsskatten, uten å skjerpe den samlede eierbeskatningen. Samtidig bør også redusert formuesskatt prioriteres. Et slikt dobbeltgrep vil bedre rammevilkårene for omstilling og nyskaping for alle bedrifter." Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

«Det er fullt mulig å senke skattenivået uten at det fører til et kaldere samfunn eller mindre fellesskap. Lettelser i skatten kan tvert om gi oss mer å fordele siden.» Kristin Clemet i Vårt Land:

"Vi løser ikke klimakrisen med å utelukkende gjennomføre populære, men ineffektive, tiltak", skriver Paul Joakim Sandøy i Dagbladet.

"Etter at jeg skrev om mitt forslag til klimaavgift i jordbruket i Aftenposten 17. juli, har reaksjonene vært mange. Flere er uenige, men ikke alle vet hvorfor", skriver Paul Joakim Sandøy i Aftenposten.

Regjeringen har i disse dager lagt frem et forslag som skal bremse boligprisveksten ved å gjøre det vanskeligere å få lån i banken. Civita-rapporten "Skattereform for arbeid og økt velstand" tar for seg de samme faremomentene og viser hvordan man kan fjerne rentefradraget på en måte som både vil være sosialt akseptabel og best mulig for boligeiere og næringsliv.

"På mange måter er Norge allerede i den situasjonen Piketty ønsker for resten av verden. Piketty er altså ikke spesielt relevant for Norge, men det er likevel ett av rådene hans vi fortsatt bør følge: Satsing på utdanning og kunnskap", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

Scheel-utvalget har vurdert selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen, der blant annet våre naboland har redusert satsene. Hvordan ser utvalget på innretningen av det norske skattesystemet? Hvordan skal norske bedrifter kunne konkurrere internasjonalt, og hvordan skal Norge tiltrekke seg aktivitet og investeringer? Hva tenker arbeidsmarkedets parter om utvalgets forslag? Se video fra frokostmøtet her!

"Redusert skattenivå gir avkastning i en mer robust og nyskapende norsk økonomi og høyere velstandsnivå. Det igjen bygger opp under skatteinntektene over tid," skriver Villeman Vinje hos E24.no.

Innretningen av skattesystemet er til diskusjon. Dagens skattesystem for både formue og eiendom har store svakheter. I denne rapporten, lansert i 2011, foreslås en reform av måten dagens skattesystem beskatter (men også i betydelig grad subsidierer) eiendom og formue på. Beskatning på arbeid og kapital bør reduseres, og økes på eiendom.

"Ender budsjettforhandlingene med at formuesskattesatsen reduseres mindre enn Regjeringen har foreslått, og verdsettelsen av næringseiendom ikke samtidig justeres, vil formuesskatt på investeringer i næringseiendom øke. Et slikt valg bør tas basert på åpenhet og innsikt. Hverken Regjeringen eller den offentlige debatten har lagt til rette for det," skriver Villeman Vinje hos E24.

"Det Regjeringen nå har foreslått, er nesten nøyaktig det samme som Bondevik II-regjeringen lovet. I mellomtiden er altså formuesskatten på næringsvirksomhet økt, samtidig som utbytteskatten har blitt betydelig. Da er det kanskje ikke så rart at store deler av næringslivet er skuffet over KrF nå," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Fjerner man fortollingsgebyret, kan fritaksgrensen med tiden fjernes helt, og alle konkurrenter vil stå overfor de samme betingelsene, uavhengig av om de har sin base i Norge eller utenlands. Det ville være en bedre løsning enn Regjeringens forslag, både for næringslivet og forbrukerne," skriver Marius Doksheim i Finansavisen.

"Demokrati er ikke teknokrati. Det er en grunn til at det er politikere og ikke forskere som styrer landet. Politikere skal, ideelt sett, legge vekt på den kunnskap vi (for tiden) har og dessuten avveie ulike og ofte motstridende verdier. En forsker kan konsentrere seg om sitt «lille» forskningsunivers – mens en politiker må se helheten og forfølge de verdiene hun har lovet velgerne å stå for," skriver Kristin Clemet i DN.

I et godt skattesystem står alle aktører overfor de samme rammebetingelsene. For å unngå uheldig konkurransevridning, bør Regjeringen legge bort forslaget om økt avgiftsfri grense. Det langsiktige målet må være å fjerne fritaket. Men for at det ikke skal gi nye skjevheter, må man samtidig se på fortollingskostnadene. Det er i hovedsak disse som gir en uheldig situasjon både for forbrukere.

Denne rapporten presenterer en rekke grunner til at rammebetingelsene bør bedres og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Forbedringene vil bidra til å stimulere til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.

"Det er bred politisk enighet om at bilavgiftene skal bli mer miljøvennlige. Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 er en gylden mulighet til å få satt handling bak ordene," skriver Villeman Vinje hos E24.

"Det er riktig, som Møen påpeker, at formuesskatt på bankinnskudd og børsinvesteringer normalt er noe høyere enn for privateide bedrifter. Men de som ønsker å minimere formuesskatten, vet nok i stedet å verdsette muligheten til ikke å betale formuesskatt i det hele tatt gjennom høyt belånte eiendomsinvesteringer. Samlet sett er derfor den gjeldende formuesskatten negativ både for norsk eierskap og verdiskaping," skriver Villeman Vinje i DN.

"De positive fordelingsvirkningene av formuesskatten er, etter vår mening, nærmest av symbolsk karakter. De negative virkningene på verdiskaping og investeringer i næringsvirksomhet i Norge er derimot betydelige – og det bidrar til å svekke vår evne til å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Derfor bør formuesskatten fjernes", skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i DN.

Her har vi samlet noen av Civitas publikasjoner og bidrag til debatten om formuesskatt.

"Formuesskatten har en svært begrenset omfordelende virkning", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

Villeman Vinje svarer Stein Reegård i Dagbladet: "En avvikling av formuesskatten vil uansett syn på de dynamiske virkninger være i tråd med handlingsregelens opprinnelige intensjoner om å prioritere vekstfremmende skatteletter. Formuesskatten svekker innovasjons- og konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser. Derfor bør den avvikles."

"Formuesskatten står i fremste rekke av vekstfremmende skatteletter som nå bør prioriteres, for å fremme privat eierskap i Norge. Vårt råd er å fjerne hele formuesskatten i 2015. Motargumentene og debattene kommer uansett. Å utsette beslutningen hjelper ikke. En fjerning av formuesskatten viser gjennomføringskraft, og det styrker økonomien," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Finansavisen.

Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet.

"Formuesskatten svekker verdiskapingen og velferden. Derfor bør den fjernes nå," skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i VG: "Regjeringens handlefrihet vil aldri bli større, hverken politisk eller økonomisk, enn den er når den lager 2015-budsjettet. Da har Høyre og FrP sjansen, sammen med samarbeidspartiene i Stortinget, til å gjøre det de svært lenge har ønsket."

"Vi ønsker og er avhengige av at private tar den risiko det er å skape og opprettholde arbeidsplasser. Hver industriarbeidsplass krever i snitt over to millioner kroner investert av bedriftseieren. Formuesskatt svekker fremtidens arbeidsplasser og grunnlaget for skatteinntektene," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"Den fagkunnskap vi har i dag viser at det er fornuftig å avvikle formuesskatten fordi det vil styrke norske bedrifter, arbeidsplasser og grunnlaget for fremtidig velstand og skatteinntekter. Hensynet til statens inntekter, og til omfordeling, blokkerer heller ikke en slik avvikling. Det bør skje allerede i 2015-budsjettet," skriver Villeman Vinje i Aftenposten.

"Hvordan få investorer til å velge risiko fremfor trygghet? Det var kjernen på dagens frokostmøte hos Civita. Kort fortalt er staten for rik, de private investorene for rasjonelle. Staten sitter på pengesekken, men er ikke kompetente kapitaleiere, slik at de i samme grad kan bidra til bedriftens vekst," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Det er unge bedrifter som skaper nye arbeidsplasser, men disse melder om mindre tilgang til privat kapital enn før finanskrisen. Bør skatteincentivene og andre rammebetingelser vris, slik at det blir gunstigere å investere i bedrifter? Se video fra frokostmøtet her!

"Køprising er markedsmekanismer på sitt beste; ved å prise knappe ressurser vil markedet sørge for at veiplass i rushtiden utnyttes best mulig. Det er ikke bare er et funksjonelt virkemiddel mot kø - det er sannsynligvis det eneste tiltaket som effektivt vil bidra til å løse køproblemene rundt landets store byer," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

"De aller fleste skatter og avgifter påvirker økonomien negativt. Køprising er et unntak, ettersom tiltaket i seg selv bidrar til økt samfunnsøkonomisk effektivitet. Prismekanismen er i så måte ikke bare et effektivt tiltak, det er antageligvis det eneste tiltaket som vil redusere køene. Nettopp derfor bør det innføres så raskt som mulig," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.

"Svakheten ved dagens budsjettpraksis er behandlingen av skatt på kapital. Finansdepartementet viser til at lavere skatt vil ha vekststimulerende virkninger, men anslag på hva det kan utgjøre beregnes ikke. Det er derfor gledelig at det britiske finansdepartementet nå har utarbeidet en modell for sin budsjettbehandling, som anslår virkninger av endringer i skatt på bedrifter," skriver Villeman Vinje i DN.