Formuesskatt

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.

Kristin Clemet

Mathilde Fasting

Publisert: 24. mars 2023

Næringsminister Jan Christian Vestre og flere fra regjeringen, LO og SV hevder at formuesskatten ikke er høyere nå enn den var før Solberg-regjeringen kom til makten i 2013.

Implisitt mener de at de som flytter, og de som sier at skattene har økt, tar feil.

De aller fleste må ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Derfor må også økningen i utbytteskatten regnes med. Det relevante er å snakke om eierbeskatningen, altså utbytte- og formuesskatt.

Provenyet, altså inntekten til det offentlige fra formuesskatt på næringsverdier, er estimert til 8,4 milliarder kroner i 2013 og 15,2 milliarder kroner i 2022.

Provenyet fra utbytteskatten er estimert til 10,3 milliarder kroner i 2013, og 31,8 milliarder kroner i 2022 (alle tall er inflasjonsjustert til 2022-kroner).

Inntektene til det offentlige fra eierbeskatningen økte altså fra 18,7 milliarder kroner i 2013, til 47 milliarder kroner i 2022.

Nå er det ikke klart hva inflasjonen lander på i 2023, men formuesskatt på næringsaktivitet er av Finansdepartementet estimert til 18,7 milliarder kroner i år, med betalt utbytteskatt på om lag 35 milliarder kroner, som gir en samlet personlig beskatning av norske eiere av bedrifter på nesten 54 milliarder kroner.

Det er ikke slik at denne provenyøkningen bare skyldes at det går bedre i Norge.

Fra 2021 til 2023, år med korona og store kostnadsproblemer for mange bedrifter, økte eierbeskatningen nominelt fra om lag 29 milliarder kroner, til nesten 54 milliarder kroner, altså med omtrent 85 prosent.

Dette skyldes regelendringer.

Utbytteskattesatsen ble økt fra 31,68 prosent i 2021 til 37,84 prosent i 2023, mens verdsettelsesrabattene for ligningsgrunnlagene i formuesskatten nesten ble halvert, effektivt sett.

Samtidig ble formuesskattesatsen økt fra 0,85 prosent til 1,0 prosent for formuer under 20 millioner kroner, og til 1,1 prosent for formuer over 20 millioner kroner.

Hvorfor sier da Vestre og så mange andre at formuesskatten i dag omtrent er på nivå med det den var i 2013?

Han har rett i én ting.

Dersom du i 2013 kun hadde en formue som besto av huset ditt og en ren aksjeportefølje, og du tok ut like mye utbytte i 2023 som i 2013, ville du betalt omtrent like mye i eierbeskatning, nå som da.

Men slik er situasjonen ikke for de aller fleste som betaler formuesskatt. Har man en portefølje som består av bolig, sekundærbolig og næringseiendom, ble skatteregningen for eierbeskatningen omtrent doblet fra 2013 til 2023.

Verdsettelsesgrunnlagene for eiendom, både sekundæreiendom og næringseiendom, er økt betydelig. Rabatten var 60 prosent i 2012, og er nå null for sekundærboliger og 20 for næringseiendom. Dette er vesentlig, fordi svært mye av formuesskattegrunnlaget ligger her.

Da rabattene var høye, var det mulig å låne penger, slik at formuen som var knyttet til fast eiendom gjorde at det var mulig å komme under grensen for å betale formuesskatt eller kun betale formuesskatt på en liten del av formuen. Det er ikke mulig lenger.

Faktisk er det slik at det er mulig å følge provenyene fra formuesskatten i hele perioden fra 2013 til 2022, og se at når rabattene i verdsettelsene reduseres, så øker provenyet, mens provenyet reduseres når rabattene øker.

En annen forskjell mellom 2013 og i dag, er at næringslivet i 2013 hadde forventninger om et regjeringsskifte. De borgerlige partiene hadde ulike formuleringer i sine partiprogrammer, men alle ønsket å redusere formuesskatten. Utbytteskatten lå på 28 prosent, slik at sannsynligheten for at eierbeskatningen ville bli redusert, var stor.

Det bildet er helt annerledes i dag. For det første har Støre-regjeringen fått vedtatt to budsjetter med store økninger i eierbeskatningen. For det andre er regjeringen avhengig av SV for å få flertall for budsjettene sine. Det er ingenting som tyder på at SVs nye partiledelse ønsker å redusere eierbeskatningen, snarere ønsker de å øke den enda mer.

Det er også stor uro i næringslivet når det gjelder skatter og avgifter mer generelt.

Det holder å nevne utformingen av grunnrentebeskatning, privat beskatning av formuesgoder som er eid i aksjeselskaper, økningen av arbeidsgiveravgiften for inntekter over 750.000 kroner, Skatteutvalgets forslag om å innføre arveavgift, samt at det nå utredes nye exitskatteregler.

Uroen forsterkes av at det er helt uklart hva regjeringen vil gjøre med Skatteutvalgets utredning.

Alt dette har bidratt til at mange har flyttet ut, og at flere enn noen gang vurderer å flytte. Uforutsigbarhet er noe av det verste bedrifter og investorer kan håndtere når de skal ta svært langsiktige beslutninger om å investere.

Regjeringen bygger ikke tillit ved stadig å hevde at formuesskatten ikke har økt siden Stoltenberg-regjeringen. De som flytter til Sveits, kan regne. Det kan også mange bedriftseiere landet rundt, og for dem er eierbeskatningen det som teller, ikke halvsannheter om et tidligere skattenivå.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 22.3.2023.