Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Arbeidsliv

Kunsten å spore av en interessant debatt

Det passer ikke inn i forestillingen til noen sosiologer at norsk arbeiderklasse kan være fornøyd, skriver Lars Kolbeinstveit.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 16. oktober 2020

Det pågår en diskusjon om klasse i Morgenbladet. Gunnar Aakvaag hadde 2. oktober en interessant kommentar om arbeiderklassen. Hovedpoenget til Aakvaag er at en hypotese om at arbeiderklassen er undertrykt ikke stemmer så godt for norske forhold. Likevel avviser han ikke at det finnes ulikhet mellom klasser: «Forskjellene er der, men arbeiderklassen bryr seg ikke. Den er trygg på sin egen livsstil og smak.»

Den norske modellen og arbeiderklassen

Jørn Ljunggren fremstiller det likevel i et polemisk svar 9. oktober, som om Aakvaag glemmer alle problemer knyttet til klasse. En annen lesning av Aakvaag er at han mener at det kan være gode grunner til at norsk arbeiderklasse er ganske fornøyd. Det burde jo være interessant – også for mer venstreorienterte. Økonomisk likhet, omfattende og raus velferdsstat, et regulert og trygt arbeidsmarked med frontfagsmodell og sammenpresset lønnsstruktur, fremheves jo som sentralt for hvorfor Norge er et vellykket samfunn.

Liberalisering og individualisme

Mange er opptatt av at reformer fra 1980-tallet og fremover har ført samfunnet i individualistisk retning og at det norske arbeidsmarkedet har blitt hardere, spesielt for dem med lavere utdanning. Det skal ikke stikkes under stol at vi har utfordringer, men som blant annet min kollega Mats Kirkebirkeland er opptatt av, er det ikke nødvendigvis bare mer og høyere utdanning som vil bedre arbeiderklassens kår.

Uansett er en måte å måle hvorvidt nordmenn har grunn til å være fornøyd på, hvorvidt vi har arbeid. Sammenlignes arbeidsledighetstall mellom europeiske land de siste tiårene kommer Norge meget godt ut. En svært viktig grunn til at vi har klart å holde ledigheten lav er at fagbevegelsen har vært koordinert og samarbeidsvillig. I land med en mindre samarbeidsvillig og mer radikal fagbevegelse har ledigheten vært mye høyere.

Moderate kapitalister og arbeidere

Samarbeidsklimaet mellom arbeid og kapital i Norge bekrefter slik Aakvaags hypotese om at arbeiderklassen i Norge har grunn til å være fornøyd. Aakvaag er inne på noe sentralt fordi lavkulturen til venstre ofte har et annet syn på kapitalisme enn det mer høykulturelle eller radikale sosiologer har. Litt av det samme skriver jeg om i et essay om klassebevissthet på norsk i Minerva. Industriarbeidere tenker at private eiere er bra, men at kapitalen ikke skal få utbytte oss. Derfor må vi stå sammen kollektivt og kjempe for lønn og verdige arbeidsforhold. Begge parter modererer seg: Arbeiderne får god lønn mot at de godtar høye produktivitetskrav for å sikre konkurranseevnen. Denne markedsøkonomiske forståelsen skaper derimot ikke bare en spenning mellom høy og lav på venstresiden. Vi ser også en skjerpet konfliktlinje mellom privat og skjermet offentlig sektor.

På norsk betyr likhet likeverd

Norsk likhet underbygger hypotesen om at arbeiderklassen er fornøyd. Hva vi legger i egalitære verdier kan nok være mye forskjellig, men det er kanskje en misforståelse at nordmenn ikke tåler at noen blir rike fordi vi er så egalitære. Vegard Jarness, fra OsloMet, skriver i siste Minerva et interessant essay om hvordan det å fremstå som elitistisk eller snobbete blir uglesett i Norge. Han viser til forskning som viser at lavere sjikt i klassestrukturen for eksempel mener at «folk som «sitter godt i det», men som likevel viser en «jordnær» side, gjør seg fortjent til aktelse.»

Dette stemmer med Aakvaags poeng om at arbeiderklassen stoler på egen identitet og smak. Nordmenn er som kjent også ganske individualistiske, vi verdsetter uavhengighet sterkt, som Harald Eia har vist oss. Statsindividualisme har svensken Lars Trädgårdh kalt det. Det er altså flere trekk ved det norske samfunnet, både kulturelt og økonomisk, som peker i retning av at arbeidere har gode grunner til å oppleve seg anerkjent.

Det nordmenn ikke tåler er hvis noen prøver å bryte egalitet i betydningen likeverd. Vi forventer og krever at de samme reglene skal gjelde for alle. Den forståelsen av egalitet står heldigvis sterkt i Norge, og det er igjen et tegn på at arbeiderklassen har grunn til å være fornøyd: Likeverd og mulighetslikhet er sentrale norske verdier.

Innlegget var publisert i Minerva 14. oktober 2020.

Publisert: 24. juni 2022
Den nordiske modellen Individualisme Kollektivisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo