Hva Kleven sa og hva Støre skriver
På lengre sikt vil Støre ha en mer aktiv næringspolitikk. Her er det greit å minne om hva Kåre Willoch sa på Civitas frokostmøte 1.10: Når politikere vil bestemme hva vi skal leve av i fremtiden, så tar de alltid feil. Andre tar også feil, men ikke så feil som politikerne., blogger Mathilde Fasting.
Publisert: 5. oktober 2015
Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita
Jonas Gahr Støre starter lørdagskronikken sin i DN med hva Kjersti Kleven sa på Arbeiderpartiets industrikonferanse. Kleven, som i fjor fikk Nyskapingsprisen av Innovasjon Norge, stiller spørsmål ved om vi klarer å satse der vi har strategiske fortrinn, som norske havromsnæringer. Kleven leder en stor industribedrift, Kleven Verft med 720 ansatte, som er en del av en stor og viktig maritim klynge på Sunnmøre. Klyngen sysselsetter til sammen rundt 20 000 mennesker og har en samlet omsetning på 50 milliarder årlig, men nedgangen i oljeprisene har ført til lavere aktivitet.
Støres kronikk handler om hva som skal til for å få til omstilling. I pakken hans er det kortsiktige tiltak som justeringer av permitteringsreglene og flere offentlige vedlikeholdsprosjekter. På lengre sikt vil Støre ha en mer aktiv næringspolitikk. Her er det greit å minne om hva Kåre Willoch sa på Civitas frokostmøte 1.10: «Når politikere vil bestemme hva vi skal leve av i fremtiden, så tar de alltid feil. Andre tar også feil, men ikke så feil som politikerne.» En næringspolitikk der man velger ut konkrete bransjer eller bedrifter er ingen farbar vei.
Støre skriver videre noe som er mer interessant, men som han ikke utdyper: «I tillegg kommer arbeidet med en skattereform som kan bidra til mer produktive og lønnsomme investeringer.» Hva er det som bidrar til mer produktive og lønnsomme investeringer i den omstillingen Norge må gjennom?
Omstillingen er det klyngen på Sunnmøre som må gjennomføre. Kjersti Kleven sier at det handler om hvem som er villige til å satse. Samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, har publisert et notat som viser at norske kapitalmarkeder er langt fra perfekte. Det betyr at for små og mellomstore bedrifter, og for bedrifter som skal omstilles, er nordmenn de nærmeste til å investere og til å bevare arbeidsplasser. Det er disse Kleven tenker på. Det er de som satser, og de som holder ut i trange tider.
Jeg vil gjerne gjenta hva Kjersti Kleven sa da NRK hadde valgstudio i Ålesund: «Det handler om arbeidsplassene skal være norskeide eller utenlandskeide.» På Verftskonferansen før jul i fjor understreket Kleven hva det betyr. I klartekst handler det om like konkurransevilkår. Hun kommer med følgende eksempel på hvordan formuesskatt og utbytteskatt slår ut på samme investering for en norskeid og en utenlandsk eid bedrift:
«For oss i Kleven, for eksempel, er det nå viktig å fullføre det store investeringsprogrammet vårt innen rimelig tid. Uten den produktivitetsveksten som det investeringsprogrammet skal gi oss, så holder vi ikke tritt med kostnadsvekstøkningen i Norge. Så enkelt er det. De fem millionene eierne får i formuesskatt – som blir til 6,4 millioner kroner når utbytteskatten er lagt til – gjør faktisk en forskjell. Det er 5-6 sveiseroboter. Det er et viktig middel for å få til mer produktivitet i vår bedrift i tiden fremover. Og det er ingen andre steder å ta disse pengene fra. En investering må nødvendigvis betale seg selv – enten vi snakker avkasting på innskutt kapital eller skattekonsekvens. Jeg tjener faktisk ikke nok til å betale mine 1,5 millioner kroner i formuesskatt uten å ta det ut av selskapet som skaper formuen. For meg så er det ikke like konkurransevilkår når konkurrenter slipper å ha denne belastningen på sin bedrift.»
I Valgdebatten i Ålesund gjentar Kleven: «Vi som er eiere og bor der de lokale bedriftene er, vi har en helt annen lojalitet i den tøffe situasjonen vi er i nå. Jeg tror ikke det uinteressant om det er en norsk eier eller en utenlandsk eier av de private bedriftene i Norge.» Hvem vil raskest finne et annet land for virksomheten eller legge den ned i vanskelige tider, Rolls Royce Marine i Hjørungavåg eller Kleven Verft? Det var allerede permitteringer ved Rolls Royce Marine.
Omstillingen Støre snakker om, er det bedriftene som gjennomfører. Politikerne kan legge til rette, men de kan ikke gjøre jobben.
I Klevens nærhet ligger Farstad Shipping, en del av den samme maritime klyngen på Sunnmøre. De har større problemer enn Kleven. Eier Sverre A. Farstad fikk for litt siden et stort oppslag i Finansavisen. Han er klar: «En ting er å betale formuesskatt i gode tider, det er konkurransevridende i forhold til våre utenlandskeide konkurrenter, og det er en mager trøst at man i gode tider har utbyttemuligheter og likviditet som kan dekke skatten. Noe ganske annet er det å betale samme skatt uten utbyttemuligheter og når selskapet går med underskudd.»
Vi kan være stolte av den maritime klyngen på Sunnmøre, men om Støre fortsatt skal kunne invitere Kleven eller andre private, norske eiere på fremtidige konferanser, gjør han lurt i å finne ut hvordan en skattereform som kan bidra til et produktivt og innovativt næringsliv bør utformes. Et stalltips: Fjern formuesskatten.
Innlegget var publisert på Fastings blogg mandag 5. oktober 2015.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Skatt handler ikke bare om omfordeling
Hvite elefanter i næringspolitikken
