Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Folkeopplysning fra innsiden av den norske modellen

Boken Nasjonaløkonomi – en guide til økonomisk politikk av Stein Reegård formidler på en komprimert, enkel og oversiktlig måte viktige sammenhenger i norsk økonomi.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 24. april 2019

For den som er over middels interessert i hvordan institusjoner og spilleregler påvirker økonomiens funksjonsdyktighet og sosiale konsekvenser, er det lett å bli litt ekstra nysgjerrig når LOs tidligere sjeføkonom, Stein Reegård, har skrevet bok.

Verken bokens tittel eller innhold tilsier at den var å finne under mange juletrær denne julen, selv om den hadde fortjent det. Boken Nasjonaløkonomi – en guide til økonomisk politikk formidler på en komprimert, enkel og oversiktlig måte viktige sammenhenger i norsk økonomi.

Mange vil kanskje huske Stein Reegårds kommentar- og debattartikler i pressen gjennom mange år. Disse artiklene var ofte utstyrt med en ganske sterk brodd mot det han kritiserte, signert LOs sjeføkonom. Jeg har på langt nær lest alle Reegårds avisartikler, men mange nok til å danne meg et bilde av en gjennomgående kvalitet, helt uavhengig om jeg var enig eller uenig med forfatteren: Innleggene var tilstrekkelig saklige og faglig funderte til at artiklene kunne leses med interesse – og ikke bare som et partsinnlegg fra en av landets mektigste interesseorganisasjoner. Disse egenskapene kommer enda bedre til sin rett i Reegårds bok.     

Det som etter min mening gjør Reegårds bok ekstra interessant, er at den er skrevet fra en som har tilbragt et helt yrkesliv på innsiden av den norske modellen – nærmere bestemt fra den store kompromissmaskinen som kalles trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Kombinasjonen Finansdepartementet, Stortinget, regjering og LO danner jo unektelig en god plattform for å formidle et utsyn over noen sentrale sammenhenger i norsk økonomi og politikk.

Ikke overraskende er det arbeid og yrkesdeltagelse, samt de store kompromissene om lønnsdannelse (partssamarbeid og frontfagsmodellen), oljeøkonomi (handlingsregelen) og utenriksøkonomi (EØS) som står i sentrum for Reegårds fortelling om den norske modellens evne til å skape vekst og full sysselsetting, trygge velferd og fordele goder og byrder på en akseptabel måte.

Første del av boken, hvor de overordnede økonomiske sammenhengene forklares, står seg på å gi en enkel og godt balansert vurdering av flere vanskelige problemstillinger: hvorfor det er viktig at noen jobber blir borte, samtidig som nye jobber kommer til. Eller hvordan solide statsfinanser, skattenivå, næringsfornyelse, balansen mellom konkurranseutsetting og offentlig tjenesteproduksjon, globalisering, migrasjon og integrasjon påvirker produktivitet, lønnsdannelse og mulighetene for en rimelig inntekts- og velferdsfordeling.

Bruken av internasjonalt sammenlignende statistikk gir også leseren gode knagger til å danne seg sitt eget bilde av hvordan Norge gjør det i forhold til andre land.

Reegård berører også de mer stridige politikkområdene, som offentlig pengebruk, regulering av finanssektoren, organisering i arbeidslivet, velferdens organisering og EØS. Men de stridighetene som nevnes er til gjengjeld uvanlig små i Norge, også etter Reegårds mening.

Stridighetene får derfor ikke stor plass i boken, men det gjør derimot de nevnte store, konfliktreduserende kompromissene, som også har lagt grunnlaget for de mest særpregete sidene ved den nordiske modellen: «arbeidsmarkedets organisering, velferdens organisering og velferdens finansiering», slik Reegård oppsummerer dem.

I andre del av boken gir Reegård en oversikt over de viktigste prosessene som bestemmer hovedlinjene i den økonomiske politikken, i form av en årlig økonomisk-politisk kalender. Dette er folkeopplysning på sitt beste. Del tre følger opp i samme ånd: Her forklares nasjonalregnskapets viktigste tall og sammenhenger, og helt til slutt blir en rekke ord og forkortelser forklart. Innholdet i disse delene av boken egner seg ypperlig som grunnlag for allmenndannende politisk skolering. 

Reegård kunne med fordel lagt noe større vekt på institusjonell kvalitet og kilder til sosial tillit, ut over det som handler om trepartssamarbeidet. Det ser ut til at Reegård tolker institusjoner i snevreste laget, som ensbetydende med myndighetsorganer eller samfunnsaktører. Dermed forsvinner kjernen i institusjonsforståelsen, som handler mer om spilleregler, rammebetingelser og insentiver.

Siden Reegårds bok også kan tolkes som en hyldest til den norske modellen, er det en mangel at han ikke sier noe om de ganske omfattende liberale reformene siden 1980-tallet som har beveget den norske modellen fra stagnasjon og forfall til revitalisering og berømmelse – med klare paralleller til tilsvarende reformprosesser i Sverige og Danmark.

Det kan også stilles spørsmål om hvorfor ikke Reegård tydeligere tematiserer økonomiens vekstmotor #1, som også er hovedkilden til produktivitetsvekst og skaping av nye jobber i næringslivet: entreprenørskap, innovasjon og konkurranse. Til Reegårds forsvar kan det sies at han på dette punktet ikke er alene.

Artikkelen er publisert i Minerva nr. 2-2019.

Publisert: 11. august 2022
Den nordiske modellen Økonomisk politikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

AI barnehage
Steinar Juel

Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet

Mangel på informasjon om kvaliteten på tilbudene er et argument for å kreve bedre informasjon.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI eldreomsorg eldre kvinne
Aslak Versto Storsletten

Agenda prøver å overbevise folket om at folket tar feil

Private innslag i eldreomsorgen er en styrke for velferdsstaten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI innovasjon politikk problemløsning
Lars Peder Nordbakken

Månelandinger er dårlig egnet til å løse «ville problemer»

I praktisk omgang med slike utfordringer er vi helt avhengige av å utvikle en riktig forståelse av problemets natur, og forstå de kritiske samvirkende faktorene bak problemet.
IdeerInnovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
AI helse og omsorg
Aslak Versto Storsletten

Agendas feilslutning

Tankesmien Agenda reagerer negativt på resultatene i en undersøkelse som viser samme trend som Agenda selv har kommet frem til.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI EU fra utsiden
Mathilde Fasting

EØS-avtalen er ikke nok

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Økonomi og velferdEU og EØS
AI Oslo leilighetsblokk
Skjalg Stokke Hougen

Tredje boligsektor er et feilspor

Med stigende priser er eierlinjen under press, og mange av politikernes forslag til løsninger vil kunne gjøre vondt verre. 
BoligpolitikkØkonomi og velferd

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo