Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Den skjulte økningen av formuesskatten

Ender budsjettforhandlingene med at formuesskattesatsen reduseres mindre enn Regjeringen har foreslått, og verdsettelsen av næringseiendom ikke samtidig justeres, vil formuesskatt på investeringer i næringseiendom øke. Et slikt valg bør tas basert på åpenhet og innsikt. Hverken Regjeringen eller den offentlige debatten har lagt til rette for det, skriver Villeman Vinje hos E24.

Villeman Vinje

Publisert: 11. november 2014

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.

Formuesskatten reduseres kraftig, og mest for dem som har mest fra før. Det er budskapet media har formidlet etter at regjeringen la frem sitt budsjettforslag. For mange som har investert i næringsbygg, og det inkluderer også mange svært velstående, er virkeligheten en annen. For disse går formuesskatten opp, dersom regjeringens forslag går gjennom i Stortinget.

I statsbudsjettet for 2015 presenteres en graf som viser at det neste år ikke blir noen endring i formuesskatten på næringseiendom, mens formuen på andre sparingsaktiva reduseres. Det gir et skjevt bilde. Den økte verdsettingen av næringseiendom kan riktig nok veies opp av reduksjonene i skattesatsen. Men dette er unntakstilfellet som kun gjelder for dem som ikke har tatt opp gjeld. For gjeldsfinansierte næringsbygg, og det er jo det vanligste, øker formuesskatten i 2015.

Én av svakhetene med dagens formuesskatt er at ulike aktiva verdsettes ulikt. Spesielt har skattesystemet gjort det mer lønnsomt å investere i eiendom enn i andre aktiva. Med høy nok gjeld forsvinner formuesskatten, eller den reduseres betydelig. Sammenlignet med andre investeringer, har dette for eiendom kunne gi høyere forventet avkastning etter skatt, selv når avkastningen før skatt er forventet noe høyere i andre aktivaklasser.

Skattestimulerte avkastningsforskjeller vrir kapitalallokeringen og har ført til større investeringer i eiendomsmarkedet og mindre i nye og eksisterende arbeidsplasser. Næringsbygg er en nødvendighet for bredden av næringslivets verdiskapende aktivitet, men samfunnskostnaden av en overinvestering i eiendom er et relativt sett mindre innovativt og verdiskapende næringsliv. Det gir over tid også høyere eiendomspriser, noe som igjen øker risikoen for finansielle ubalanser og eiendomsbobler som kan sprekke når økonomien er svak.

Den rødgrønne regjeringens mottrekk mot de ubalanser ulik formuesverdsettelse gir, har vært skrittvis å øke verdsettelsen av eiendom. På lang sikt skaper det en sunnere kapitalallokering. På kort sikt gir det incentiver til økt gjelds- og risikotaking for næringslivsinvestorer som år for år tilpasser seg endrede skatteregler ved å øke gjeldsmengden og sin eksponering mot eiendomsmarkedet.

Borgerlig side har derimot lenge pekt på at en avviklet formuesskatt vil løse kapitalvridningen. Men i budsjettforslaget for 2015, som i 2014-budsjettet, følger Høyre og Frp den forrige regjeringens linje. Hadde man valgt å redusere alle høye formuesverdsettelser, også for gjeld, ville man unngått å skape de utfordringer budsjettforslaget reelt ligger an til å skape for mange næringsdrivende.

En bedring ser heller ikke ut til å komme gjennom budsjettforhandlingene. Posisjoneringen fra Venstre og KrF i forkant av forhandlingene har trukket i motsatt retning. Ender budsjettforhandlingene med at formuesskattesatsen reduseres mindre enn Regjeringen har foreslått, og verdsettelsen av næringseiendom ikke samtidig justeres, vil formuesskatt på investeringer i næringseiendom øke, også for gjeldfrie investeringer. Det er en politisk avveining om det skal gjøres. Men et slikt valg bør tas basert på åpenhet og innsikt. Hverken budsjettdokumentene fra Regjeringen eller den offentlige debatten i etterkant har lagt til rette for det.

Innlegget er publisert hos E24 11.11.14.

Publisert: 4. mars 2024
Skatt Statsbudsjettet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

jenga spill, avkastning, skatt, norsk næringsliv, klosser, byggeklosser, hånd
Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.
Skatt og avgifter
kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Tannlege, tannhelse, tannpleie, tann, tannbehandling, universell tannhelsetjeneste, tannhelsetjeneste, velferdstjenester, helse, skattefinansiert
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 
FormuesskattSkatt og avgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo