Økonomisk politikk
Handlingsregelens eksamen
Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Fingrene unna rentefatet
Vi bør frykte Stortinget mer enn vi frykter Stoltenberg. Politikerne må holde godt på pengepungen og la pengepolitikken virke.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
publikasjoner
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Grønne avgifter vanlige folk kan godta
Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomi og velferdKlima og miljø
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
tema
Underkategorier
Mer innen Økonomisk politikk
Reformer – til glede og smerte
«Selv vellykkede reformer er ofte upopulære når de vedtas og gjennomføres. Derfor er det lett å utsette dem til de blir overnødvendige», skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Norsk politikkReformerOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Vi må bruke verktøykassen fornuftig
Det er mest fornuftig at politikerne nå starter med å effektivisere offentlig sektor, fremme verdiskapingen og stimulere flere til å arbeide mer – før de øker skattene enda mer.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Ingen vilje til kutt foreløpig
"Forhåpentligvis vil både Ap og Høyre se nærmere på fornuftige forslag til kutt før stortingsvalget i 2021," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraftFinanspolitikk
KrFs reformpause er som å stå på stedet hvil
"Både som politisk prinsipp og som politisk retorikk er «reformpause» en dårlig idé," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Norsk politikkReformerPolitikk og samfunn
Oljeinntektene og offentlig sektor
Kristin Clemet svarer Erik Hernæs i Aftenposten
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Å klippe snorer
Evnen til å vise kortsiktig handlekraft trumfer samfunnets langsiktige behov. Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Offentlig sektor eser ut
Offentlig sektor kan ikke være større enn at den er mulig å bære for det næringslivet som skaper de økonomiske verdiene. Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter
Stortingsgarasjen – Sløseriprisen 2.0
Skattebetalerforeningens og Nettavisens årlige sløseripris er et godt tiltak, men det er nok offentlig sløseri til at journalister kunne dekket det resten av året også, skriver Mathilde Fasting i nettavisen Minerva.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter
Å gi mer til bøndene øker ulikheten
"Uavhengig av om det er ulikhet, statsfinansene, ansvarlig parlamentarisk praksis eller bøndenes forhandlingsrett man er opptatt av, bør man være skeptisk til løsningen på årets jordbruksoppgjør," skriver Haakon Riekeles.
Offentlige utgifterØkonomi og velferdNæringspolitikk
Jon Georg Dale er bondefanget
"Jon Georg Dale og regjeringen er bondefanget av en gruppe ganske så velstående selvstendige næringsdrivende med et sugerør ned i statskassen," skriver Mats Kirkebirkeland.
Offentlige utgifterØkonomi og velferdNæringspolitikk
Hullet i perspektivet
Perspektivmeldingen hopper over årene frem til 2030. Steinar Juel hos E24.
Offentlige utgifterFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Private aktører sentrale for velferdsvekst
"Private aktører, markedsøkonomi og konkurranse har vært sentrale for den enestående velstandsveksten vi har sett i verden de siste hundreårene," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Stortinget må ta ansvar for bistandsreform
Statsråden disponerer bistandsbudsjettet uten i særlig grad å bli holdt ansvarlig for hvordan det brukes. Stortinget må derfor legge mer press bak ønsket om reform, skriver Øyvind Eggen i nettavisen Minerva.
Bistand og utviklingReformer
Den lokkande sirenesongen frå oljeformuen
Bokanmeldelse: Handlingsregelen har ikkje hatt den naudsynte disiplinerande effekten, og difor kan Morten Søberg ha rett i at oljepengane bør verta verna av Grunnlova, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i nettavisen Minerva.
Offentlige utgifterFinanspolitikk
De ti viktigste punktene fra perspektivmeldingen
Regjeringen la fredag 31. mars frem sin perspektivmelding. Den inneholder mye interessant, men er 227 sider med tung tekst. Haakon Riekeles gir deg de ti viktigste punktene:
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Gode perspektiver
Det er mange gode perspektiver i Perspektivmeldingen, som ble lagt frem fredag 31. mars. Nå må de følges opp av aktiv politikk. Mathilde Fasting i Minerva.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Tre prosent er ikke ansvarlig
Regjeringens forslag om å senke handlingsregelen til tre prosent i tråd med den lavere forventede realavkastningen er nødvendig. Samtidig er det minst tre grunner til at dette i seg selv ikke gir en ansvarlig politikk. Steinar Juel og Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkFinanspolitikk
Hvilken fremtid får vi råd til?
Vi trenger modige politikere som ikke løser problemer ved å bruke flere oljepenger. Mathilde Fasting i Bergens Tidene.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Kommunister har ikke tillit til hverandre
Det frie markedet skaper høyere tillit mellom folk. Det glemte forskerne på torsdagens Fafo-konferanse, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i nettavisen Minerva.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer
Stortinget lider av gigantomani
Lider Stortinget av gigantomani? Kommentar fra Mats A. Kirkebirkeland i nettavisen Minerva til den kommende NTP-meldingen og til verdens første skipstunnel.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Transportplan som sirkus og show
Nasjonal transport plan ser igjen ut til å ha blitt mer av en ønskeliste enn et reelt planleggingsverktøy. Det er synd. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.
Offentlige utgifterØkonomi og velferd
Den norske gullalderen er på hell. Det er igjen på tide med reform
Uten reformer stopper Norge. Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkReformerØkonomi og velferd
Billettprisene i operaen bør dobles
Operapublikummet betaler stadig mindre av hva operaen koster, og skattebetalerne tar regningen. Det er urimelig, skriver Steinar Juel i nettavisen Minerva.
Politikk og samfunnOffentlige utgifterKultur
Hvordan leve med lavere handlingsregel?
"Torsdagens endring av handlingsregelen betyr at norske myndigheter må tilpasse seg en helt ny virkelighet," skriver Steinar Juel hos E24.
Økonomisk politikkFinanspolitikk
3 prosents handlingsregel styrker demokratiet
Når flere skjønner at det er nødvendig med innstramminger, og bruken av oljepenger reduseres i fremtiden, vil den politiske debatten bli bedre. Lars Gauden
Økonomisk politikkFinanspolitikk
Modellkamp i SSB
Haakon Riekeles hos Minerva: En teorikamp i SSB kan gi dramatiske endringer i forutsetningene norsk politikk baserer seg på. De nye modellene er flotte i teorien, men i praksis bør vi fortsatt holde oss med gode, gamle, sosialdemokratiske MODAG.
Økonomi og velferdFinanspolitikk
Bedriftsledelse og økonomisk politikk
Det er ikke underlig at Trump beundrer Putin. Den russiske presidenten har den direkte kontrollen med økonomien Trump ikke har, men som han var vant til i sitt forretningsimperium. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkInternasjonaltUSA
Ja, la oss se fremover
Steinar Juel svarer Svein Harald Øygard i DN.
Økonomisk politikk
Markedsøkonomien er best
"Jeg skal innrømme det: Jeg tror markedsøkonomien er en ganske god oppfinnelse, og at den fortsatt er det beste økonomiske systemet vi kjenner."
Økonomi og velferdØkonomiske systemer
Debatt på tomgang
Kristin Clemet svarer Stein Østre om Lars Roar Langslet.
IdeerØkonomiske systemer
Unyansert om høyresidens økonomiske ansvarlighet
Jonas Gahr Støre har et par poenger når han i DN 10. desember skriver om høyresidens manglende økonomiske ansvarlighet, men han underkommuniserer hvor stor betydning det har for vår velstand at høyresidens ideer om økonomi har fått stort gjennomslag, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i DN.
Økonomisk politikkFinanspolitikk
En liberal konservativ
For Lars Roar Langslet var det ingen motsetning mellom klassisk konservatisme og en åpen markedsøkonomi, skriver Kristin Clemet i Klassekampen.
IdeerKonservatismeØkonomiske systemer
Budsjettprosessen i verdens rikeste land
Politikken fortoner seg som en konkurranse mellom partiene om å ville bevilge mest penger. Det kan ikke fortsette, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkFinanspolitikk
Erna Solbergs milepæl
"Solberg-regjeringen har snakket varmt om å gjøre den norske økonomien mindre oljeavhengig, men realiteten er at Solberg-regjeringen har erstattet økonomiens oljeavhengighet med en enda større avhengighet av offentlig sektor," skriver Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk