Hva hvis ikke noe oljefond?

Hovedpoenget mitt er at det har betydning når en skal vurdere formuesfordelingen i Norge, at vi har en stor fellesformue. Jeg tenker da ikke bare på folks forbruksmulighet, som er Markussens utgangspunkt, mens også økonomisk trygghet over tid og graden av konsentrasjon av eiermakt. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 17. mai 2019

I DN 10. mai drøfter Simen Markussen Civita-notatet jeg skrev om at en bør ta hensyn til den statlige fellesformuen når en skal vurdere formuesfordelingen i Norge. Det avhenger av hvordan avkastningen på fellesformuen brukes, mener Markussen.

Hvis det er slik at offentlige velferdsgoder ville vært tilsvarende lavere uten fellesformuen, mener han at jeg har et poeng. Hadde vi derimot hatt det samme nivået på velferdsgodene, men høyere skatter, mener han min regnemåte med å fordele fellesformuen likt på alle husholdninger, ville være villedende.

Ved å sammenligne hvor stor andel av bruttonasjonalproduktet (bnp) som går til offentlige utgifter hos våre nordiske naboland med andelen offentlige utgifter utgjør av bnp utenom oljesektoren i Norge, mener han det er nærliggende å tro at nettoformuen delvis har gjort at vi har et lavere skattenivå og dels høyere offentlige utgifter enn vi ville hatt. Nettoformuen antar han gjør at høyinntektsgrupper sparer mer i skatt enn lavinntektsgrupper, fordi man betaler mer skatt jo høyere inntekten er.

Dette er, som Markussen skriver, høyst uvitenskapelige beregninger. Slik jeg tolker han, mener han at jeg delvis har et poeng, men at beregningene mine mangler noe.

Regnestykket jeg har gjort er heller ikke vitenskapelig og kan, som jeg tidligere har skrevet, diskuteres. Hovedpoenget mitt er at det har betydning når en skal vurdere formuesfordelingen i Norge, at vi har en stor fellesformue. Jeg tenker da ikke bare på folks forbruksmulighet, som er Markussens utgangspunkt, mens også økonomisk trygghet over tid og graden av konsentrasjon av eiermakt.

Det er svært vanskelig å si hvordan velferdsordningene våre, og offentlige utgifter generelt, ville vært uten nettoformuen. Sannsynligvis ville de vært vesentlig lavere, og bnp ville trolig også vært lavere enn dagens bnp utenom oljesektoren. Fastland-bnp er påvirket av salg av varer og tjenester til oljesektoren, og bruken penger som er tjent der. I 1993 var fastlands-bnp per innbygger i Norge og bnp per innbygger i Sverige like store (målt i samme valuta), mens per innbygger er norsk fastlands-bnp i dag cirka 25 prosent større enn svensk bnp. Regnestykker som de Markussen gjør, høyst uvitenskapelig, inneholder flere kompliserende faktorer.

Når det er sagt, tror også jeg at vi dels har et noe lavere skattenivå og dels høyere offentlige utgifter enn det vi ville hatt uten fellesformuen. Men lavere skattenivå i Norge synes ikke å ha resultert i at forbruksmulighetene i Norge er blitt skjevere fordelt enn hos våre naboland.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 15. mai 2019.