Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Markedsøkonomien må vedlikeholdes

Det er ikke nødvendigvis behov for en ny versjon av vårt økonomiske system, men systemet trenger kontinuerlig vedlikehold og justeringer for at det skal fortsette å tjene oss alle på en best mulig måte.

Steinar Juel

Publisert: 20. mars 2019

Det er ikke nødvendigvis behov for en ny versjon av vårt økonomiske system, men systemet trenger kontinuerlig vedlikehold og justeringer for at det skal fortsette å tjene oss alle på en best mulig måte.

I en kommentarartikkel i Aftenbladet 13. mars skriver Harald Birkevold at kapitalismen trenger fornyelse. Han viser til økte ulikheter og store sosiale problemer i mange land, og hvordan natur og naturresurser ødelegges. «Hvis den (kapitalismen) ikke erstattes av en ny versjon, vil den drepe seg selv», skriver Birkevold.

Markedsøkonomi med fri konkurranse og kapitalisme er ikke det samme. I begge systemene styres bedriftenes adferd ut fra hva som er mest lønnsomt. I en markedsøkonomi med fri konkurranse har imidlertid ingen enkeltbedrifter makt til å ta overpriser og superprofitt fordi de konkurrerer hardt med andre. Kapitalisme forbinder jeg derimot med et system hvor markedskonsentrasjonen er høy og konkurransen så liten at bedriftene kan ta overpriser på sine produkter, underbetale de ansatte og derfor oppnå monopolprofitt. I tillegg har kapitaleierne stor makt over de politiske organene i landet. Dagens Russland er et eksempel på et slikt system.

Kapitalisme er et marxistisk begrep som er blitt adoptert av andre. Begrepet er mer brukt i USA som betegnelse på det eksisterende økonomiske systemet enn det er i Europa. Marxister mener at det jeg kaller markedsøkonomi, med fri konkurranse, vil utvikle seg til kapitalisme fordi bedriftseiere opplever at konkurranse begrenser profittmuligheten. Det har de nok i stor grad rett i, men vårt demokratiske system har vist stor evne til å fornye markedsøkonomien, og å opprettholde konkurranse. Omfattende velferdsordninger, fagforeninger, konkurransemyndigheter, forbrukerlovgivning og tilsyn av ulik art har hindret at markedsøkonomien hos oss er blitt det kapitalistiske system som marxistene så for seg.

Jeg er enig med Birkevold i at det er noen uheldige trekk vi ser i verden i dag. I noen land er inntekts- og formuesforskjellene blitt veldig store, samrøre mellom politikere og storforetak synes å ha økt noen steder, og konkurransemyndigheter har vært mindre aktive. Dette er trekk vi ser spesielt i USA. Opprettholdelse av en markedsøkonomi med effektiv konkurranse krever løpende vedlikehold og fornyelser, fordi det hele tiden vil være krefter som trekker i retning av konsentrasjoner, monopoler og makt. I EU/EØS synes bevisstheten om dette fortsatt å være høy.

Miljøet brytes ned, skriver Birkevold. Ja, vi har miljøutfordringer på flere områder, men andre økonomiske systemer, som planøkonomien i gamle Sovjet-unionen og Kinas blanding av kommunisme og kapitalisme har langt fra gitt mindre skader på miljøet. For å håndtere miljøskadene, kan en bruke markedsmekansimen slik at de som skader miljøet, må betale for det, og man kan bruke direkte reguleringer. Håndteringen av miljøproblemene er primært et politisk problem, og ikke knyttet markedsøkonomien så sådan. Det samme gjelder problemstillingen knyttet til at noen blir rike av å utnytte vår felles natur. Nå er ikke det galt i seg selv, men forslaget om grunnrentebeskatning på flere aktiviteter enn petroleumsutvinningen kan være god. Derfor er det trist at ideen om grunnrentebeskatning på havbruk skytes ned av flere politikere før den pågående utredningen av spørsmålet er sluttført.

Det er ikke nødvendigvis behov for en ny versjon av vårt økonomiske system, men systemet trenger kontinuerlig vedlikehold og justeringer for at det skal fortsette å tjene oss alle på en best mulig måte. Dette er ikke noe nytt, slikt vedlikehold har funnet sted i mange år, og er årsaken til at vi her i landet har greid å kombinere høy velstandsvekst med relativt små forskjeller og lavt konfliktnivå i samfunnet.

Artikkelen er på trykk i Stavanger Aftenblad 20.3.19.

Publisert: 3. februar 2022
Markedsøkonomi
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Trønderne er dårligst i klassen

Trønder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsnettverk (NTE) har lavest utbytteandel blant landets største kraftselskaper.
Offentlig eierskapØkonomi
Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
kraft strøm
Mats Kirkebirkeland

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

De offentlige kraftselskapenes utbyttepolitikk spriker. Økte kraftpriser øker risikoen for feil- og overinvesteringer og sløsing i kraftsektoren.
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
skole
Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo