Økonomisk politikk

Det passer ikke inn i forestillingen til noen sosiologer at norsk arbeiderklasse kan være fornøyd, skriver Lars Kolbeinstveit.

Hernes sier at høyresiden misforstår når det foreslås «å overlate noe til markedet». Men dette har sosialdemokrater lenge ment selv. Det var sentralt da Arbeiderpartiet tok et oppgjør med den selektive og aktive næringspolitikken, og det var sentralt for Brundtland og Stoltenberg. Næringslivet trenger rammer, men markedet er som regel bedre enn politikere til å avgjøre hvilke næringer og bedrifter som bør ha livets rett, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.

På tross av sine mange utfordringer og problemer, er den amerikanske økonomien fortsatt en enestående skaper av velstand.

"Også utslippskutt som skjer via markeder er avhengig av kloke politiske vedtak, godt illustrert med effekten reformene av kvotemarkedet har hatt. Men politikken blir først klok når den innser at incentiver og markeder gjerne virker bedre enn planer."

Å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar, bør være utgangspunktet, fordi det normalt gir de beste og mest ressursvennlige resultatene. Steinar Juel svarer Ola Innset i Dagens Næringsliv.

Mange teknologi- og «grønne» selskaper har greid å hente inn langsiktig egenkapital og fremmedkapital til langsiktige prosjekter og forretningsstrategier som ikke vurderes etter «kvartalskapitalismens» kriterier av markedet.

Markedsøkonomien står ikke i veien for klimamålene, det er viljen til å bruke systemet som gjør det. Det vil være uheldig dersom en læringseffekt av Covid-19-krisen blir at det miljøindustrielle kompleks får et oppsving og troen på markedsøkonomien svekkes, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Gudmund Hernes karikering av markedsøkonomien er alt annet enn folkeopplysning, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.

Erna Solbergs regjering har styrt landet i syv år. Skal høyresiden vinne valget i 2021, må det borgerlige prosjektet fornyes.

Linn Stalsbergs påstand om at markeder forårsaker angst, uro og depresjoner er tvilsom.

"Fremfor å kreve et nytt økonomisk system som vi ikke engang kan se konturene av, burde flere være opptatt av å forbedre det gode systemet vi har", skriver Kristin Clemet.

"Vi har nemlig ingenting imot å diskutere de problemstillingene Mood og andre tar opp i det nevnte oppropet."

Den store skattepakken til oljenæringen viser tegn til at den detaljinngripende korporative staten kan komme tilbake som nissen på lasset.

All aktivitet, både i privat og offentlig sektor, bidrar med verdiskaping. Det viktige er imidlertid hvor mye verdiskaping vi får ut av den tiden vi jobber. Det avgjøres av produktivitetsveksten, skriver Kristin Clemet i sitt svar til Nordlys-kommentator Oddvar Nygård.

Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor. Derfor bør en være kritisk til hvor stor offentlig sektor bør bli. Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.

"Hadde ikke Norge holdt seg med en åpen og fri økonomi, hadde vi vært betraktelig mye fattigere."

I et liberalt demokrati er en liberal markedsøkonomi viktig for blant annet å ta vare på maktbalansen og mangfoldet i samfunnet og friheten til å skape noe. Kristin Clemet og Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.

Det offentlige utgjør nær 60 prosent av fastlandsøkonomien, og koronakrisen bør ikke gjøre den varig høyere. Et marked og en bevilgning virker svært ulikt på produktiviteten.

"De nye konkursrettslige reglene vi har fått under koronakrisen, viser at det er mulig å iverksette endringer raskt. Det må bare bli helt krise først", skriver Torstein Ulserød.

"Noen har sikkert satt pris på roligere dager med færre forpliktelser og større mulighet til selv å styre tidsbruken, mens andre har fått øynene opp for verdien av både reiser, møter og frisørbesøk. Hvordan vi velger når den økonomiske veksten er tilbake, er ikke gitt."

"Selv om økonomien i stor grad trolig vil re-starte uten hjelp når restriksjonene fjernes og adferden normaliseres, vil det trolig bli behov for noe mer normale finanspolitiske stimulanser for å få arbeidsledigheten tilstrekkelig ned."

En del som kritiserer reformene til Stoltenberg, glemmer hva vi reformerte fra, og hva som var alternativet. Kanskje vi bare skal kalle delprivatiseringene for god norsk politikk.

Nettopp i en krise som setter store krav til både sosialt samhold og tillit, demokratisk legitimitet, samt en tilpasningsdyktig og produktiv økonomi, vil den moderne nordiske modellens liberale og inkluderende egenskaper, med en unik kombinasjon av trygghet og frihet, vise seg å tilby verden en systemisk lærdom som det blir vanskeligere å overse for ettertiden.

"Trekker perioden med begrensninger i bevegelsesfriheten ut, kan gjeninnhentingen komme til å gå langsommere, og større stimulanser må til etter at økonomien har gjenåpnet."

Koronakrisen har gjort Norge fattigere. Det må politikken ta hensyn til, midt blant stadig dyrere krisepakker. Det betyr innsparinger på statsbudsjettet, og at et sterkt eksportrettet norsk næringsliv blir viktigere, skriver Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.

"Replikkordvekslingene med Odd Rambøl om Ronald Reagans forhold til staten har vært en underlig opplevelse."

For Civita er ikke «friest mulig marked» en talemåte som gir så mye mening. En velfungerende markedsøkonomi er et resultat av god politikk – en politikk som neppe lar seg utforme i samfunn som ikke er sterke liberale demokratier.

Se video fra Civitafrokost med Jan Tore Sanner, Eirik Newth og Jørn Rattsø.

I Norge har vi hverken en uregulert markedsøkonomi eller ideologisk tro på at markedet løser alt, og vi har trolig den beste samfunnsmodellen per dags dato til å håndtere korona og gi våre barn en verdig fremtid, skriver Aslak Versto Storsletten i sitt svar i Klassekampen.

Det er ikke tidspunktet for å begynne å bygge om en båt når vannet fosser inn, og den holder på å synke. Oppgaven er da å tette hull og stabilisere skuta. Når situasjonen er stabilisert, er tiden inne for ytterligere tiltak for å vri markedsøkonomien i mer grønn retning.

"Til mange tradisjonelle økonomers store frustrasjon har en perifer retning innen økonomifaget kalt Modern Monetary Theory (forkortet til MMT), fått stadig mer oppmerksomhet." Haakon Riekeles i Morgenbladet.

I dag blir flere av reformene til Brundtland og Stoltenberg kritisert. Særlig fra reaksjonære stemmer ytterst til venstre. Men de to reformpolitikerne skjønte at penger ikke vokser på trær, skriver Aslak Versto Storsletten i VG.

"Odd E. Rambøl påstår i Aftenposten at jeg leverer myter om Reagan, for så å bekrefte poenget mitt."

"Med historien som guide er det heller ikke dristig å spå at omfattende forsøk på å erstatte privateide bedrifter med arbeiderkollektiv vil ende i en ny økonomisk og politisk tragedie, med kjennetegn som peker i stikk motsatt retning av de forespeilede."