Skattereform for verdiskaping og omstilling

Men som Knut Brundtland sa på Civitas frokostmøte i dag: «Det er viktig å kunne skille mellom verdiskaping og fordeling.» Blander man diskusjonene, blir det lett verken fugl eller fisk.

En skattereform handler først og fremst om verdiskaping, ikke fordeling. Som tidligere statssekretær i Finansdepartementet, Jon Gunnar Pedersen, skrev i Dagens Næringsliv: «Det er intuitivt forståelig at en skatt som står for om lag én prosent av statens inntekter har en større symboleffekt enn realeffekt på inntektsfordelingen i Norge. Men den fungerer godt for å svekke viljen til risikofylte investeringer. Det er velferdsstaten som betyr desidert mest for fordelingen i Norge – over 70 prosent. Skattesystemet betyr ca. 28 prosent, hvorav formuesskatten bare forklarer mellom én og to prosent av fordelingen i Norge.»

Den store svakheten ved Scheel-utvalgets forslag var antakelsen om perfekte kapitalmarkeder, det vil si at alle gode prosjekter får kapital uansett hvor de befinner seg, og at eierskap ikke spiller noen rolle. Dersom det hadde vært virkeligheten, kunne forslaget om redusert selskapsskatt og økt eierbeskatning, ikke gitt reduserte investeringer og aktivitet i økonomien. Men virkeligheten er ikke perfekt. To av innlederne på Civitas frokostmøte torsdag 28.1 forklarer det slik:Sindre Støer i Verdipapir foretakenes forbund mener at små, nye og mellomstore bedrifter må hente kapital i det norske markedet, utenlandsk kapital er kun unntaksvis tilgjengelig. Ernst Ravnaas har undersøkt hva som skjer når mennesker med formue flytter fra landet. De begynner å investere i det landet de flytter til. Kombinert med at det ikke er automatikk i at bredden av norske bedrifter får utenlandsk kapital, gir det reduksjon i risikokapital for utvikling og etablering av norske arbeidsplasser.

Civita har den siste uken lansert en rapport om norske eiere og et forslag til skattereform som viser, og tar utgangspunkt i, at norske eiere, gründere og investorer betyr mye for svært mange bedrifter og nyetableringer i Norge. De er avhengig av norsk (risiko) kapital. Denne virkeligheten ble tydelig også på frokostmøtet med ulike norske eiere og gründere, som Civita arrangerte i forrige uke. Det er nordmenn som i første rekke investerer i Norge, og det er de som holder ut i vanskelige tider og tider med omstilling.

Konsekvensen av denne virkeligheten er at eierbeskatningen betyr noe for hvor mye kapital nordmenn vil investere i Norge. Det norske skattesystemet må tilrettelegge for at bedrifter skal sysselsette mennesker og skape verdier her. Derfor har Alliansen for norsk, privat eierskap foreslått en modell for eierbeskatning som fjerner formuesskatt på arbeidende kapital og næringsinvesteringer. Med en slik modell forsvinner vridningen mellom ulike investeringer, noe som kan bidra til at risikokapital investeres i nye muligheter, med fokus på hvor kapital før skatt kaster mest av seg. En slik bedring i samfunnsøkonomisk ønskede kapitalplassering gir flere og mer verdiskapende private arbeidsplasser. Mulighetene for omlegging i verdiskapende retning er beskrevet i detalj i rapporten Norsk skattereform.

Men, politisk vil kanskje en slik modell også kreve at provenyet helt eller delvis må dekkes inn. Forslaget i rapporten Norsk skattereformer å beskatte privat eiendom mer enn i dag. Det er flere måter å gjennomføre en slik beskatning på. Det er mulig å justere bunnfradrag og satser i formuesskatt på private realaktiva, samt å legge inn en progressivitet om man virkelig ønsker at de som har mest skal betale mer enn i dag. Rapporten foreslår også tiltak for å motvirke tilpasningsmuligheter, som gjør at mange i dag har reelle, private formuer, men ikke betaler formuesskatt av dette.

Det er positivt at skattedebatten nå ser ut til å legge mer vekt på verdiskaping og hva som skal til for å øke den. Det er også bra når det ser ut til at de politiske partiene ønsker å finne konstruktive løsninger og kompromisser. Skattesystemet er en av de mest sentrale rammebetingelsene for norsk næringsliv. Jeg håper at Stortinget blir presentert for en god, verdiskapende og fremtidsrettet reform.

Blogginnlegget var publisert i Nettavisen og på Fastings blogg torsdag 28. januar 2016.