Skolepolitikk

skole klasserom
Mats Kirkebirkeland

Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering

Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Autonomi, frihet
Kristin Clemet

Tonje Brenna bidrar ikke til saklig debatt om friskoler

Det virker som venstresiden ser seg tjent med å tilsløre debatten om friskoler.
Skolepolitikk
Lærer som vasker tavle med svamp
Mats Kirkebirkeland

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne

Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.
Norsk politikkSkolepolitikk
Kristin Clemet

Friskoler og privatskoler er ikke det samme

Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

14.000 nye forslag til læreplanen kan gå ut over undervisningen i skolen

Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.
Skolepolitikk
Mats Kirkebirkeland

Partienes syn på skolepolitikk

På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning

publikasjoner

Skoleelev som rekker opp hånden
Mats Kirkebirkeland

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring

Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.
Norsk politikkSkolepolitikk
Lærer som vasker tavle med svamp
Mats Kirkebirkeland

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne

Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.
Norsk politikkSkolepolitikk
Mats Kirkebirkeland

Partienes syn på skolepolitikk

På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Haakon RiekelesMats Kirkebirkeland

Kvalitet og utjevning i Osloskolen

I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristian Tonning Riise

Nr.2 2014: Karakterer på barneskolen

Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mathilde Fasting

Nr. 27 2016: Utdanning og sosial mobilitet

I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning

Mer innen Skolepolitikk

skole lærer
Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Feil på feil om friskoler

«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole klasserom
Mats Kirkebirkeland

Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering

Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper
Kristin Clemet

Bank forvirrer videre om friskoler

I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk
Kristin Clemet

Friskoler og privatskoler er ikke det samme

Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

14.000 nye forslag til læreplanen kan gå ut over undervisningen i skolen

Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.
Skolepolitikk
Mats Kirkebirkeland

Hva er MDGs skolepolitikk?

Miljøpartiet De Grønnes skolepolitikk er overraskende borgerlig. Partiet ligger mye nærmere KrF og Sp enn SV og Ap.
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Feil på feil fra Kaski

Kari Elisabeth Kaski prøver nok en gang å overbevise om at SVs skolepolitikk er den beste. Det er forståelig at hun gjør det i en valgkamp, men det er synd at hun verken greier å forholde seg til det debatten dreier seg om eller å skrive sannferdig om dem hun diskuterer med.
SkolepolitikkUlikhet

Hva kan vi vente oss av skolepolitikken i neste periode? Hva skiller partiene?

Se video fra Civitafrokost og skolepolitisk duell mellom Guri Melby (V) og Torstein Tvedt Solberg (Ap).
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Revolusjon med Rødts skolepolitikk?

"Det er uansett ingen tvil om at Rødt har en svært radikal skolepolitikk – som er godt begrunnet og som delvis har støtte i forskningen, hvis man vurderer hvert forslag for seg. Det innebærer neppe en revolusjon i ordets rette forstand. Men det ville være en skolepolitisk revolusjon."
Skolepolitikk
Kristin ClemetMarius Doksheim

Arbeid og skole er viktigere enn skatt

I valgkampen har mange slått fast at «sosiale forskjeller» er den saken som velgerne syns er aller viktigst. Vi er enige i at sosial utjevning sannsynligvis er en viktig sak for velgerne nå. Men det er ikke sikkert at det er den viktigste saken.
SkolepolitikkUlikhetSkatt og avgifterArbeid og sysselsetting
Mats Kirkebirkeland

Hvilken skolepolitikk vil vi få etter valget?

"Det vil bli betydelige endringer med en rødgrønn regjering, og stø kurs med noen justeringer med de borgerlige", skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted?

Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted? Et karakterbasert system er det som forbereder elevene best på det de har i vente.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Fritt skolevalg: Ikke trylling, men hardt arbeid

"Det er altså hverken sant at «B-skoler» per definisjon er dårlige, at de er dømt til å forbli «B-skoler», eller at de er overlatt til seg selv. Risikoen for at en skole ikke utvikler seg så mye som den kunne gjort, er nok større med et nærskoleprinsipp, der elevene kommer uansett."
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Hva skjer med yrker og utdanning etter koronakrisen?

"Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer."
Høyere utdanningPolitikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting