Avgifter

Temaside: Civita om klimatiltak

Her har vi samlet noen av publikasjonene utgitt av Civita, som presenterer tiltak for reduserte klimagassutslipp. 

Publisert: 26. mars 2019

Her har vi samlet noen av publikasjonene gitt ut av Civita, og artiklene skrevet av ansatte, som presenterer tiltak for reduserte klimagassutslipp. Listen er oppdatert 20.10.22.

 

civita om klimatiltak

miljø skog
Gard Løken Frøvoll

Hvordan skape sirkulær økonomi?

Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
ØkonomiØkonomiske systemerKlima og miljø
Sirkulærøkonomi
Gard Løken Frøvoll

Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?

Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
ØkonomiKlima og miljø
Strømmast i snø
Jon Nicolaisen

Norge må bidra til å løse Europas energikrise

Vi må bygge ut mye, ny fornybar kraft så snart som mulig nå. Å begrense krafteksporten vil fremstå som dypt usolidarisk og uakseptabelt for Norges nærmeste allierte og handelspartnere.
ØkonomiEU og EØS
Mathilde Fasting

Liberal halvtime om klima og energi

Seks tirsdager på rad har klima og energi vært tema i vår podcast Liberal halvtime, der Mathilde Fasting er vertskap. Nå finner du alle episodene samlet her.
Klima og miljø
Vindmøller offshore
Sondre Hansmark

Den våte, lønnsomme drømmen

Regjeringens frykt for lønnsomme løsninger på klimakrisen forsinker det grønne skiftet. En våt, lønnsom drøm blir til et dyrt dagdrømmeri.
Klima og miljøSkatt og avgifter
Sirkulærøkonomi
Christian Hemmestad Bjerke

Sirkulærøkonomi for bærekraftig vekst i fremvoksende økonomier

Hvordan kan fremvoksende økonomier balansere behovet for økt vekst og konsum, uten å forverre klimakrisen og ta hensyn til planetens bæreevne? I dette notatet pekes det på ett av tiltakene som kan bidra til at fremvoksende økonomier kan løfte sin befolkning ut av fattigdom på en bærekraftig måte.
Bistand og utviklingØkonomi
klima
Indra de Soysa

Is free-market capitalism more climate friendly than egalitarianism?

Many blame free-market capitalism for destroying both equitable outcomes and the climate. The evidence garnered from the examination of hard data on weak and strong sustainability, however, suggests just the opposite. Free-market capitalistic policies increase weak sustainability and reduce greenhouse gas emissions, whereas a measure of egalitarianism consistently works in the opposite direction.
Økonomiske systemerKlima og miljøNæringspolitikk
Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
Lars Peder Nordbakken

Effektiv og rettferdig klimapolitikk

Det er tid for en effektiv og rettferdig klimapolitikk med liberale kjennetegn. Ett virkemiddel som seriøst bør vurderes er såkalt karbonavgift til fordeling (KAF).
AvgifterKlima og miljø
Lars Peder Nordbakken

Vi får ikke grønn verdiskaping uten kreativ ødeleggelse

89 prosent av velgerne mener det er viktig at vi lykkes med å etablere flere vekstkraftige nye bedrifter i Norge. Vil velgerne snart få svar på hvordan politikerne har tenkt å få til dette?
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivØkonomiKlima og miljøNæringspolitikk
Steinar Juel

Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?

«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Gard Løken Frøvoll

Utslippsreduksjoner er dyrt nok fra før

Klimapolitikken vil være dyr nok fra før, så målet må være å gjøre den billigst mulig, med tiltak vi vet fungerer, skriver Gard Løken Frøvoll.
AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter
Steinar Juel

Når næringspolitikk setter klimamålene i skyggen

Det virker som man er mer opptatt av å peke ut hva Norge skal produsere, enn hva som er lønnsomt. Med en slik strategi kommer vi ikke til å nå klimamålene, og milliarder av skattebetalernes penger vil bli sløst bort.
Klima og miljøNæringspolitikk

Raskere klimaomstilling, redusert risiko: Ny politikk for Norge i en verden som når Parismålene

Hvordan skal Norge håndtere klimarisikoen som følger med strammere klimapolitikk og akselererende global energiomstilling, og hvordan skal Norge best stimulere bærekraftig vekst innen nullutslippsnæringer? Les rapporten fra Klimaomstillingsutvalget, satt ned av WWF, Norsk klimastiftelse og Civita.
KlimaomstillingsutvalgetKlima og miljø

Hva slags næringspolitikk er best for klimaet?

Trenger vi en mer aktiv næringspolitikk i Norge? Bør staten eie, styre og subsidiere mer for at vi skal nå målene i Parisavtalen? Eller bør vi sette en pris på utslipp og la markedet virke i miljøets tjeneste? Hvilken rolle skal staten ha, og hva trengs for at private bedrifter skal skape flere grønne jobber? Se video fra frokostmøtet!
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
Mathilde Fasting

Rederinæringen i Norge driver klimaomstillingen fremover

Rederinæringen er Norges mest internasjonale næring, og en pådriver internasjonalt for nye klimavennlige løsninger for skipsfarten. Leder i Rederiforbundet, Harald Solberg, mener derfor at Norges maritime klynge er svært viktig for norsk næringsliv og klimaomstillingen fremover.
NæringslivØkonomiKlima og miljøNæringspolitikk
Lars Peder Nordbakken

Er vi i ferd med å skusle bort det mest effektive klimatiltaket?

Uten effektiv prising av klimautslipp blir klimakuttene dyrere og mindre treffsikre.
ØkonomiKlima og miljø
Kristin Clemet

God klimapolitikk krever ikke mer statlig eierskap

Staten har mange virkemidler for å påvirke næringslivet, og ingen har noe imot at de har en «retning». Men store, selektive subsidietiltak og nye statlige selskaper er ikke veien å gå.
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
Gard Løken Frøvoll

Sirkulærøkonomi bør først og fremst handle om virkemidler

Olav Bjerke Soldal skriver interessant om sirkulærøkonomi, i forbindelse med at regjeringen skal legge frem en sirkulærøkonomimelding. Likevel er det er uklart hva Soldal egentlig legger i begrepet, skriver Gard Løken Frøvoll i Morgenbladet.
Økonomi
Gard Løken Frøvoll

Bensindebatt på villspor

Bilavgiftene kan differensieres mellom by og land, men det må gjøres på riktig måte.
AvgifterØkonomiKlima og miljøSkatt og avgifter
Lars Kolbeinstveit

Kan verden klare seg uten olje?

Bruk av olje fører til høyere CO2-utslipp, men hvilke andre hensyn er det viktig å ha med seg i diskusjonen om olje og utvikling? Og er det mulig å redusere global fattigdom uten olje? Hør ny podcastepisode med samfunnsøkonom Øystein Sjølie i samtale med Lars Kolbeinstveit.
Bistand og utviklingØkonomiKlima og miljø
Aslak Versto Storsletten

Venstresidens misvisende historiefortelling

Politikere og andre med tilhørighet på norsk venstreside viser ofte til etableringen av Statoil og statens engasjement i petroleumsindustrien som et argument for at nye statlige selskaper er en fornuftig strategi for fremtiden. Dette notatet sikter mot å vise hvorfor dette er en misvisende sammenligning.
Offentlig eierskapInnovasjon og entreprenørskapDen nordiske modellenNæringspolitikk
Gard Løken Frøvoll

Forurenser bør betale – hvem ellers?

Jeg håper Senterpartiets landsmøte innser at en effektiv klimapolitikk innebærer at forurenser må betale for sine egne utslipp. Det er mest rettferdig og mest effektivt. Hvis ikke forurenser skal betale selv, må nemlig noen andre gjøre det.
ØkonomiKlima og miljø
Gard Løken Frøvoll

Grønn taksonomi er en omvei

EUs grønne taksonomi skal klassifisere økonomisk aktivitet basert på klima- og miljøhensyn. Det finnes bedre løsninger for å kutte utslipp og skape grønn vekst.
Økonomi
Simon Seland

Ny vindkraftskatt for økt lokal forankring

Dette notatet foreslår en alternativ innretning av skatteregimet for vindkraft der kommunene kompenseres med en naturressursskatt og en arealbasert naturavgift, som kan bidra til å øke den lokale oppslutningen rundt nye vindkraftprosjekter.
Klima og miljøSkatt og avgifter

Tåler jordkloden mer vekst?

Handelsnæringen har spådd at julehandelen blir større enn noensinne. Men tåler jordkloden økt forbruk og fortsatt økonomisk vekst? Se video fra frokostmøtet her.
Økonomi
Mathilde Fasting

Leder for fondet Nysnø Klimainvesteringer Siri Kalvig om vær, klima og det å være gründer

Gjest i denne episoden av vår podcast Liberal halvtime er, Siri Kalvig. Hun har vært gründer siden 1990-tallet. og bruker investeringer og kunnskap om vær og klima for å bidra til et grønt skifte i Norge.
Økonomi
Mathilde Fasting

Seniorøkonom og professor Knut Anton Mork om hvorfor oljealderen har vært bra, men må avsluttes

Norge har klart å håndtere denne naturressursen godt, men nå mener Mork oljeproduksjonen må fases ut. Hør podcastepisoden her!
Økonomi
Haakon RiekelesSimon Seland

Hydrogen – muligheter og hindringer for en ny norsk eksportnæring

Dette notatet ser på hydrogenets potensiale i ulike bruksområder, markedsmuligheter i Europa, mulige hindringer for norsk eksport av grønt og blått hydrogen, og måter disse hindringene kan forseres.
KlimaomstillingsutvalgetKlima og miljø
Haakon Riekeles

Hva skjer med klimaet etter koronakrisen?

På kort sikt er det to effekter som er tydelige. For det første har krisen en positiv effekt på selve utslippsnivået mens krisen pågår. For det andre har krisen en direkte negativ effekt på fremdriften i den internasjonale klimapolitikken.
Økonomi
Haakon Riekeles

Ja til utenlandskabler er riktig for klimaet

NorthConnect er både lønnsom og en del av klimaløsningen. Å si nei til slike investeringer er direkte bakstreversk, skriver Haakon Riekeles i Minerva.
Økonomi
Mathilde Fasting

Kan kjernekraften bli løsningen for klimakrisen?

Kjernefysiker Sunniva Rose er ukens gjest i vår podcast «Liberal halvtime» Rose mener at klimakrisen kan løses med en miks av ulike energiformer, inkludert kjernekraft.
Ideer
Haakon Riekeles

Oljebransjen må omstilles, ikke utvikles

«Listhaug og resten av regjeringen bør begynne det neste tiåret med å snakke mer om omstilling og mindre om videre utvikling av oljebransjen», skriver Haakon Riekeles.
ØkonomiKlima og miljøNæringspolitikk
Lars Peder Nordbakken

Ny grønn liberalisme

Liberalismens største fortrinn er evnen til å fornye seg selv i møte med nye samfunnsutfordringer. Vår tid krever et liberalt svar på klimakrisen, skriver Lars Peder Nordbakken.
Ideer

WWF, Norsk klimastiftelse og Civita nedsetter et klimaomstillingsutvalg

WWF, Norsk klimastiftelse og Civita har nedsatt et utvalg som skal undersøke hvordan norsk økonomi kan omstilles i tråd med målene i Parisavtalen. Utvalget skal ta utgangspunkt i hvordan en rask, global energiomstilling bort fra fossil energi, vil påvirke norsk økonomi, og foreslå en politikk som kan gjøre Norge bedre rustet til å takle den kommende omstillingen.
KlimaomstillingsutvalgetKlima og miljø
Haakon Riekeles

En kjærlighetserklæring til miljøavgiftene

Målet med miljøavgifter er først og fremst å redusere etterspørselen etter det som forurenser. Dersom man ønsker å kutte utslipp ytterligere, kan inntektene fra næringslivet gå til å utvikle utslippsfri teknologi.
AvgifterKlimaomstillingsutvalgetØkonomiKlima og miljøSkatt og avgifter

Hvilket statsbudsjett kreves for å løse klimakrisen?

I dagens episode diskuterer samfunnsøkonom i Civita, Haakon Riekeles, hvordan statsbudsjettet må innrettes dersom Norge skal bidra til å nå målet om begrense den globale oppvarmingen med 1,5 grader.
Ideer
Bård Larsen

Det gode diktaturet – kan demokratiet redde verden fra klimakrisa?

Lar klimakrisas utfordringer seg egentlig løse innenfor demokratiets sendrektige rammer? Eller må det hardere lut til? Er demokratiet en luksus vi rett og slett ikke kan tillate oss i møte med katastrofen? Eller kan det være at det fortsatt er den dårligste løsningen – bortsett fra alle de andre?
Demokrati og rettigheter
Haakon Riekeles

Å ta klimamålene på alvor vil koste, men folk flest kan gå i pluss

Om vi øker prisen på bensin og diesel med to kroner og prisen på oksekjøtt med 18 kroner kan Norge nå sin del av 1,5-gradersmålet. Om vi fordeler inntektene flatt blant alle skattebetalere, blir det 4675 kroner per person. For de aller fleste vil det bety at de får klart mer igjen enn de betaler i økt pris på kjøtt og drivstoff, skriver Haakon Riekeles i Harvest Magazine.
Økonomi
Haakon Riekeles

Kjøtt må tas med i klimaregnestykket – og klimaavgiftene

«Med tilstrekkelig omstillingsvilje kan norsk landbruk komme godt ut av en mer ambisiøs klimapolitikk», skriver Haakon Riekeles i Nationen.
Økonomi
global oppvarming, 1,5-gradersmålet, statsbudsjettet
Haakon Riekeles

Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet

Hvordan kan statsbudsjettet endres så det er i tråd med 1,5-gradersmålet, uten uakseptable økonomiske konsekvenser, og uten urettferdige utslag? Dette notatet prøver å svare på det.
Økonomisk politikkØkonomiKlima og miljøFinanspolitikk
Kristin Clemet

Klimakonfliktene: Frykt, hastverk og et hardt debattklima kan føre til at vi tar dårlige beslutninger

Kan klimadebatten bli like polariserende og uforsonlig som innvandringsdebatten har vært? Kristin Clemet i Aftenposten.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Bør vi føle flyskam?

Det er mange som er i den samme situasjonen som meg: Vi flyr en god del i forbindelse med jobb. De kommende ukene går flyturen gjerne sydover med hele familien. Er dette noe vi bør skjemmes over? Bør vi føle på den såkalte flyskammen? Bård Larsen i VG.
Økonomi
Haakon Riekeles

Norsk klimapolitikk må endres

Klimakvotene virker, og kvoteprisen er mer enn firedoblet på vel et år. Argumentene for støtte til fornybar energi er blitt enda svakere.
Økonomi
Haakon Riekeles

Klimakvoter – hvordan de virker og hvorfor vi trenger dem

Dette notatet foreslår endringer i Norges klimapolitikk for å sørge for at politikken virker med, og ikke mot, kvotesystemene. Notatet forklarer også hvordan klimakvoter fungerer, svakheter og fordeler ved å bruke klimakvoter som virkemiddel.
ØkonomiKlima og miljø
Haakon Riekeles

Erna Solberg undervurderer Norges klimarisiko

Hvis EU gjør alvor av sine klimaambisjoner, kan lyset bli slukket på norsk sokkel tidligere enn Erna Solberg tror. Haakon Riekeles i Internrevisjonen i Aftenposten.
Økonomi
Haakon Riekeles

Kvotemarkedet: Norges viktigste klimatiltak

«Norsk klimapolitikk er helt avhengig av et velfungerende kvotemarked. Norsk industri trenger like vilkår som resten av Europa. Det er derfor ikke noe alternativ til å bruke kvotemarkedet som virkemiddel. Alle som bryr seg om at utslippene fra industrien og oljenæringen i Norge, bør derfor være opptatt av kvotemarkedet,» skriver Haakon Riekeles.
Økonomi
Haakon Riekeles

En bedre politikk for elbiler og lavutslippsbiler

Elbilpolitikken koster allerede store summer for staten, og kostnadene vil i årene fremover øke til nivåer som ikke er bærekraftige.  Er det mulig å støtte innfasingen av lavutslippsbiler på en mer rasjonell måte enn det gjøres i dag?
AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter
Mats Kirkebirkeland

Nr. 3 2017: Enova – lite effektiv og svært kostbar klimapolitikk

Er Enova et kostnadseffektivt klimaverktøy med formålet og rammene Stortinget har gitt organisasjonen? Eller nok et typisk eksempel på at norske politikere ikke har evne og vilje nok til å innføre lite populære klimapolitiske virkemidler?
ØkonomiKlima og miljø
Haakon Riekeles

Drivstoffavgiftene må opp

Hvis Frp og Venstre gir hverandre en seier i hver sin hjertesak, kan de ikke bare redde det borgerlige samarbeidsprosjektet, men bevise at det fortjener å reddes. Haakon Riekeles i Dagbladet.
Økonomi
Haakon Riekeles

Klimakvoter en del av løsningen

«Å behandle skog separat fra andre utslipp fordi tiltak i skog kan reverseres, er gårsdagens løsning.» Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.
Økonomi
Haakon Riekeles

Høyere utslipp må gi høyere bensinavgift

Hvorfor mislykkes klimatiltakene i å gi reduserte utslipp? En avgjørende grunn er at politikerne er for feige til å benytte det tiltaket med klarest effekt: økte avgifter på drivstoff. Haakon Riekeles i Bergens Tidende.
Økonomi
Haakon Riekeles

Nr. 1 2016: Paris-avtalen og veien videre

Den totale klimainnsatsen som planlegges frem mot 2030 er langt fra tilstrekkelig for å nå de klimamålene avtalen fastsetter. Det krever vesentlig økt innsats dersom det skal være mulig å nå togradersmålet.
ØkonomiKlima og miljø
Haakon Riekeles

Å kaste penger i et kullsvart hull

Haakon Riekeles på Minervanett.no: «For andre gang på under et halvt år, foreslås det å gi flere hundre millioner til kulldrift på Svalbard. Det må finnes bedre måter å opprettholde bosetning på Svalbard på, enn å kaste enda mer penger i et kullsvart hull.
Økonomi
Håvard Saksvikrønning

Karbonavgifter som nullsumskatt

Karbonavgifter er det ideelle verkemidlet for å få ned klimagassutsleppa. For å gjere det enklare å innføre karbonavgifter foreslår denne rapporten derfor eit heilskapleg system for resirkulering av inntektene tilbake til skatteytarane.
AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter
Mats Kirkebirkeland

Nr. 20 2015: Grønne sertifikater – dyr og uhensiktsmessig klimapolitikk

Dette notatet argumenterer for at subsidiering av ny fornybar kraftproduksjon i Norge, gjennom en pliktig el-sertifikatavtale (grønne sertifikater), inngått med Sverige, er en svært kostbar og uhensiktsmessig klimapolitikk, som ikke i nevneverdig grad bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.
ØkonomiKlima og miljø
Paul Joakim Sandøy

Nr. 18 2015: Bør jordbruket avgiftsbelegges?

Det er sjeldent at klimatiltak i landbruket diskuteres, til tross for at sektoren står for rundt en tiendedel av norske utslipp. I dette notatet spørres det først om jordbruket bør avgiftsbelegges, og deretter hvordan en slik avgiftsbelegging kan gjennomføres mest mulig effektivt. Last ned og les notatet her!
AvgifterØkonomiKlima og miljøNæringspolitikk
Haakon Riekeles

Klima krever riktige avgifter

Omfattende bruk av klimaavgifter er den eneste farbare veien mot lavutslippssamfunnet. Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv:
Økonomi
Nils Holme

Nr. 14 2015: LENR – En ny, billig og forurensningsfri energi?

Dette Civita-notatet tar for seg ulike virkninger dersom lavenergetiske kjernereaksjoner (LENR) blir en realitet. Notatet belyser hvorfor det er nødvendig for myndigheter og relevante fagmiljø å følge med i den pågående industrielle utviklingen med kommersialisering av energiproduksjon basert på LENR.
ØkonomiKlima og miljø
Villeman Vinje

Nr. 4 2015: Bilavgiftsreform – for miljø og sikkerhet

Dette notatet foreslår en klimafokusert omlegging av bilavgiftene som vil sikre vesentlige reduksjoner i klimagassutslippene sammenlignet med en videreføring av dagens bilavgiftssystem. Les mer og last ned notatet her!
AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter
Terje Osmundsen

Nr.13 2013: Det grønne skiftet: Hva må gjøres?

Får vi et regjeringsskifte til høsten, er det en gyllen anledning til tenke nytt i klima- og energipolitikken. Det landet trenger en politisk ledelse som våger å slippe markedene og menneskenes private utfoldelseskraft løs, skriver Terje Osmundsen i dette CIvita-notatet. Last ned og les notatet her.
ØkonomiKlima og miljø
Eirik Løkke

Nr. 26 2013: Et forsvar for køprising

I dette notatet argumenteres det for å innføre køprising (rushtidsavgift) i og rundt de store byene. De positive erfaringene fra London og Stockholm tyder på at køprising ikke bare er et effektiv virkemiddel, det er sannsynligvis det eneste tiltaket som vil kunne løse kø-utfordringene rundt de store byene.
AvgifterØkonomiSkatt og avgifter
Jan Arild Snoen

Dersom klima var førsteprioritet

I denne pamfletten presenteres flere forhold og tiltak som kan gi en miljøgevinst, men som også er bra for offentlige finanser, samfunnsøkonomien og velferden. Disse inkluderer bl.a. avskaffelse av taxfree-ordningen, urbanisering av bosettingen, reduksjoner i jordbrukssubsidier og markedsøkonomiske løsninger for køprising.
ØkonomiKlima og miljø