Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
skole lærer
Private i velferden

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

Kristin Clemet

Publisert: 15. mai 2022

Jeg var utdannings- og forskningsminister i fire år på begynnelsen av 2000-tallet. Nesten all min oppmerksomhet var rettet mot å gjøre den offentlige skolen bedre. Venstresiden hadde over lang tid neglisjert betydningen av at elevene tilegner seg de grunnleggende ferdighetene som skal til for å greie seg i videre utdanning og arbeid.

Resultatet av arbeidet var blant annet reformen Kunnskapsløftet, et enormt etter- og videreutdanningsløft for lærere, etablering av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og, for første gang, innføring av opptakskrav til lærerutdanningen.

Oslo var en av de kommunene som tidlig innførte Kunnskapsløftet, og som fulgte det opp svært systematisk.

«Høyreskolen» i Oslo måtte tåle sterk kritikk fra venstresiden, men i dag foreligger forskning som viser hva som skjedde: Osloskolen gikk fra å prestere under landsgjennomsnittet til å prestere bedre enn snittet. Det gjaldt ikke minst de elevene som hadde de svakeste forutsetningene for å greie seg godt. Osloskolen bidro til sosial utjevning, økt kvalitet og bedre gjennomføring i videregående opplæring. Og elevene i Oslo trivdes like godt som elevene i resten av landet.

Det er ekstremt viktig at vi har en god offentlig skole. Men uansett hvor god den offentlige skolen er, vil det være elever som ikke passer inn i den klassen eller på den skolen de blir tildelt, eller som av ulike grunner ønsker å gå et annet sted. Det har de også rett til, og det er en rett vi bør respektere. I et liberalt demokrati skal det være lov å være og velge annerledes enn majoriteten.

Derfor er det viktig at det er mulig å velge en annen offentlig skole, at offentlige skoler har et variert og delvis ulikt tilbud, at det fins alternative skoler, og at det fins frittstående skoler. Basert på erfaring både fra Norge og andre land, vet vi med sikkerhet at det store flertallet uansett vil velge den offentlige (nær)skolen.

Likevel har venstresiden alltid kjempet mot dette. De vil ikke ha større frihet til å velge mellom offentlige skoler. Tonje Brenna og Ap vil ikke ha fritt skolevalg, hverken i grunnskolen (der vi uansett har rett til å velge nærskolen) eller i videregående skole (der det også heter karakterbasert opptak).

De vil ikke ha et mer variert tilbud i den offentlige skolen. Da Osloskolen ville satse på offentlige «profilskoler», var den rødgrønne regjeringen sterkt imot. De vil ikke ha andre friskoler enn de deres egne barn går på. Steinerskolen går alltid fri, fordi også venstresidens barn går der. Men profilskoler, som den friskolen i havbruksfag som vi nå har i Brønnøysund, skal bli forbudt.

Brenna og Ap har en ekskluderende holdning til fellesskap. Bare de som velger det de syns er best, får være del av fellesskapet. Skolen heter ikke lenger skolen, men «fellesskolen», som om de som velger noe annet, heller ikke er del av fellesskapet. Men det er absurd å hevde at de som går på offentlige skoler i Harstad og på Hovseter, har mer til felles enn de elevene som går på den offentlige skolen og friskolen på Hovseter.

Hun later som friskoleelever stjeler ressurser fra fellesskapet og fra den offentlige skolen, enda hun vet at foreldrene deres har betalt like mye skatt, og at den offentlige skolen får mer per elev enn friskolene får.

Hun har heller ingen dokumentasjon for å hevde at forskjellene i samfunnet øker, fordi noen går på friskoler. Kanskje de, tvert om, blir redusert, fordi noen elever trives og lærer bedre ved å gå på en friskole.

Men hvis hun er redd for økte forskjeller, kan hun enkelt øke tilskuddet til friskolene, for det er politisk bestemt.

Å ha ambisjoner om å gjøre den offentlige skolen til «et naturlig førstevalg for flere» er helt fint.

Men det er ikke naturlig, hvis det er tvang.

Teksten er på trykk i Nordlys 13.5.2022.

Publisert: 13. mai 2022
Friskoler Privatskoler
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

planlegging
Kristin Clemet

Bjerkan i konspiland

Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.
Private i velferdenVelferdstjenester
Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme
kommersielle aktører
Kristin Clemet

Fremtidens velferdssystem

Dersom regjeringen allerede vet at den vil fase ut alle kommersielle tjenestetilbydere, kan den bruke departementet til å finne ut hvordan det bør skje.
VelferdsstatenPrivate i velferden
salg marked penger
Kristin Clemet

Avkommersialisering: Påstanden er konspiratorisk.

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.
VelferdsstatenPrivate i velferden
sykehus dør
Kristin Clemet

Juks igjen, Herning

I Klassekampen 28. februar hevder Linn Herning at jeg har påstått at markedskritikk og faglighet ikke lar seg kombinere. Det har jeg aldri påstått.
Private i velferdenVelferdstjenester
Skole
Kristin Clemet

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?

Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo