Økonomisk politikk
Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst
Fravær av økonomisk vekst vil svekke grunnlaget for positive fremtidsutsikter og stimulere til mer radikal politisk polarisering og handlingslammelse.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Handlingsregelens eksamen
Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
publikasjoner
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
tema
Underkategorier
Mer innen Økonomisk politikk
Folkeopplysning fra innsiden av den norske modellen
Boken "Nasjonaløkonomi - en guide til økonomisk politikk" av Stein Reegård formidler på en komprimert, enkel og oversiktlig måte viktige sammenhenger i norsk økonomi.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdDen nordiske modellen
Statlig forsikringsfond trengs ikke
Steinar Juel i Dagens Næringsliv om hvorfor et øremerket fond for erstatninger er ganske meningsløst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Temaside: Civita om klimatiltak
Her har vi samlet noen av publikasjonene utgitt av Civita, som presenterer tiltak for reduserte klimagassutslipp.
AvgifterReformerØkonomi og velferdKlima og miljø
Markedsøkonomien må vedlikeholdes
Det er ikke nødvendigvis behov for en ny versjon av vårt økonomiske system, men systemet trenger kontinuerlig vedlikehold og justeringer for at det skal fortsette å tjene oss alle på en best mulig måte.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Den norske modellen finnes ute på hver enkelt norske arbeidsplass
"I motsetning til mange andre steder i verden er norske ansatte og tillitsvalgte opptatt av å støtte bedriften og hjelpe eieren med å lykkes. Eiere som involverer ansatte og tillitsvalgte i bedriftens viktigste utfordringer, får også de beste resultatene."
ArbeidslivDen nordiske modellen
Utgiftssjokk kan håndteres
Regjeringen må lære seg å håndtere risiko uten å måtte ty til kreative budsjettriks. Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.
Økonomi og velferdFinanspolitikk
Verdiskapning her og der
Ulike næringer og ulike deler av landet er avhengig av hverandre for at vi tilsammen skal få høy verdiskapning og velstand. Steinar Juel i Nordlys.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Sløser politikerne med offentlige midler?
Civitafrokost onsdag 16. januar: Preges norsk politikk og forvaltning av dårlig styring og ansvarsfraskrivelser? Eller er det tvert imot slik at offentlig sektor i all hovedsak fungerer godt?
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Franske skatteprotester – lærdom også for norske politikere
Er det en grense for hvor mye skatt folk tåler? Steinar Juel i VG.
PersonskattFinanspolitikkSkatt og avgifter
Hva skal vi med en borgerlig regjering om den ikke kan prioritere?
"Det er fullt mulig for politikerne å prioritere annerledes enn hva vi gjorde i Barnefamilieutvalget, men da må de også synliggjøre hva som ikke prioriteres."
Offentlige utgifterØkonomi og velferdFinanspolitikk
Dårlig nytt for norsk økonomi om kursen går i en venstreradikal retning
Norge har de siste tiåra i stor grad klart å kombinere en fri og åpen markedsøkonomi med gode velferdsordninger. Dette vil svært sannsynlig ikke fortsette om kursen legges i en venstreradikal retning.
Økonomisk politikkPrivate i velferdenØkonomiske systemer
Vi kommer ikke utenom hardere prioriteringer
Selv borgerlige politikere trenger en stat med høye inntekter. Lars Kolbeinstveit i Bergens Tidene.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Lønnssamarbeidet har sine begrensninger
Vi kan alle tjene på at staten trekkes inn i lønnsoppgjør, men ikke om det binder politikken og svekker økonomien. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Økonomi og velferdDen nordiske modellenArbeid og sysselsetting
Høyres nye «sosiale» markedsøkonomi
Et nytt begrep har sneket seg inn i Høyres nye forslag til prinsipprogram: «sosial markedsøkonomi.» Er det et lite ideologisk skifte eller bare en lite gjennomtenkt ordtilføyelse?
Økonomisk politikkØkonomiske systemer
HRS bør ikke få statsstøtte. Det er det også mange andre som ikke bør få.
Statsstøtte til politiske organisasjoner bør gis med armlengdens avstand fra politikerne, etter objektive, etterprøvbare kriterier, skriver Haakon Riekeles.
Politikk og samfunnSivilsamfunnetOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Frie individer styrker fellesskapet
Karikaturen av markedsøkonomien og dets menneskesyn gjentas til det kjedsommelige og uinteressante, skriver Lars Kolbeinstveit.
Norsk politikkØkonomiske systemer
Total mangel på borgerlige perspektiver i diskusjonen om statsbudsjettet
"Statsbudsjettet er på 1 350 milliarder kroner. Hvis vi hele tiden minner oss selv om at dette er skattepengene fra folk flest, det vil si borgernes penger, er det kanskje lettere å bruke dem fornuftig." Mathilde Fasting hos Minerva.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Det er ikke sosialismen som har skapt norsk suksess
Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.
Sosialisme og sosialdemokratiDen nordiske modellenØkonomiske systemer
Solberg-regjeringen har blitt edru
Kritikken mot regjeringens «uansvarlig høye pengebruk» bærer preg av å komme på autopilot. Haakon Riekeles i Minerva.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Vi trenger en miks av offentlig og privat
"Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon bidrar til å utvikle de nordiske velferdsmodellene – ikke til å undergrave dem. Derfor bør vi ha en åpen og pragmatisk holdning til hvilke løsninger som til enhver tid er best", skriver Kristin Clemet.
Innovasjon og entreprenørskapVelferdsstatenPrivate i velferdenØkonomiske systemer
Finanskrisen viste hva gruppetenkning kan føre til
Utvidet horisont? Lars Peder Nordbakken spør i Morgenbladet om økonomene ville ha forstått årsakene til krisen bedre om de hadde vært bedre kjent med bredden i sin egen faghistorie.
IdeerLiberalismeØkonomisk politikk
10 år etter finanskrisen: Hva har vi lært?
Se video fra Civitafrokost onsdag 12. september. I panelet var: Siv Jensen, Sigmund Håland, Svein Gjedrem og Rune Bjerke.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Er du redd for at det liberale demokratiet er i ferd med å forvitre? Da bør du også være bekymret for den liberale markedsøkonomien.
Liberale institusjoner er gjensidig avhengige av hverandre, i motsetning til hva Torbjørn Røe Isaksen ser ut til å tro. Lars Peder Nordbakken i Minerva.
Demokrati og rettigheterØkonomiske systemer
Nei, eldrebølgen og kostnadene som følger med den, kan ikke avblåses.
Nye tiltak for at folk skal stå lenger i jobb bør være en del av løsningen på den økte forsørgerbyrden, skriver Mathilde Fasting og Steinar Juel.
FinanspolitikkVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Markedsøkonomiens innovative kraft
Markedsøkonomiske systemer har hittil vist seg å være de mest effektive for innovasjon, skriver Mathilde Fasting.
Økonomisk politikkInnovasjon og entreprenørskapØkonomiske systemer
Kapitalisme er ikke markedsøkonomi
Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling. Opioid-epidemien i USA viser hvor ille det kan gå.
IdeerØkonomiske systemerNæringspolitikk
Konkurranse er motoren bak den enorme velstands- og velferdsøkningen kapitalismen har gitt oss
"Konkurranse mellom bedrifter er kjernen i en velfungerende markedsøkonomi", skriver Haakon Riekeles i Dagbladet.
KonkurranseØkonomiske systemerNæringspolitikk
Hvordan ser Rødts økonomiske system egentlig ut?
Jeg har mange spørsmål til partiet Rødt – men her er noe av de sentrale utfordringene som Rødt må kunne svare på.
Norsk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Små forskjeller mellom de norske partiene
"Tiden er inne for å trykke inn bremsen. Derfor bør regjeringen i de kommende statsbudsjettene legge betydelig mer vekt på å bremse den kraftige veksten i offentlige utgifter", skriver tidligere praktikant i Civita, Haakon Sandvik.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
En hyllest til selgerne
"Selgerne er «matchmakere», de er markedets Kirsten Giftekniv. For hver gang de lykkes med et salg, betyr det at én kunde og én tilbyder begge føler at de er bedre stilt enn de var på forhånd", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Økonomi og velferdØkonomiske systemer
Kapitalismen oppstod i Midtøsten
"I Vesten ble handel sett på som noe suspekt, mens helten i mange av historiene fra Midtøsten er handelsmann." Mathilde Fasting hos Minerva.
IdeerØkonomiske systemer
Var virkelig 70-tallet bedre enn sitt rykte?
"Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land", skriver Lars Peder Nordbakken.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Å kalle «utgifter» for «investering» er en typisk politisk talemåte
"Jonas Gahr Støre må gjerne kalle offentlige utgifter til velferd for «investeringer». Men det er fortsatt utgifter." Lars Kolbeinstveit hos Minerva.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter
Offentlig sløseri fortjener Sløseriprisen
Med en så omfattende offentlig sektor som Norge har blir det viktig å følge med på hvordan midlene brukes. Sløseriprisen er et lite bidrag. Årets «vinner» blir klar etter påske.
Offentlige utgifterØkonomi og velferd