Avgifter

Publisert: 20. september 2018

Hva er avgifter?

Avgifter er en av de sentrale inntektskildene som finansierer offentlig virksomhet og overføringer. Inntektene fra ulike avgifter utgjør rundt en femtedel av statens totale inntekter. De fleste avgiftene er fiskale, hvilket betyr at målet med dem først og fremst er å skaffe det offentlige inntekter. Størst av de fiskale avgiftene er merverdiavgiften, som pålegges omsetning av varer og tjenester.

Avgifter kan også benyttes for å fremme ulike politiske målsetninger, hvor begrensning av helse- og miljøskadelige aktiviteter eller produkter er det vanligste. Avgifter gir høyere pris, som gir lavere etterspørsel og forbruk av varen som avgiftsbelegges.

Avgiftenes historie

Historisk var tollavgifter en viktig inntektskilde, men disse utgjør i våre dager en relativt beskjeden sum. Tollavgiftenes viktigste funksjon i dag er å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen, ved at tollsystemet benyttes til å skape en importbarriere. Tollsatsene for landbruksvarer varierer betydelig, avhengig av beskyttelsesbehovet.

Opprinnelig var trygde- og pensjonspremier ment å være direkte knyttet til trygde– og pensjonsrettigheter. Ved opprettelsen av Folketrygden i 1967 eksisterte en slik kobling, men den har mistet mye av sin forankring i senere tid og inngår nå i stor grad som en frittstående inntektskilde i statsbudsjettet.

Det offentlige krever også inn noen andre typer avgifter. Gebyrer har som formål å dekke kostnaden ved tjenester som retter seg mot en bestemt bruker. Sektoravgifter har som hovedformål å finansiere tjenester eller produkter for en gruppe eller næring.

Artikkelen er sist oppdatert 20.9.18.

videre lesning

Skatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

Karbonavgifter folk kan akseptere

Det er minst tre modeller for karbonprising som er bedre enn det regjeringen foreslår i Hurdalsplattformen.

AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter

Bjørn-Kristian Svendsrud

Norsk alkoholpolitikk i et nøtteskall: Et markedsstyrt monopol underlagt høye avgifter

Dette notatet tar for seg to av de viktigste elementene i norsk alkoholpolitikk: Monopolordningen for omsetning av alkohol og konsekvensene av avgiftsnivået på alkoholholdige drikkevarer over 4,7 volumprosent.

AvgifterNæringspolitikkSkatt og avgifter

Haakon Riekeles

En kjærlighetserklæring til miljøavgiftene

Målet med miljøavgifter er først og fremst å redusere etterspørselen etter det som forurenser. Dersom man ønsker å kutte utslipp ytterligere, kan inntektene fra næringslivet gå til å utvikle utslippsfri teknologi.

AvgifterKlimaomstillingsutvalgetØkonomi og velferdKlima og miljøSkatt og avgifter

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Sukkeravgiften – det mest fornuftige er å fjerne den

«Viljen til å øke eller komme opp med nye avgifter er som kjent større enn evnen til å kutte i budsjettet.» Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

AvgifterSkatt og avgifter

Mats Kirkebirkeland

Liberal halvtime: Et forsvar for studieavgifter

Dagens studiefinansiering er omvendt omfordelende — fra de med lav til de med høy sosioøkonomisk status, mener Mats Kirkebirkeland. I denne episoden av Liberal halvtime forsvarer han innføring av studieavgifter.

Høyere utdanningØkonomi og velferdUtdanning og forskning

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Villeman Vinje Tidligere medarbeider

Relatert

Leterefusjonsordningen

Leterefusjonsordningen er en ordning som gir oljeselskaper, som ikke er i skatteposisjon, en kontantutbetaling fra staten til å dekke deler av oljeselskapenes letekostnader på norsk sokkel. 

NæringslivNæringspolitikk

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.

RettsstatRuspolitikk

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.

RettsstatRuspolitikk

Fraværsgrensen

På̊ lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Subsidier

Subsidier gir fordeler til enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, ved at disse gis en støtte som ikke gis til resten av næringslivet, og dermed gir dem en gunstig konkurranseposisjon. 

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk er en selektiv næringspolitikk, hvor politikken og staten særbehandler og favoriserer utvalgte næringer eller enkeltbedrifter.

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk