Markedsøkonomiens innovative kraft

Markedsøkonomiske systemer har hittil vist seg å være de mest effektive for innovasjon, skriver Mathilde Fasting.

Publisert: 7. september 2018

Vekstøkonomiske eller markedsøkonomiske systemer har hittil vist seg å være de mest effektive for innovasjon. En enkel definisjon av en vekstøkonomi er evnen til å produsere nye verdier av allerede eksisterende muligheter. Sentrale faktorer i en slik økonomi er blant annet spesialisering og arbeidsdeling, konkurranse, handel, innovasjon og teknologi. En vekstøkonomi kan ikke etableres dersom ikke flere faktorer er til stede samtidig. Det holder ikke med en delvis oppfyllelse av kravene. Skal en vekstøkonomi fungere, må det være reell konkurranse, risiko og valgmuligheter, samtidig som privat eiendom og et generelt lovverk som ivaretar blant annet avtalerett må være på plass. Kortversjon er tillit og spilleregler. Dessuten må kapital investeres der den kaster av seg.

En slik økonomi fikk først vind i seilene i Nordvest-Europa gjennom 1700- og 1800-tallet og har spredt seg til andre deler av verden. Når systemet først finnes, må ikke alle «startforhold» opptre samtidig, men for å oppnå en stabil utvikling må strukturen for en vekstøkonomi fungere. Japan, India og Kina er alle viktige land i den globale vekstøkonomien, selv om landene ikke har hatt den samme historiske utviklingen som Nordvest-Europa.

Den enorme produktivitetsutviklingen og den økonomiske veksten som skapes av teknologisk utvikling og en rasjonell organisering av arbeidskraft, har en svært sterk harmoniserende virkning. Samfunn i helt ulike deler av verden kan knyttes sammen i globale markeder, og prinsippene for økonomisk utvikling harmoniseres i større grad over hele kloden. Dette skaper et sug for stadig flere land til å delta, men de må også tilegne seg prinsippene som et økonomisk liberalt system bygger på. Teknologisk fremskritt skaper ikke liberale demokratier direkte, men det er stor korrelasjon mellom demokratiske land og land som er markedsøkonomiske.

Vitenskap og jakt på kunnskap er knyttet til økonomisk vekst og til tilfredsstillelse av menneskets nysgjerrighet. Utviklingen av moderne naturvitenskap har vært en viktig driver i den historiske utviklingen. Den er ikke et mål i seg selv, men en drivkraft. Mennesker driver naturvitenskapene og teknologisk utvikling fremover, ikke utelukkende fordi de vil vite mer om «de store spørsmålene», men fordi utviklingen kan tilfredsstille behov for trygghet og for stadig bedring av den materielle levestandarden. Moderne bedrifter driver ikke forskning og utvikling fordi de elsker kunnskap, men fordi de ønsker å tjene penger.

Generelt ser det ut til at ønsket om økonomisk vekst er gjennomgående i alle samfunn. Økonomi er dermed en viktig forklaringsfaktor for den historiske utviklingen, men ikke den eneste. Et mer filosofisk poeng er at markedsøkonomiske samfunn må ha et lineært forhold til tid som impliserer at det eksisterer en fremtid og en fortid. En vekstøkonomi håndterer risiko og gjør innovatører og investorer i stand til å skyve pengestrømmer inn i fremtiden, som en fremtidig inntektsstrøm, eller gjør dem i stand til å investere i noe nå. Man kan kort sagt skyve verdier forover eller bakover i tid, og håndtere økonomisk risiko. Det er helt essensielt for samfunnsutviklingen at dynamikken i finansiell utvikling følger dynamikken i den teknologiske utviklingen. Innovasjon handler om risiko, og det å ha de riktige finansielle verktøyene er vesentlig. Nøkkelen til økonomisk suksess ligger ikke i ideen i seg selv, men i evnen til å kommersialisere den. Innovasjon og utnyttelse av muligheter er motoren i en vekstøkonomi, og danner grunnlaget for fremtidig

velstand.

Artikkelen var publisert i Magma nr. 5/2018.