Økonomisk politikk

Markedsøkonomien må vedlikeholdes

Det er ikke nødvendigvis behov for en ny versjon av vårt økonomiske system, men systemet trenger kontinuerlig vedlikehold og justeringer for at det skal fortsette å tjene oss alle på en best mulig måte.

Steinar Juel

Publisert: 20. mars 2019

Det er ikke nødvendigvis behov for en ny versjon av vårt økonomiske system, men systemet trenger kontinuerlig vedlikehold og justeringer for at det skal fortsette å tjene oss alle på en best mulig måte.

I en kommentarartikkel i Aftenbladet 13. mars skriver Harald Birkevold at kapitalismen trenger fornyelse. Han viser til økte ulikheter og store sosiale problemer i mange land, og hvordan natur og naturresurser ødelegges. «Hvis den (kapitalismen) ikke erstattes av en ny versjon, vil den drepe seg selv», skriver Birkevold.

Markedsøkonomi med fri konkurranse og kapitalisme er ikke det samme. I begge systemene styres bedriftenes adferd ut fra hva som er mest lønnsomt. I en markedsøkonomi med fri konkurranse har imidlertid ingen enkeltbedrifter makt til å ta overpriser og superprofitt fordi de konkurrerer hardt med andre. Kapitalisme forbinder jeg derimot med et system hvor markedskonsentrasjonen er høy og konkurransen så liten at bedriftene kan ta overpriser på sine produkter, underbetale de ansatte og derfor oppnå monopolprofitt. I tillegg har kapitaleierne stor makt over de politiske organene i landet. Dagens Russland er et eksempel på et slikt system.

Kapitalisme er et marxistisk begrep som er blitt adoptert av andre. Begrepet er mer brukt i USA som betegnelse på det eksisterende økonomiske systemet enn det er i Europa. Marxister mener at det jeg kaller markedsøkonomi, med fri konkurranse, vil utvikle seg til kapitalisme fordi bedriftseiere opplever at konkurranse begrenser profittmuligheten. Det har de nok i stor grad rett i, men vårt demokratiske system har vist stor evne til å fornye markedsøkonomien, og å opprettholde konkurranse. Omfattende velferdsordninger, fagforeninger, konkurransemyndigheter, forbrukerlovgivning og tilsyn av ulik art har hindret at markedsøkonomien hos oss er blitt det kapitalistiske system som marxistene så for seg.

Jeg er enig med Birkevold i at det er noen uheldige trekk vi ser i verden i dag. I noen land er inntekts- og formuesforskjellene blitt veldig store, samrøre mellom politikere og storforetak synes å ha økt noen steder, og konkurransemyndigheter har vært mindre aktive. Dette er trekk vi ser spesielt i USA. Opprettholdelse av en markedsøkonomi med effektiv konkurranse krever løpende vedlikehold og fornyelser, fordi det hele tiden vil være krefter som trekker i retning av konsentrasjoner, monopoler og makt. I EU/EØS synes bevisstheten om dette fortsatt å være høy.

Miljøet brytes ned, skriver Birkevold. Ja, vi har miljøutfordringer på flere områder, men andre økonomiske systemer, som planøkonomien i gamle Sovjet-unionen og Kinas blanding av kommunisme og kapitalisme har langt fra gitt mindre skader på miljøet. For å håndtere miljøskadene, kan en bruke markedsmekansimen slik at de som skader miljøet, må betale for det, og man kan bruke direkte reguleringer. Håndteringen av miljøproblemene er primært et politisk problem, og ikke knyttet markedsøkonomien så sådan. Det samme gjelder problemstillingen knyttet til at noen blir rike av å utnytte vår felles natur. Nå er ikke det galt i seg selv, men forslaget om grunnrentebeskatning på flere aktiviteter enn petroleumsutvinningen kan være god. Derfor er det trist at ideen om grunnrentebeskatning på havbruk skytes ned av flere politikere før den pågående utredningen av spørsmålet er sluttført.

Det er ikke nødvendigvis behov for en ny versjon av vårt økonomiske system, men systemet trenger kontinuerlig vedlikehold og justeringer for at det skal fortsette å tjene oss alle på en best mulig måte. Dette er ikke noe nytt, slikt vedlikehold har funnet sted i mange år, og er årsaken til at vi her i landet har greid å kombinere høy velstandsvekst med relativt små forskjeller og lavt konfliktnivå i samfunnet.

Artikkelen er på trykk i Stavanger Aftenblad 20.3.19.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter