Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
puslespill reform
Norsk politikk

Reformer – til glede og smerte

«Selv vellykkede reformer er ofte upopulære når de vedtas og gjennomføres. Derfor er det lett å utsette dem til de blir overnødvendige», skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 13. september 2017

Selv vellykkede reformer er ofte upopulære når de vedtas og gjennomføres. Reformprosesser skaper usikker hos de ansatte, fordi stillinger og arbeidsoppgaver endres. Noen risikerer å bli degradert eller ikke lenger ha noen rolle å fylle. I tillegg er det å drive frem en reform vanskelig i seg selv og ting kan gå galt, blant annet på grunn mindre optimale kompromisser. Erfaringene fra en rekke land er at pågående reformer sliter på populariteten til regjerningene som gjennomfører dem, mens fremtidige regjeringer høster fruktene av deres effekter. Det er liten tvil om at smertene ved de pågående reformene i Norge har slitt noe på Solberg-regjeringens popularitet. Ikke overraskende var det i valgkampen lett å finne misnøye i politiet til politireformen, og hos innbyggerne i tvangssammenslåtte kommuner. Fordi reformer ofte er upopulære når de vedtas og gjennomføres, er det lett å utsette dem til de blir overnødvendige. Særlig hvis det ikke kan oppnås tverrpolitisk enighet om dem. Et fremadstormende og reformfiendtlig Senterparti skapte så store problemer for Kristelig Folkeparti at partiet erklærte at det nå burde bli reformpause.

Reformer kreves når regjeringer har ideer som ønskes gjennomført, når omgivelsene endres og krever nye løsninger, eller når en har vunnet nye erfaringer, og kravene til offentlige tjenester og oppgaver endres. Ny teknologi som gjør det mulig å gjennomføre arbeidsoppgaver på en annen og mer effektiv måte forutsetter som regel også reformer. Videre kan reformer noen ganger være nødvendige for å røske opp i en organisasjon som fungerer dårlig. Reformpause innebærer at en regjering ikke vil noe, at den kun tar på seg rollen å administrere.

Det som kalles reformer i offentlig sektor, er det samme som omorganiseringer og strukturendringer i privat sektor. Der pågår dette hele tiden, og må gjøre det for at bedrifter skal overleve i konkurransen med andre. I offentlig sektor har man ikke presset fra konkurrenter, noe som gjør det lettere å utsette reformer. Ingen offentlige etater vil gå konkurs av at reformer settes på vent eller mislykkes, men det vil sløses med skattebetalernes penger, fordi forbedringsmuligheter ikke gripes, og dermed gi et unødvendig høyt skattenivå. Det gir igjen effektivitetstap for privat sektor. Etterhvert må dette antas å ville gi negative velgerreaksjoner.

Alle reformer er ikke vellykkede. De kan være feil designet, gjennomføringen kan være mangelfull, en kan i planleggingen ha oversett noe, og det kan bli gjort kompromisser som gjør at resultatet halter. Ideen og målene for politireformen synes gode, men vi vet ikke om resultatet blir som tilsiktet før nærmere 2020, etter at den nye organisasjonen har satt seg litt og en har begynt å hente ut gevinstene. Det kan godt være en da finner ut at det bør foretas justeringer, noe som er svært vanlig når reformer gjennomføres.

Kommunereformen har helt sikkert ikke tegnet det endelige kommune- og regionkartet for Norge. Prosessen minner om hvordan kompliserte reformer gjennomføres i en kompleks organisasjon som EU: Det kompromisses så langt det er mulig, og man vet at løsningen som vedtas, er mangelfull. Men man regner med at etter litt tid blir svakhetene så åpenbare for alle, at det blir mulig å ta nye steg for å gjøre resultatet bedre. Da Eurosonen ble etablert, visste man at systemet haltet, men som daværende president i EU-kommisjonen Romano Prodi sa i desember 2001: ”Jeg er sikker på at euroen vil tvinge oss til å innføre nye økonomisk-politiske virkemidler. Politisk sett er det ikke mulig nå, men en dag vil en krise åpne opp for at det blir mulig”, (min oversettelse). Krisen kom, og nye reformsteg ble tatt. Dette er ikke en optimal prosess, men noen ganger den eneste mulige.

For småkommuner kan ”krisen” komme når de erfarer misnøye blant innbyggerne fordi tjenestetilbudet er dårligere enn i større kommuner. Reduksjoner i småkommunetilleggene i de statlige overføringene til kommunene kan også bidra nye reformsteg. Etterhvert kan det også erfares som upraktisk å ha Oslo som en øy i en stor region Viken. De halvgode løsningene man har fått til så langt, blir trolig starten på en lengre reformprosess hvor sluttresultatet blir bedre enn vi ser nå.

Da dette ble skrevet var valgutfallet ikke kjent. Skulle vi i dag ha våknet opp med et resultat som tilsier en regjering som vil ta reformpause, betyr ikke det at behovene for reformer har forsvunnet. Behovene vil bare akkumuleres og gjøre at omfanget på reformene lenger frem i tid blir større.

Innlegget var på trykk i Dagens Næringsliv 12.9.17.

Publisert: 13. september 2017
Offentlig sektor
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng, Arbeiderpartiet
Kristin Clemet

Rolleforståelse og demokrati

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Theodor Barndon Helland

Er Aps oppdrag allerede utført?

Er Aps oppdrag allerede utført? Arbeiderpartiet vil både være et folkeparti som representerer og forener mange forskjellige interesser, og et interesseparti for en bestemt gruppe. Det lar seg nok ikke gjøre
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Sørlandet
Jan Erik Grindheim

Over og ut for regionhovedstaden Kristiansand?

Politikk bør ikke handle om territorielle grenser, men om å løse funksjonelle oppgaver.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Skjalg Stokke Hougen

Klokt og pragmatisk av LO-ledelsen

LOs leder Peggy Hessen Følsvik ønsker ikke å «frede» pensjonsgrensen på 62 år, melder Klassekampen tirsdag. Hun utviser med dette en ansvarlighet som vi er helt avhengige av for å bevare velferdsstaten.
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Fotballbane kunstgress
Theodor Barndon Helland

Etterlysning: borgerlig prosjekt (og politisk journalistikk)

I Fædrelandsvennen i mars stilte jeg spørsmål om hvorvidt det finnes en ideologisk høyreside i Kristiansand, og uttrykte savn over diskusjon om annet enn personvalg.
Norsk politikkPolitikk og samfunnMedia
Penger vekst
Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo