Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skatt og avgifter

Regjeringen følger Scheel

VG skriver i dag at avisen vet hva Regjeringen har tenkt å foreslå når det gjelder skatter i statsbudsjettet for 2016. Ifølge VGs krigsoverskrift vil det bli foreslått nye milliardkutt til de rikeste. Det stemmer i liten grad, dersom VG har rett. Forslagene om reduksjon i selskapsskatt og personskatt er helt i tråd med forslagene fra Scheel-utvalget, blogger Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 7. september 2015

Av Mathilde Fasting, siviløkonom i Civita


VG skriver i dag at avisen vet hva Regjeringen har tenkt å foreslå når det gjelder skatter i statsbudsjettet for 2016. Ifølge VGs krigsoverskrift vil det bli foreslått «nye milliardkutt til de rikeste». Det stemmer i liten grad, dersom VG har rett.

Ifølge VG vil Regjeringen foreslå å «sette ned satsen i formuesskatten fra 0,85 til 0,80.» Videre skriver VG at «bunnfradraget i formuesskatten økes med om lag samme sum som reduksjonen i skattesatsen», dvs. med «i underkant av 700 mill. kroner». Totalt vil Regjeringen kutte formuesskatten med cirka 1,3 milliarder kroner, etter det VG forstår.

Økt bunnfradrag kommer alle de 500 000 som betaler formuesskatt, til gode. Kun 0,2 prosent av dem har en formue over 100 millioner kroner. De fleste som har fordel av redusert formuesskatt, er husholdninger og pensjonister med nedbetalt gjeld og eiere av små og mellomstore bedrifter.Slike tidlige budsjettlekkasjer stemmer ofte ikke, men om disse skulle stemme, kan man spørre hva de egentlig betyr.Forslagene om reduksjon i selskapsskatt og personskatt er helt i tråd med forslagene fra Scheel-utvalget. Økning av bunnfradraget i formuesskatten kan også forsvares med henvisning til Scheel.

En reduksjon i selskapsskatten på to prosentpoeng, som kommer alle norske selskaper til gode, utgjør, ifølge Scheel-utvalget, en skattelettelse på 3,8 milliarder kroner. En reduksjon på to prosentpoeng i personskatten utgjør over fem ganger mer. Scheel-utvalget foreslo å trekke deler av personskatteletten inn igjen ved økt toppskatt, og VG-lekkasjen går ut på det samme. Avisen skriver at det skal innføres en helt ny toppskatt, og at den skal gjøres progressiv.

Selv om man ikke skulle tro det når man følger den offentlige debatten om skatt, betaler de med høye inntekter vesentlig mer i skatt enn de med lave inntekter. Ca. fire prosent av skatteyterne har en inntekt over én million kroner. Disse betaler mer i skatt enn de om lag 70 prosent av skatteyterne med lavest inntekt. Dette progressive skattesystemet vil vare ved også etter den kommende skattereformen. Den store endringen blir at utlendinger vil betale mindre skatt på bedriftene de eier, noe man håper fører til flere utenlandske investeringer i Norge.

Scheel-utvalget mente det ikke er noen egenverdi i det å ha norske bedriftseiere, noe norsk næringsliv stort sett er uenig i. Norske eiere kjenner lokalmiljøet og sine ansatte personlig og investerer langt oftere i gründerideer. Det er derfor lovende at Regjeringen, ifølge VG, vil redusere formuesskatten og dermed tar utgangspunkt i den realitet norskeid næringsliv befinner seg i. Litt over halvparten av de 11 milliarder kronene som kreves inn i formuesskatt i år, er fra investeringer i bedrifter og arbeidsplasser. Midlene til å betale formuesskatt hentes over tid fra bedriften, noe som fører til mindre solide norskeide bedrifter. Redusert formuesskatt er derfor reelt en støtte til omstillings- og vekstevnen for norskeide arbeidsplasser.

VG skriver at Regjeringen har valgt ikke å vektlegge Menon-rapporten, som viste at en reduksjon i selskapsskatten er åtte ganger mer virksom enn en formuesskattereduksjon, dersom man ønsker å øke investeringene. Min kollega Villeman Vinje og jeg har kritisert denne konklusjonen her. Menon-rapporten har ikke fremlagt empiri som viser virkningene av redusert formuesskatt for norske bedrifter. Det Menon har gjort, er å se på forskning på endret avkastning for amerikanske fabrikker på 1990-tallet. Det er heller tvilsomt om dette har noen relevans for formuesskatten i Norge, som skal betales også når bedriften går med underskudd.

Dessuten er sitatet VG selv bringer fra Menon-rapporten, faktisk et forsvar for å redusere formuesskatten. Sitatet handler nettopp om de positive virkningene en reduksjon eller fjerning av formuesskatten vil ha for norske eiere og investeringsmulighetene i et ikke perfekt kapitalmarked, som er realiteten for svært mange norske bedrifter.

Det er et skritt i riktig retning å følge Scheel ved å øke bunnfradraget i formuesskatten, men foreløpig er det primært en lettelse for boligeiere og ikke for næringsdrivende. Halvparten av alle som betaler formuesskatt, har under to millioner kroner i netto formue. For verdiskaping er et bunnfradrag, slik VG beskriver det,reelt sett irrelevant.

En industriarbeidsplass krever i snitt en investering av eier på to millioner kroner eller mer. Hadde man økt bunnfradraget til 10 millioner kroner, ville kun 20 000 betalt formuesskatt, men likevel ville 85 prosent av dagens formuesskatteproveny fra næringsrelatert kapital bestå. Mindre bunnfradragsjusteringer hjelper det dessverre ikke de som skal investere i innovasjon og omstilling.

IMG_3891

Innlegget var publisert på Fastings blogg mandag 7. september 2015.

Publisert: 9. januar 2024
Regjeringen Scheel-utvalget Selskapsskatt Statsbudsjettet VG
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Tannlege, tannhelse, tannpleie, tann, tannbehandling, universell tannhelsetjeneste, tannhelsetjeneste, velferdstjenester, helse, skattefinansiert
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 
FormuesskattSkatt og avgifter
penger skatt ulikhet
Mathilde Fasting

Formuesskatt i Danmark?

Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé.
FormuesskattInternasjonalt

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo