Økonomisk politikk
Handlingsregelens eksamen
Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Fingrene unna rentefatet
Vi bør frykte Stortinget mer enn vi frykter Stoltenberg. Politikerne må holde godt på pengepungen og la pengepolitikken virke.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
publikasjoner
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Grønne avgifter vanlige folk kan godta
Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomi og velferdKlima og miljø
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
tema
Underkategorier
Mer innen Økonomisk politikk
Nei, eldrebølgen og kostnadene som følger med den, kan ikke avblåses.
Nye tiltak for at folk skal stå lenger i jobb bør være en del av løsningen på den økte forsørgerbyrden, skriver Mathilde Fasting og Steinar Juel.
FinanspolitikkVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Markedsøkonomiens innovative kraft
Markedsøkonomiske systemer har hittil vist seg å være de mest effektive for innovasjon, skriver Mathilde Fasting.
Økonomisk politikkInnovasjon og entreprenørskapØkonomiske systemer
Kapitalisme er ikke markedsøkonomi
Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling. Opioid-epidemien i USA viser hvor ille det kan gå.
IdeerØkonomiske systemerNæringspolitikk
Konkurranse er motoren bak den enorme velstands- og velferdsøkningen kapitalismen har gitt oss
"Konkurranse mellom bedrifter er kjernen i en velfungerende markedsøkonomi", skriver Haakon Riekeles i Dagbladet.
KonkurranseØkonomiske systemerNæringspolitikk
Hvordan ser Rødts økonomiske system egentlig ut?
Jeg har mange spørsmål til partiet Rødt – men her er noe av de sentrale utfordringene som Rødt må kunne svare på.
Norsk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Små forskjeller mellom de norske partiene
"Tiden er inne for å trykke inn bremsen. Derfor bør regjeringen i de kommende statsbudsjettene legge betydelig mer vekt på å bremse den kraftige veksten i offentlige utgifter", skriver tidligere praktikant i Civita, Haakon Sandvik.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
En hyllest til selgerne
"Selgerne er «matchmakere», de er markedets Kirsten Giftekniv. For hver gang de lykkes med et salg, betyr det at én kunde og én tilbyder begge føler at de er bedre stilt enn de var på forhånd", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Økonomi og velferdØkonomiske systemer
Kapitalismen oppstod i Midtøsten
"I Vesten ble handel sett på som noe suspekt, mens helten i mange av historiene fra Midtøsten er handelsmann." Mathilde Fasting hos Minerva.
IdeerØkonomiske systemer
Var virkelig 70-tallet bedre enn sitt rykte?
"Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land", skriver Lars Peder Nordbakken.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Å kalle «utgifter» for «investering» er en typisk politisk talemåte
"Jonas Gahr Støre må gjerne kalle offentlige utgifter til velferd for «investeringer». Men det er fortsatt utgifter." Lars Kolbeinstveit hos Minerva.
Økonomisk politikkOffentlige utgifter
Offentlig sløseri fortjener Sløseriprisen
Med en så omfattende offentlig sektor som Norge har blir det viktig å følge med på hvordan midlene brukes. Sløseriprisen er et lite bidrag. Årets «vinner» blir klar etter påske.
Offentlige utgifterØkonomi og velferd
God, men (for) dyr reform
«Reformen i de offentlige tjenestepensjonene oppmuntrer til arbeid og fører til bedre samsvar mellom offentlig og privat sektor. Men den koster», skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenReformerTrygder og pensjoner
Venstre kan gjøre Norge mindre avhengig av oljeprisen
"Uansett trenger Venstre både litt flaks for at muligheter skal oppstå, og dyktighet i å benytte de mulighetene, dersom partiet skal klare å sette betydelig preg på oljepolitikken," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Hvordan betale for Stortingsskandalen
"Her er noen konkrete forslag til kutt som Stortinget kan vedta, for å finansiere deler av byggeskandalen." Haakon Riekeles i Dagbladet.
Offentlige utgifterØkonomi og velferd
Det nye samfunnsbærende partiet?
"Skal Høyre overta for Arbeiderpartiet som det naturlige styringspartiet, må man kunne vinne valg også uten en folkelig statsminister Erna Solberg som kan strø om seg med offentlige penger til hver enkelt statsbudsjettpost."
Norsk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Nasjonalbudsjettet 2018: Større nedside enn oppside
"Mye tyder på at både når det gjelder SPUs størrelse og bidrag til statsbudsjettet, handlingsrommet fremover, og håndteringen av utfordringene i Perspektivmeldingen er nedsiden betydelig større enn oppsiden. Det virker det ikke som den økonomiske politikken fullt ut har tatt høyde for," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Hvordan gjennomføre liberale reformer
"Pluralismen og åpenheten i Karlsons teoretiske tolkning demonstrerer en umistelig kvalitet ved åpne samfunn tuftet på liberale institusjoner: Åpne samfunn er korrigerbare og åpne for forbedringer," skriver Lars Peder Nordbakken.
LiberalismeØkonomisk politikkReformer
Narkotikapolitikken: En historisk reform?
"Stortinget har vedtatt at narkotikapolitikken skal endres. Men hva blir resultatet? Premissene for en mulig historisk reform på rusfeltet legges nå," skriver Torstein Ulserød.
ReformerRuspolitikk
Den nye Solberg-regjeringen må ta tilbake rollen som det økonomisk ansvarlige alternativet
"Mitt nyttårsønske til den kommende borgerlige regjeringen er at de konsentrerer seg om saker som gir økt bærekraft, både for miljøet og økonomien, og økt frihet for enkeltindividet," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Økonomisk politikkNorsk politikkPolitikk og samfunn
Reisen til Bretton Woods: En leseopplevelse av de sjeldne, men ingen veileder for vår tid.
"Jeg er like begeistret for bokens litterære kvaliteter, som jeg er kritisk til boken som økonomisk-politisk veileder i vår tid," skriver Lars Peder Nordbakken.
IdeerØkonomisk politikkØkonomiske systemer
Tidenes største pengepolitiske eksperiment
«Sentralbankenes nullrentepolitikk og kvantitative lettelser går mot slutten. Har det vært en suksess?» Mats Kirkebirkeland går kritisk gjennom den globale pengepolitikken som har vært ført de siste årene.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi og velferd
Marked og moral
«Marked og moral henger sammen, det er rett og slett en del av det å drive en virksomhet», skriver Mathilde Fasting
Økonomisk politikkNæringslivØkonomiske systemer
Taxinæringen har et problem
Hvis den enkelte aktør i drosjenæringen kunne tilpasset seg fritt, ville vi aldri opplevd den omfattende tomgangskjøringen og de tilhørende høye takstene som vi gjør nå, skriver Steinar Juel.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Mediene fungerer som katalysator for overbudspolitikk
I nyhetssakene fortsetter journalistene å fortelle velgerne at det aller meste kan løses ved å bruke mer penger.
Offentlige utgifterMedia
«Opplegget var noe mer sentralisert enn demokratisk»
«Leser man Per Egil Hegges bok om den russiske revolusjonen, forstår man hvorfor det gikk galt alle steder sosialismen ble innført», skriver Bård Larsen.
InternasjonaltKommunismeØkonomiske systemer
Reformsvikt
«Det er skuffende at en regjering som er så opptatt av å gjennomføre reformer for å fremme effektivitet, kvalitet og verdiskaping ikke har greidd å deregulere drosjenæringen», skriver Steinar Juel.
ReformerNæringspolitikk
Ikke nok å begrense oljepengebruken
«Årets statsbudsjett begrenser oljepengebruken. Det er ikke nok. Utfordringen blir å gjennomføre reformer, uten å bruke mer penger», skriver Mathilde Fasting
Økonomisk politikkReformerFinanspolitikk
Kutt-journalistikken i NRK
Kristin Clemet blogger om svakhetene i journalistikken som dekker foreslåtte kutt i statsbudsjettet.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterMedia
Vi er en gruppe, vi vil ha penger
«Hvordan er det mulig å bruke 1300 milliarder kroner og gjøre alle misfornøyde?» spør Mats Kirkebirkeland.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Nu går alt så meget bedre – bare ikke for Vestlandet
«Statsbudsjettet er ikke noen gavepakke til de mange vestlandsbedriftene», skriver Mathilde Fasting
Økonomisk politikkFormuesskattFinanspolitikk
Statsbudsjettet: Ansvarligheten kaller
"Hvis regjeringen skal har råd til å gjennomføre sine dyre løfter, blant annet nesten 1000 mrd. kroner til samferdsel, i en tid der pensjonsutgiftene øker, er det på tide å også igangsette reformer som også reduserer utgiftene," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkReformerOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Konkurranse eller kontroll?
«Løysinga er ikkje å skrota anbodsreglane, men å gjere dei enklare og meir fokusert på det dei er til for: å skape ein sunn og innovativ konkurranse i offentlig sektor», skriv Jan Erik Grindheim.
Økonomisk politikkPrivate i velferdenOffentlige utgifter
Kjenner du en familie som vil skatte 60 prosent av inntekten sin?
«Hvis vi kun skal øke skattene for å finansiere fremtidens velferdsstat, må de settes så høyt at de vil skade økonomien i alvorlig grad. Skatteøkninger hjelper knapt – veksten i offentlige utgifter skal ned», skriver Lars Kolbeinstveit
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Trangere økonomiske rammer, også for husholdningene
«Å gå løs på statsbudsjettets utgiftsside kan ha fremstått som politisk vanskeligere enn å heve skattene. Arbeiderpartiets erfaring ved årets valg, og utsiktene til langt lavere vekst i reallønningene fremover, gjør at dette kan endre seg fremover», skriver Steinar Juel
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk