Økonomisk politikk

Venstresiden vil snu opp ned på store deler av vår velfungerende velferdsstat. Men med de enorme utfordringene som vi står overfor, er dette tilnærmet gambling.

Norge har den største offentlige sektoren i OECD, og vi ligger helt i toppskiktet når det gjelder offentlig eierskap. Det private eierskapet synker, mens utlendingene eier mer. Sysselsettingen i offentlig sektor vokser, mens det nå er 200.000 arbeidsledige i privat sektor. I denne situasjonen vil venstresiden skattlegge privat sektor mer, samtidig som staten skal subsidiere mer og eie mer. Er ikke det en veldig pussig politisk prioritering?

The aim of the webinar is to cast light upon and explore the relevant trends, opportunities, challenges and critical success factors for the future competitiveness and sustainability of the Nordic model.

I lederen i Avisa Nordland 26. april tas det til orde for mer statlig eierskap. Om det vil fungere er høyst usikkert. Vi har lyktes med mye i norsk økonomi til nå. Det har mange forklaringer, men en vesentlig årsak er en god arbeidsdeling mellom politikk og gode rammebetingelser på den ene siden, og et omstillingsdyktig næringsliv med åpen markedskonkurranse på den andre.

Det ville være mer kritikkverdig dersom ingen minnet om de enorme feilgrepene som tidligere har vært gjort. Historiske erfaringer er en del av den akkumulerte kunnskapen vi har, og den er viktig å ha med når nye beslutninger skal tas.

Reaksjonene på forslaget om en superliga for europeiske topplag, som i skrivende stund ser ut til å rakne, er interessante og kan kanskje si noe om markedsøkonomi, ulikhet og grådighet også i videre forstand.

Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier.

Se video fra frokostmøtet her!

Det er ingen ting i dag som gjør at disse begrunnelsene for Oljefondet og handlingsregelen er svekket. Heller tvert imot.

Den interessante diskusjonen starter først etter at mer trivielle spørsmål om ære og eierskap til store samfunnsoppgaver og politiske visjoner er lagt til side.

Den interessante diskusjonen handler ikke om å fordele ære, eller om man er for eller mot store samfunnsoppgaver, politiske visjoner og langsiktige offentlige investeringer. Den handler langt mer om hvilken rolle myndighetene bør spille og hvilke spilleregler som er de mest hensiktsmessige for å lykkes gjennom alle leddene av den pandemibekjempende verdikjeden.

I dag er det ingen som har ansvaret for om miksen av pengepolitikk og finanspolitikk er hensiktsmessig, om en for eksempel lener seg for mye på pengepolitikken slik at den langsiktige likevektsrenten faller og produktivitetsveksten svekkes.

Norske politikere har lenge sluppet å prioritere. Perspektivmeldingen viser at denne tiden snart er over og det bør vi ta på alvor, skriver Gard Løken Frøvoll i Nettavisen.

Støtteordningene bør være helt avviklet når samfunnet åpner opp igjen, det vil si at de bør trappes ned noe i forkant. Jeg er svært usikker på om det kommer til å skje når konkursene sannsynligvis øker, og flere av de permitterte blir helt ledige, skriver Steinar Juel.

Om vi ser bort fra land og samfunn vi ikke ønsker å sammenligne oss med, har vi tidenes største offentlige sektor. Det er på tide å gi mer makt tilbake til borgerne, skriver Aslak Versto Storsletten i Minerva.

Enda mer fra Oljefondet er blitt enkleste løsning for politikerne, noe aktørene i økonomien lærer: De får det som de vil, bare de presser på. Hvorfor da anstrenge seg for å organisere rekruttering av norske arbeidsledige da?

Styringspartier og samfunnsøkonomiske perspektiver mister oppslutning når grasrota glemmes, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Hvis vi fortsatt skal ha glede av fondet, må det holdes intakt. Det kan ikke tømmes. Vil Stortinget være i stand til å ta de beslutninger som er nødvendige?

Markeder er absolutt ikke egnet til alt her i verden. Derfor brukes de heller ikke til alt. Men virksom konkurranse vil alltid få oss på sporet av bedre og mer effektive måter å tilfredsstille menneskelige behov på.

Kronekursen er ganske passe ut fra situasjonen i norsk økonomi, og kan godt svekkes mer uten at det vil være noe problem, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

I Erik Solheims argumentasjon for en sterk og kompetent stat blir det viktigste hengende i luften: Institusjonene som lenker staten til frihet og menneskelig utvikling, skriver Lars Peder Nordbakken i Bistandsaktuelt.

Politikk handler om prioriteringer. Regjeringens budsjettpolitikk gjør at vi kanskje må lære dette på den harde måten, skriver Gard Løken Frøvoll.

Våre nasjonale transportplaner, ikke minst på jernbaneområdet, er overmodne for avnasjonalisering. De bør erstattes av en felles grenseoverskridende transportpolitikk i hele EØS-området med effektivitet og bærekraft i sentrum for utviklingen, ikke særegne nasjonalstatlige reguleringer som hindrer dette.

Det passer ikke inn i forestillingen til noen sosiologer at norsk arbeiderklasse kan være fornøyd, skriver Lars Kolbeinstveit.

Hernes sier at høyresiden misforstår når det foreslås «å overlate noe til markedet». Men dette har sosialdemokrater lenge ment selv. Det var sentralt da Arbeiderpartiet tok et oppgjør med den selektive og aktive næringspolitikken, og det var sentralt for Brundtland og Stoltenberg. Næringslivet trenger rammer, men markedet er som regel bedre enn politikere til å avgjøre hvilke næringer og bedrifter som bør ha livets rett, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.

På tross av sine mange utfordringer og problemer, er den amerikanske økonomien fortsatt en enestående skaper av velstand.

"Også utslippskutt som skjer via markeder er avhengig av kloke politiske vedtak, godt illustrert med effekten reformene av kvotemarkedet har hatt. Men politikken blir først klok når den innser at incentiver og markeder gjerne virker bedre enn planer."

Å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar, bør være utgangspunktet, fordi det normalt gir de beste og mest ressursvennlige resultatene. Steinar Juel svarer Ola Innset i Dagens Næringsliv.

Mange teknologi- og «grønne» selskaper har greid å hente inn langsiktig egenkapital og fremmedkapital til langsiktige prosjekter og forretningsstrategier som ikke vurderes etter «kvartalskapitalismens» kriterier av markedet.

Markedsøkonomien står ikke i veien for klimamålene, det er viljen til å bruke systemet som gjør det. Det vil være uheldig dersom en læringseffekt av Covid-19-krisen blir at det miljøindustrielle kompleks får et oppsving og troen på markedsøkonomien svekkes, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Gudmund Hernes karikering av markedsøkonomien er alt annet enn folkeopplysning, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.

Erna Solbergs regjering har styrt landet i syv år. Skal høyresiden vinne valget i 2021, må det borgerlige prosjektet fornyes.

Linn Stalsbergs påstand om at markeder forårsaker angst, uro og depresjoner er tvilsom.

"Fremfor å kreve et nytt økonomisk system som vi ikke engang kan se konturene av, burde flere være opptatt av å forbedre det gode systemet vi har", skriver Kristin Clemet.