Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Ikke stikk hull på Oljefondet!

Det er ingen ting i dag som gjør at disse begrunnelsene for Oljefondet og handlingsregelen er svekket. Heller tvert imot.

Steinar Juel

Publisert: 4. april 2021

BTs Hans K. Mjelva kommenterer at SVs tidligere stortingsrepresentant Heikki Holmås i en ny bok mener at det er uklokt, dersom handlingsregelen for bruk at penger fra Oljefondet skal hindre klimatiltak. Mjelva nevner flere gode grunner til at handlingsregelen bør ligge fast, men reiser likevel spørsmålet om det ikke bør lages en tilleggsregel hvor miljøtiltak, definert på en eller annen måte, unntas.

Mjelva og Holmås er ikke alene om å antyde eller foreslå at miljøtiltak bør unntas fra handlingsregelen. Mjelva nevner selv SV. Det foreslås også i en rapport som tankesmien Manifest, i samarbeid med Akergruppen, har bestilt fra UCL Institute for Innovation and Public Purpose. Knut Anton Mork, tidligere sjeføkonom i Handelsbanken, antyder i en utredning for Manifest at grønne statlige investeringer bør unntas fra handlingsregelen.

Ellers har vi Senterpartiet, som gjerne vil bruke Oljefondet til ulike «nyttige» innenlandske investeringer. Det er også kommet signaler fra Sylvi Listhaug i Frp om at vi bør se mer fleksibelt på handlingsregelen enn vi har gjort til nå.

Det er ikke første gang unntak fra handlingsregelen er et tema. Sist gang dette kom opp, var da statsministeren for to år siden antydet en ordning hvor erstatninger for fregatter som går kolliderer, og regjeringskvartaler som blir bombet, kunne holdes utenfor handlingsregelen. Ideen ble ganske raskt gravlagt. Det bør også skje med ideene som nå svever rundt.

Etableringen av Oljefondet, og senere handlingsregelen, bygde på mange utredninger og vurderinger, helt tilbake til 1973. I Stortingsmelding 25 (1973–1974) ble det vist hvordan norsk konkurranseutsatt næringsliv ville bli utradert, dersom statens oljeinntekter ble store og fortløpende ble brukt over statsbudsjettet. Nederland gjorde det da de fant gass, og skapte begrepet «hollandsk syke». Det vil si en boom i økonomien, høy lønnsvekst og sterk valuta som raderte ut industrien, og så hard landing med høy arbeidsledighet og reallønnsnedgang da gassressursene var brukt opp.

Oljefondet og handlingsregelen løsrev i stor grad statens løpende inntekter fra oljesektoren, fra bruken. Ved å plassere fondet i utlandet hindret man også stor valutainngang som ville drevet kronekursen veldig mer opp enn det vi i perioder har opplevd. Endelig gjør fondsordningen og handlingsregelen, hvor vi løpende bruker av fondets realavkastning, at også fremtidige generasjoner får glede av inntektene fra olje- og gassressursene som vi som lever i dag, har utvunnet og fortsatt utvinner.

Det er ingen ting i dag som gjør at disse begrunnelsene for Oljefondet og handlingsregelen er svekket. Heller tvert imot. Vi har lagt oss på et utgiftsnivå på statsbudsjettet som selv med noe videre vekst i Oljefondet ikke vil være holdbar over tid. Skulle vi de neste årene stikke hull på fondet, blir det enda verre for dagens unge og barn. Stor bruk av oljepenger vil fortsatt drive opp lønninger og risikerer å gi sterkere valuta, noe som vil svekke industrien. Det er fortsatt mulig for Norge å gjenta de feilene Nederland gjorde, og lage grunnlaget for et nytt begrep, nemlig Norsk syke.

Ropet om unntak fra handlingsregelen har ett formål; at vi i dag skal slippe å prioritere. Unntak vil gjøre at vi som lever nå, slipper å ta kostnadene ved det grønne skiftet; de dyttes 20–30 år og lenger frem i tid. Behovet for det grønne skiftet bunner i at dagens voksne har vært for lite opptatt av å vedlikeholde og ta vare naturen.

Vi har ikke tatt kostnadene ved de skader vi har påført våre omgivelser. Nå som det er åpenbart at «vedlikehold» må til, skal vi fortsatt lure oss unna kostnadene igjen, ved å knuse sparebøssen til våre barn og barnebarn, slik at vi fortsatt skal kunne bruke våre løpende inntekter som før?

Dette må det bestemt sies nei til.

Innlegget er publisert i Bergens Tidende 2.4.2021.

Publisert: 23. november 2022
Handlingsregelen Oljefondet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

regnestykker
Kristin ClemetMathilde Fasting

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
bedrift
Kristin ClemetMathilde Fasting

Skattene for norske, private eiere har økt

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.
FormuesskattSkatt og avgifter
Strømnett og strømpriser
Mats Kirkebirkeland

Å gamble med fellesskapets Energi

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
flytte
Mathilde Fasting

Exitskatt og flytting til Sveits

Det er ikke femårsregelen eller flyttingen til Sveits som er problemet, men snarere rammebetingelser og skatt i Norge.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
paris frankrike
Skjalg Stokke Hougen

Konspiratorisk om Macron

Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo