Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
skole lærer
Private i velferden

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

Kristin Clemet

Publisert: 15. mai 2022

Jeg var utdannings- og forskningsminister i fire år på begynnelsen av 2000-tallet. Nesten all min oppmerksomhet var rettet mot å gjøre den offentlige skolen bedre. Venstresiden hadde over lang tid neglisjert betydningen av at elevene tilegner seg de grunnleggende ferdighetene som skal til for å greie seg i videre utdanning og arbeid.

Resultatet av arbeidet var blant annet reformen Kunnskapsløftet, et enormt etter- og videreutdanningsløft for lærere, etablering av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og, for første gang, innføring av opptakskrav til lærerutdanningen.

Oslo var en av de kommunene som tidlig innførte Kunnskapsløftet, og som fulgte det opp svært systematisk.

«Høyreskolen» i Oslo måtte tåle sterk kritikk fra venstresiden, men i dag foreligger forskning som viser hva som skjedde: Osloskolen gikk fra å prestere under landsgjennomsnittet til å prestere bedre enn snittet. Det gjaldt ikke minst de elevene som hadde de svakeste forutsetningene for å greie seg godt. Osloskolen bidro til sosial utjevning, økt kvalitet og bedre gjennomføring i videregående opplæring. Og elevene i Oslo trivdes like godt som elevene i resten av landet.

Det er ekstremt viktig at vi har en god offentlig skole. Men uansett hvor god den offentlige skolen er, vil det være elever som ikke passer inn i den klassen eller på den skolen de blir tildelt, eller som av ulike grunner ønsker å gå et annet sted. Det har de også rett til, og det er en rett vi bør respektere. I et liberalt demokrati skal det være lov å være og velge annerledes enn majoriteten.

Derfor er det viktig at det er mulig å velge en annen offentlig skole, at offentlige skoler har et variert og delvis ulikt tilbud, at det fins alternative skoler, og at det fins frittstående skoler. Basert på erfaring både fra Norge og andre land, vet vi med sikkerhet at det store flertallet uansett vil velge den offentlige (nær)skolen.

Likevel har venstresiden alltid kjempet mot dette. De vil ikke ha større frihet til å velge mellom offentlige skoler. Tonje Brenna og Ap vil ikke ha fritt skolevalg, hverken i grunnskolen (der vi uansett har rett til å velge nærskolen) eller i videregående skole (der det også heter karakterbasert opptak).

De vil ikke ha et mer variert tilbud i den offentlige skolen. Da Osloskolen ville satse på offentlige «profilskoler», var den rødgrønne regjeringen sterkt imot. De vil ikke ha andre friskoler enn de deres egne barn går på. Steinerskolen går alltid fri, fordi også venstresidens barn går der. Men profilskoler, som den friskolen i havbruksfag som vi nå har i Brønnøysund, skal bli forbudt.

Brenna og Ap har en ekskluderende holdning til fellesskap. Bare de som velger det de syns er best, får være del av fellesskapet. Skolen heter ikke lenger skolen, men «fellesskolen», som om de som velger noe annet, heller ikke er del av fellesskapet. Men det er absurd å hevde at de som går på offentlige skoler i Harstad og på Hovseter, har mer til felles enn de elevene som går på den offentlige skolen og friskolen på Hovseter.

Hun later som friskoleelever stjeler ressurser fra fellesskapet og fra den offentlige skolen, enda hun vet at foreldrene deres har betalt like mye skatt, og at den offentlige skolen får mer per elev enn friskolene får.

Hun har heller ingen dokumentasjon for å hevde at forskjellene i samfunnet øker, fordi noen går på friskoler. Kanskje de, tvert om, blir redusert, fordi noen elever trives og lærer bedre ved å gå på en friskole.

Men hvis hun er redd for økte forskjeller, kan hun enkelt øke tilskuddet til friskolene, for det er politisk bestemt.

Å ha ambisjoner om å gjøre den offentlige skolen til «et naturlig førstevalg for flere» er helt fint.

Men det er ikke naturlig, hvis det er tvang.

Teksten er på trykk i Nordlys 13.5.2022.

Publisert: 13. mai 2022
Friskoler Privatskoler
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole
Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Aviser, PC, journalistikk, skrive
Skjalg Stokke Hougen

Diskrimineringsrapport om Oslo kommune: Det virker som om mediene ikke leser forskningen de gjengir

Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.
ForskningMedia
folk
Eirik Løkke

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.
ForskningMedia
Kristin Clemet

Kultur for læring i Osloskolen

Søgnen krevde sikkert mye av sine medarbeidere. Men hjertet hennes lå hos elevene, og særlig de elevene som hadde de svakeste forutsetningene for å greie seg godt.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo